jeg gruer meg ikke til smertene...

[Anonym bruker]

...men jeg er kjemperedd for revning og klipping! ikke pga at det skal gjøre vondt, men alt som skjer etterpå.. og jeg blir helt kvalm av sånn legegreier.. og høre og kjenne at de klipper meg, får helt brekninger bare jeg tenker på det!

 

det virker som det er mest vanlig å revne.. og hører jo om de som får livet ødelagt pga det.. blir jo helt utafor

 

ser det er mange førstegangsfødende som ikke revner og, men hva hjelper det når folk revner til endetarmen like ofte.. og som resultat at man aldri kan holdep å avføring lenger... blir så redd..

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg kan ikke mye om dette, men det er nok heldigvis sjeldnere at folk revner hele veien, enn at man ikke revner... de fleste revner litt, eller blir klippet litt, så vidt jeg har skjønt, mens noen slipper helt unna, og andre igjen da som du nevner revner veldig.

 

Kan bare råde deg til å snakke med jordmoren din om redselen. For det er ikke moro å være redd for noe....

[Gjest]

Dette har jeg også vært veldig redd for. Men det er ikke de fleste som revner, jeg tror det er ca 3,5% som får alvorlig ruptur. Av disse er det ikke alle som blir analinkontinente heller. I Norge er det høyere antall som revner alvorlig enn i andre nordiske land, men ettersom jeg har forstått det, har man tatt konsekvensene av dette, og jordmødre idag blir fulgt opp med hensyn til om de har mange rifter blant sine fødende. Det er prestisje i å ha få rifter, kunne min jordmor fortelle meg. Nå vet ikke jeg hvor du skal føde, men hør med fødeavdelingen om de har gode rutiner på at alvorlige rupturer blir sydd på operasjonsstua, og ikke på fødestua! Og om disse rutinene følges i praksis! Så må det også sies at det er mange grader av å være analinkontinent. Noen lekker "bare" luft, mens andre lekker løs avføring. De aller aller færreste lekker fast avføring. Håper dette var beroligende . Hvis ikke: Jeg er jo ikke noen ekspert på område, men har vært veldig engstelig selv, og dermed lest mye om dette i medisinsk litteratur, og vært på jordmorsamtale om dette på sykehuset. Det kan anbefales (jordmorsamtale, altså - ikke med. litt. )!! Dermed er dette det bildet jeg har dannet meg.

[Anonym bruker]

tusen takk for svar begge to..

 

det var faktisk betryggende og beroligende å lese. Godt å se at prosenten er så lav..

 

takk igjen, tror jeg skal ta det opp med legen min, og få til en samtale med jordmor :-))