far plikter? kan han nekte?

[Anonym bruker]

Far kan vel ikke nekte samvær?

Kan man ikke da ta det via retten og få pålagt samvær? Så lenge det ikke er noen grunn for barnets del at han ikke kan ha samvær (rus eller årsaker til ikke i stand til å ta seg av barnet)... kun en sjalu kone...?

(Han var separert når jeg ble gravid )

 

Har barn fra før han er flott far for...

[Anonym bruker]

Jo, tror han kan nekte samvær. Det betyr at han må betale øverste satsen i barnebidrag. Jo mindre samvær jo mer penger får du. Og om han har 50% samvær så får du ikke noe barnebidrag fra han (så vidt jeg har fått med meg?? Arrester meg om det er feil

[Anonym bruker]

Vil han ikke være sammen med barnet??? Eller der det kona som ikke vil la han være sammen med barnet??

 

Han kan nekte å være sammen med barnet ja- tror jeg.. Man pleier vel å gå rettens vei når begge foreldrene vil være mest mulig sammen med barnet-ettersom jeg har hørt!!

 

Men vil du la barnet ditt være sammen med de- når de ikke vil ha han/hun der??

 

 

[Anonym bruker]

Står jo overalt at barnet har rett på samvær med begge!!!

 

Han er en fantastisk far for de 3 han har, og kommer til å være det for denne og...om han tør eller må...

 

Men kona er ekstremt kontrollerende overfor han....og HUN vil jo ikke at han skal ha kontakt, verken med meg eller barn. Han har annen personlighet og har kontakt med meg når hun ikke er i nærheten.

 

Så jeg vil jo selvfølgelig at han "må" og at det ikke er kona hans som kan velge dette... For han tør jo ikke si imot henne...

 

Trådstarter

[Anonym bruker]

Barnet har rett til samvær med begge foreldre ja- men om far sier fra seg ansvar er vel ikke noe vi får gjort, da må man jo evt gå rettens vei... Du kan jo spørre kona om hun hadde villet at sine barn skulle vokse opp uten pappaen sin? Om hun tenker på det beste for barnet?? Eller seg selv? Håper hun da tenker at hun er veldig egostisk!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

 

[Anonym bruker]

Hun tenker KUN på seg selv, ikke engang på egne barns beste... Hun har delt rykter med barna om at far har hatt en annen dame... og etter 2 timers samtale med meg på tlf her om dagen (med forsøk om å få overtalt meg til abort, og sa mitt barn ikke hadde noen far...) klarte hun å prestere å si at barna han har burde få vite at han har vært utro og løyet slik at de vet de ikke kan stole på han.....

 

Selvfølgelig er jeg klar for å gå rettens vei for at han skal ha samvær... ikke for å påtvinge "oss" han, men fordi jeg er overbevist om at det er det beste for mitt barn og at far vil stortrives med det...

 

By the way: de er fremdeles separert... men han har igjen overlatt livet sitt til henne, utrolig nok! hun har et virkelig sykt jerngrep om han... så de skal prøve å få ting til å fungere (les:han lar henne kontrollere nok...) og da skjønner jeg jo at denne graviditeten er "litt i veien..."

 

Trådstarter

[Anonym bruker]

Hun burde gå i terapi- høres ut som hun er sykelig sjalu!!! Hun kan jo ikke bestemme over ditt barn, hvertfall ikke si til deg at du må ta abort!!! Syk dame!!!!

 

Hun har jo i utgangspunktet ikke noe med denne graviditeten- hun burde bare ønske den nye verdenborgeren velkommen!!! Mener nå jeg!

 

Stå på ditt du- så skal du se det ordner seg!!!

 

Håper ting ordner seg- og at hun tar til vett...

[Anonym bruker]

Nei, du kan ikke påtvinge samvær om far ikke vil.

Og for å slå litt kaldt vann i årene deres: Sett dere inn i konas situasjon, ville dere ønsket et barn velkomment som var resultat av at mannen var utro? Skjerpings. Kjempevanskelig situasjon for henne og, dette.

Slik jeg leser innleggene dine trådstarter virker det heller som om du vil bruke dette barnet for å få bedre grep på mannen...

[Anonym bruker]

hallo?? Det er vel ikke diskusjonen om hvem som skal ha grep om mannen det gjelder, men hva barnet har krav på og godt av? Greit at kona er sjalu, og greit at barnemor er fortvilet, men dere er jo voksne mennseker som alle skal bli nærpersoner til dette barnet... *sukk* Få dere en time på familievernskontoret, ser ut som om situasjonen har gått litt i stå, der kan dere få hjelp gratis. Jeg unner ikke barnet å være hos far om konen skal være stygg mot barnet, kanskje far og barn kan ha samvær alene uten kone? men du har jo ett år på deg da, før det blir snakk om overnatting. Lykke til,håper at barnet får glede av begge sine foreldre!!!

[Anonym bruker]

Tror du har misforstått noe her...

 

Jeg bruker ikke barnet for å få has på han... jeg ble gravid mens vi planla vår fremtid sammen, og han elsket meg over alt på jord... men det var definitivt ikke planlagt og "vi" var ikke der at forholdet vårt var klar for det... Men spist er spist...

 

Jeg har vært i konas situasjon tidl da min mann og jeg hadde et kort brudd og ei frøken ble gravid. Og JA jeg ønsket den nye verdensborgeren velkommen! Ikke lett, nei, men man må jo forholde seg til de situasjoner livet kaster en inn i....

 

Trådstarter

 

[Anonym bruker]

Jeg hører "dere" sier han kan nekte, men hvordan kan han det? Barneloven er da klar??? Og blir vi ikke enige, må han da bli pålagt ved dom??!!?

 

Samvær for den som ikke har den daglige omsorgen

Barnet har rett til samvær med begge foreldre. Alle foreldre som ikke bor sammen med barna sine skal derfor kunne ha samvær med barna sine, så sant de ikke er fradømt dette, og de plikter også etter loven å ta del i omsorgen for barnet.

 

Foreldre står fritt til å bli enige om en omsorgs- og samværsordning som passer for dem og deres barn, uavhengig av det juridiske foreldreansvaret. Foreldre kan avtale så mye eller lite samvær som de selv blir enige om. I noen tilfeller kan det være naturlig å ha samvær sjeldnere, men i lengre tid enn vanlig, f.eks. når foreldrene bor langt fra hverandre eller når den ene jobber skift.

 

Når det gjelder daglige rutiner og annet som angår omsorgen for barnet, bestemmer mor og far hver for seg hvordan barnet skal ha det mens det er sammen med dem.

 

Trådstarter

 

 

[Anonym bruker]

Om faren ikke vil ha noe med barnet eller deg og gjøre. Så kommer du ikke langt der , annet en barnebidrag. Kan ikke påtvinge barnets far samvær.. ikke en gang med dom.

Stiller meg også litt undrene til at du vil sende barnet ditt til en far og evnt hans "kone" som ikke ønsker samvær med dette barnet.

[Anonym bruker]

Det er da merkelig at så mange skyller på ny eller gammel partner for at biofaren til barnet ens ikke vil ha kontakt med barnet. Det er han som er far og har ansvaret. Kan han ikke ha mere empati med eget kjøtt og blod enn sin kvinnelige partner vet jeg ikke helt om jeg ville ha dyttet på så veldig, er ikke noe gøy å være liten tass og totalt uønsket av den en er sendt til. Man kan selvfølgelig ikke fysisk tvinge noen til å stille opp som far. Hvordan skullle i tilfelle det foregått? Da måtte man ha inført en form for dagsbøter for hver gang bf ikke fulgte opp avtaler. Han må alikevel betale, selvfølgelig. Skjønner at du ikke syntes det er noe kos at han ikke vil se det kjæreste du har, men skyld nå ikke på en tredje person.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Han kan nok nekte samvær ja. Det er du som ikke kan nekte ham det hvis han vil ha kontakt med barnet sitt. Så det går ann.. Men han må betale barnebidrag.

[Anonym bruker]

Takk for innspill. Fremdeles synes jeg praksis er utrolig i forhold til lovgivning.

 

Jeg har og kommer selvf aldri til å nekte noen samvær, så fra mitt ståsted er det litt surrealistisk situasjon, men garantert vanskelig for de som føler de må nekte samvær eller de som blir nektet.

 

For meg er det viktig at far og barn får kontakt, og da vet jeg at det ville gått flott mellom dem!

 

Da er det dessverre ingen trøst verken for meg eller mitt barn at han må betale bidrag. Etter innspillene her, var jeg inne å sjekka bidragsveilederen... han tjener en halv mill i året.... men skal betale 1600 kr i mnd... Latterlig!!! Det er billig måte å kjøpe seg fri fra ansvar og forpliktelser på. Burde jo om ikke annet vært såpass at han kjente og dermed huska hver mnd at han hadde enda et barn, så kanskje samvittigheten etter litt hadde laget litt rom for kjærlighet. Nå kan han jo bare glemme hele greia. 1600 kr er jo mindre enn det han bruker på lunsj i løpet av en mnd, og dette er barnet hans!

 

Han kunne beholdt penga sine og heller brukt et par timer et par tre ganger i uka på babyen sin!

 

Trådstarter

 

 

[Ayla73]

Vil han ikke så vil han ikke! Du kan ikke tvinge et barn på han.

Ingen barn vil sannsynligvis ha det godt hos en forelder som ikke ønsker dem.

Denne prosessen må du rett og slett gå gjennom, den tid det tar, for å akseptere det, slik at du kan leve videre, du og ditt barn. Det er vondt, men etter hvert vil du skjønne, og akseptere at et barn har det best hos deg, så lenge far ikke vil ha noe med det å gjøre.

Det kan være barnefar endrer på sin avgjørelse en gang i fremtiden. Hold døren åpen for det.

Du må rett og slett respektere hans avgjørelse.

 

[Tøvsjura *1 stor og 1 liten*]

Joda, du kan sikkert på en dom på at han skal ha samvær. Men vil du virkelig at barnet skal måtte gå gjennom dette og kun se han fordi retten har bestemt det? Nei takke meg til, da hadde jeg heller droppet å hatt samvær! Tenk på hva som er det beste for barnet, ikke hva DU vil!