Mødre skaper fødselsangst, dårlig gjort!!!

[MorLykkelig]

Enkelte mødre skulle hatt et skikkelig smekk på fingeren!!

Jeg har en sønn på snart 2 og er nå 11 uker på vei med nestemann. Første gang jeg var gravid var jeg overrasket over hvor mange som nærmest anså det som en konkurranse om hvem som hadde hatt verst fødsel. Hvorfor har enkelte en sånn trang til å skremme andre? Jeg blir så irritert av dette. Vet ikke hvor mange skrekkhistorier jeg fikk høre. Heldigvis lot jeg det ikke påvirke meg. Alle fødsler og alle kvinner er forskjellige, så alle vil ha ulike opplevelser rundt det. Men de aller fleste får jo mer enn 1 barn, så hadde det faktisk vært så inni h*****e fælt som enkelte påstår, så hadde vel ikke så mange fått både nr 2 og nr 3?

Hvorfor kunne man ikke vært mer opptatt av å legge vekt på hvor stolte vi er av å klare det vi klarer, istedet for å lage skremselspropaganda ut av noe som er så flott? Skjønner godt at det finnes folk med fødselsangst jeg, utifra skrekkhistoriene man får servert. Men kan betrygge alle med angst om at vi bor i et land der statistikken så helt klart er på vår side for at alt går bra med både mor og barn. Hadde man bare fått høre om alle solskinnshistoriene istedet, så hadde de vært langt flere enn de negative. En fødsel kan være vond, for all del, men vi kommer oss gjennom det, og vi får flere barn og.

Dette ble kanskje et teit innlegg, men har så vondt av de som er redd for å føde, og er så sinna på de som bygger opp under denne frykten.

[Anonym bruker]

Heelt enig! Har ikke fødselsangst selv, men har vondt av dem som har det og må høre på alle de usannsynlige historiene. Ja det er sikkert ubeskrivelig vondt, men tror neppe ALLE har hatt spesielt vanskelige og kompliserte fødsler-det høres jo slik ut når voksne damer setter i gang.

[Anonym bruker]

Kjenner at jeg blir vanvittig provosert av slike som dere!

 

"Usannsynlige historier" Hva mener du egentlig med det, at de som sier at de har hatt en grusom fødse overdriver eller dikter??

 

Det er slett ikke alle som får 2 og 3 unger (så fremt det ikke er via KS), NETTOPP fordi de har hatt en forferdelig førstegangsfødsel.

Selv opplevde jeg en så grusom fødsel at jeg begynte å strigråte bare jeg hørte ordet fødsel i nesten 1 år etter fødselen.

Alle har ikke uutholdelig vondt og alle har ikke veldig lange fødsler. Alle revner ikke fra "A til Å". Men NOEN av oss har hatt det slik, men slike uttaleser dere kommer med i innleggene deres er å bagatellisere hva en traumatisk fødsel er og kan gjøre med de som opplever det.

 

Jeg leser langt flere solskinnshistorier enn fæle historier - nettopp fordi det er flere av de, heldigvis.

 

Men selv om jeg hadde en grusom fødsel selv, går jeg ikke inn for å skremme førstegangsfødende. Det ser jeg ikke noe poeng i fordi alle fødsler er forskjellige, og det er langt flere som har normale eller fantastiske fødsler enn de som er så uheldige og får forferdelige fødsler.

 

Men å lese at dere har så stygge holdninger og tanker om andre kvinner er utrolig trist.

[MorLykkelig]

Beklager virkelig hvis du oppfatter det som at jeg ser ned på og har stygge holdninger. Det var virkelig IKKE min hensikt.

Det jeg mente var oss damer imellom helt privat. At det sitter 4 damer rundt et bord på en cafè. 3 av de har født tidligere, mens 4.mann er 7 mnd på vei med sitt første barn. De kommer inn på temaet fødsler. I en slik situasjon syns jeg det er veldig trist at man da må bombarderes med grusomme fødselshistorier. Er man ikke redd fra før, blir man det jo da! Og i en slik situasjon er det også vanskeligere å sile ut hvilken info man vil ha eller ei. At folk skriver om sine fødsler her inne er jo helt i orden. De aller fleste er jo flinke til å informere om innholdet i overskriften, og da er det igjen lettere for de med angst å sile ut info de kanskje ikke orker. Skjønner absolutt at folk med tøffe fødsels opplevelser har behov for å få satt ord på det.

Skjønner du litt mer hva jeg mener nå? Jeg vet ikke med andre, men jeg ser absolutt ikke ned på andre kvinner som har født hverken på den ene eller andre måten.

Men jeg husker selv da jeg gikk gravid med førstemann. Jeg hadde 2 mnd til termin, og venninna mi hadde da en veldig tøff fødsel. Hun hadde så klart behov for å snakke med noen om dette, men da hun kontaktet meg, så måtte jeg bare si at jeg ikke orket å høre på. Det ble for mye for meg midt oppi alt. Vi har snakket om det mye i ettertid, og utvekslet erfaringer osv. Men jeg syns bare man skal være skånsomme mot de som faktisk er gravide. Som du også sier, er aller fødsler ulike. Alle må få erfare og oppleve det selv.

[Anonym bruker]

Hvis du leser dette som du har skrevet høyt for deg selv så ser du kanskje at det er å bagatellisere de som har hatt grusomme fødsler:

 

 

"Men de aller fleste får jo mer enn 1 barn, så hadde det faktisk vært så inni h*****e fælt som enkelte påstår, så hadde vel ikke så mange fått både nr 2 og nr 3?

Hvorfor kunne man ikke vært mer opptatt av å legge vekt på hvor stolte vi er av å klare det vi klarer, istedet for å lage skremselspropaganda ut av noe som er så flott?"

 

"En fødsel kan være vond, for all del, men vi kommer oss gjennom det, og vi får flere barn og."

 

 

 

Kommentarer til det du helt konkret har skrevet:

- "Hadde det faktisk vært så inni h****e fælt som enkelte påstår så hadde vel ikke så mange fått både nr 2 og nr 3"

 

(ergo de lyver/overdriver de som sier de har hatt det helt forjævlig)

 

- "Lage skremselspropaganda ut av noe som er så flott".

 

(Flott? Hva er det som er flott med å få underlivet sitt totalt ødelagt, hva er det som er flott med å ha dødsangst under det som alle fremstiller at "skal være så flott"?)

 

-"Vi kommer oss gjennom det, og vi får flere barn og"

( igjen bagatelliserer du hvordan en traumatisk og jævlig fødsel - totalt ulik din egen - kan påvirke en kvinne for resten av livet.

 

 

Selvfølgelig er jeg enig med deg i at det å fortelle en førstegangsfødende som er redd, om ens egen forferdelige fødsel, ikke har noe formål - og ikke er fornuftig.

Men det andre du skriver (det som jeg har uthevet her), synes jeg fremdeles er utrolig stygt og respektløst for de av oss som ikke var like heldig som deg med fødselen vår.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[MorLykkelig]

Men nå bagatelliserer jo du min bakrunn uten å vite noe om den? Jeg har ikke sagt et ord om min egen fødsel jeg.

 

I snitt får Norske kvinner 1,8 barn eller noe. Og på bakgrunn av det mener jeg at mange, og de aller fleste får mer enn et barn. Det er for meg da litt merkelig at mødre med opptil flere barn skal skremme skiten ut av en stakkar som ikke har prøvd dette før. Er du med?

Men det er jo helt tydelig at du har vonde opplevelser rundt dette, siden du føler slik som du gjør rundt det jeg skriver. Og jeg er lei meg for at du har tøffe erfaringer. Unner ingen det. Og jeg mener absolutt ikke å tråkke deg eller andre på tærne. Var det hensikten min, ville jeg skrevet dette på kranglesiden.

Men det jeg mener er at det kommer en tid etter fødselen og. Og heldigvis har mange kvinner evnen til å glemme det aller verste rundt smertene og fødselen, noe som igjen gjør de istand til å gjennomgå et nytt svangerskap uten større dramatikk. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle, men ser ikke vitsen i å sette griller i hodet på folk som ikke har født før. For det er faktisk heller ikke sånn at alle revner, får ødelagte underliv, blir deprimerte og får fødselsangst.

 

Jeg mener absolutt ikke at de som har vonde opplevelser overdriver. Jeg velger å ta de på ordet for det de sier. Men av egen erfaring syns jeg det er fryktelig unødvendig at en førstegangsfødende skal få servert de verste historiene over en kopp kaffe rett før termin.

Skriver folk om sine historier her inne er det noe helt annet. Det har de sin fulle rett til. Men å ha en konkurranse om hvem som har hatt verst fødsel, rett over hodet på en som aldri har født, det syns jeg er direkte slemt. Hun må jo uansett gjennom fødselen, og har ikke grunnlag for å vite hva det går ut på før hun er midt oppi det.

 

(VELDIG SENSITIVE PERSONER TRENGER IKKE LESE VIDERE NÅ. LITT OM EN FØDSEL. IKKE FOR DETALJERT, MEN KANSKJE TØFFT FOR ENKELTE)

 

Og siden du mener jeg har hatt en flott fødsel, så kan jeg jo fortelle deg litt om den. Jeg lå 12 timer med intense rier som varte mellom 60-90 sekunder. Jeg hadde 20-30 sekunders pause mellom riene i alle 12 timene. Sto fast på 5 cm åpning. Ba om epidural fordi jeg var helt utslitt. Følte meg raskt mye bedre og sendte da samboer ut for å få i seg noe mat. 10 minutter etter at han gikk, løp 4 mennesker avgårde med sengen min og meg oppi. Ingen forklarte hva som skjedde før jeg fikk en maske over ansiktet og ble borte. Så våknet jeg igjen og følte meg dårlig. Da kom samboer trillende med sønnen min. Kunne ikke skjønne hvor han kom fra. Det ble haste ks grunnet at sønnen min hadde navlestrengen 3 ganger rundt halsen. Jeg har heldigvis glemt det verste rundt fødselen, men får tett oppfølging denne gangen fordi jeg er redd noe lignende skal skje igjen.

Så jeg føler ikke selv at jeg hadde en fantastisk flott fødsel. Men det ville allikevel ikke falt meg inn å fortelle min historie for å skremme noen. For jeg skal ha barn igjen, og det ligger jo en drivkraft bak dette svangerskapet. Ikke alle er like, så jeg syns bare det er dumt å forberede de uvitende på det aller verste som kan skje.

Heldigvis har ikke jeg noen varige psykiske mèn av min erfaring, og heldigvis er det mange som meg også.

[Anonym bruker]

Jeg beklager at jeg forhåndsdømte deg mtp om du hadde en flott eller fæl fødsel, det hadde jeg ikke nok grunnlag for å gjøre. Grunnen til at jeg gjorde det, var fordi ut i fra det du skrev virket det ikke som at du hadde forståelse for at noen typer fødsler kan ødelegge en kvinne både fysisk og psykisk på lik linje som andre traumatiske opplevelser.

 

Fødselen din hørtes ikke ut som noen fin opplevelse, minner meg litt om min egen bare at min varte i 21 timer og endte med totalruptur i stedet for hasteKS. Men jeg har slitt lenge med å bearbeide det som skjedde, og hovedgrunnen til det er ikke bare de grusomme smertene over så lang tid med korte pauser mellom, men at en av de ørten jordmødrene overkjørte meg totalt og lot meg være alene midt oppi dette helvete fordi hun skjønte ikke hva jeg gikk gjennom (jeg laget ikke en lyd fordi det var for smertefullt, jeg gikk ut av kroppen på en måte). Jeg ble så sviktet som et menneske kan bli på sitt aller mest sårbare.

 

Men hvordan en kvinne reagerer etter en slik fødsel vil nok variere. Hadde jeg hatt din fødsel kan det være jeg ikke hadde fått et slikt traume som jeg sliter meg, og hadde du fått min fødsel kan det være at du hadde slitt med traume. Eller ikke. Det kan en aldri vite, og derfor er det viktig at en behandler hverandre med ydmykhet og respekt

 

Jeg har sikkert misforstått deg litt og hensikten din i førsteinnlegget ditt, og det beklager jeg.

Som sagt er jeg enig i det du skriver ang å skremme førstegangsfødende med fæle fødselshistorier. Og da kanskje spesiellt de kvinnene som har født flere ganger etterpå, siden de har jo da bevisst at det tydeligvis ikke har skremt de bort fra å føde på ny.

[MorLykkelig]

Nå tror jeg vi endelig er på bølgelengde.

Jeg har stor medfølelse for de som har traumer etter en fødsel, og syns det er utrolig leit. Spesielt hvis man ikke får oppfølging etterpå heller.

Jeg tror det hadde vært grusomt for meg å gå gravid nå, og ikke være istand til å glede meg over det.

Syns absolutt det er viktig for noen med dine erfaringer å få gitt uttrykk for det du har vært igjennom. Men for enkelte, og la meg fremheve ENKELTE virker det som det er mer viktig å fremheve hvor grusomt de selv har hatt det, enn å glede seg på vegne av en som skal bli mor for første gang. Ingen kan forutse hvordan en fødsel skal bli, og da er det utrolig trist hvis noen må gå å grue seg i 9 mnd. Det går tross alt greit i de aller fleste tilfeller.

 

Er du forresten gravid nå?

[Anonym bruker]

Nei jeg er ikke gravid, men har gruer meg ikke til å prøve å bli gravid igjen. Jeg skiller veldig mellom graviditet, fødsel og barnet heldigvis

Har gått til samtaler på fødepoliklinikken for å snakke om fødselstraumet, hva som skjedde og hvorfor det skjedde (fødselen min foreløp ikke normalt) og hvordan jeg har hatt det i ettertid.

Hun var veldig frempå for å overtale meg til å føde vaginalt på ny, til tross for de skadene jeg fikk og de psykiske reaksjonene jeg har fått som følge av fødselen min og tiden etterpå (jeg ble ikke trodd, og blant annet fastlegen min bagaltelliserte det jeg sa jeg opplevde).

Men jeg er en person med en sterk psyke og vilje, og jeg ba om samtale med fødselslege som undersøkte meg og var enig i at jeg ikke burde føde vaginalt igjen, hun frarådet det til og med. Så jeg har fått innvilget planlagt KS allerede Det er ikke noe jeg gleder meg til, men det er det beste alternativet for meg.

 

Når jeg snakker med andre gravide er jeg svært forsiktig i forhold til hvordan jeg omtaler fødselen min (så fremt de ikke spør direkte), og jeg pleier å si at ingen vet hvilken fødsel en får så ikke ta sorgene på forskudd. Forbered deg med å lese mye, og få mannen din til å lese også. Hvil mye i forkant, og sørg for mat og drikkeinntak. Ikke spill helt hvis du kjenner at du egentlig ikke orker mer dersom fødselen drar ut i tid. Det får du ingen medalje for, og du kan ende opp med å se tilbake på fødselen din med vonde følelser.

Jeg pleier også å si at de bør heller fokusere på tiden ETTER fødselen, og heller se på selve fødselen som noe de "må" gjennom for å møte barnet sitt (dette gjelder for de som ønsker å føde vaginalt selv, men "bare" gruer seg litt"). At de må være åpne for alt og ikke bestemme seg for noe i forkant som f.eks smertelindring, fødestilling osv.

 

Men det burde vært en større åpenhet blant kvinner og helsepersonell i forhold til fødselstraumer og oppfølging. For det eksisterer så og si ikke. Det har jeg fått smertelig erfare.

 

[MorLykkelig]

Ja, det er klart det er viktig med oppfølging. Skjønner at det kan være fryktelig frustrerende å ha det slik. Kan ikke være moro å være livredd for å føde igjen, samtidig som man sårt ønsker søsken til den man allerede har fått f.eks.

Syns det høres flott ut at du har fått innvilget ks. Min erfaring med ks var ikke så bra. Men det var jo pga måten det skjedde på. Jeg var veldig lei meg for at jeg ikke fikk lagt sønnen min på brystet når han kom til verden. Og da jeg fikk møte han, var han uvel og kvalm siden jeg ble lagt i narkose. Det er litt av grunnen til at jeg får tettere oppfølging nå. Er det noe som etterhvert skulle tyde på at det er fare for nytt ks, går det ihvertfall an å få planlagt et. Det ville blitt en helt annen opplevelse.

Er glad vi ikke er så uenige som det først virket som. Du skrev litt selv om noe jeg også mener. At fødselen tross alt varer veldig kort i forhold til all tiden man får som mor etterpå. Så med tanke på at alle fødsler er ulike, syns jeg det er viktig å fokusere på hvor mye flott det er ved å være mamma også.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Er enig med MorLykkelig her.. Slike historier kan man spare seg for, et er ikke rart at folk blir unødvendig redde før de har opplevd en fødsel selv. Er nok en grunn til at man får fødselsangst av slikt. Selv har jeg ikke angsten, men er selvfølgelig litt redd for hva jeg har i vente..

[MorLykkelig]

*oktober-spira*: Det er det som er fordelen med å være førstegangsfødende. Du aner jo ikke hva du går til, så hvorfor være redd før du kommer så langt? Dette er jo uansett noe du MÅ gjennom, og det kan jo tenkes du får en fin opplevelse. Vondt er det, men er du såpass heldig som meg, så glemmer du fort. Jeg begynte å snakke om barn nr 2 et par dager etter at jeg kom hjem fra sykehuset.

Ønsker deg masse lykke til ihvertfall. Du har virkelig masse å se frem til. Er så moro å være mamma. At det er mulig å bli så glad i noen som man blir i barna sine, er helt overveldende. De betyr absolutt alt når de først kommer inn i livet ditt.

[Anonym bruker]

Er hjertens enig med HI her. Og den anonyme som rakker ned på HI burde skamme seg! Tror du virkelig hun mener at ingen har hatt fæle fødsler? Ja, alle vet at fødsler KAN være traumatisk, men poenget her var vel at man ikke bør bruke gravide venninner som terapeuter og øse ut sine grusomme erfaringer på dem. Dessuten er det helt klart en slags konkurransementalitet-det har vi vel alle hørt og sett- hvem hadde det verst? Da er det helt klart at historiene er USANNSYNLIGE. F eks når 5 kvinner sitter på kafe, er det statistisk veldig usannsynlig at alle har hatt fæle fødsler, men sånn høres det jo ut når konkurransen starter. Nei til fødselsangst! Gå til psykolog i steden dere som har hatt traumatiske fødsler, ikke til deres gravide venninner!

[mor_til_2_84]

AMEN! Du har virkelig fått med deg essensen i det jeg ville få frem!

Hi her, men har byttet nick....

[lismarkajente]

Alle fødsler er ulike...like ulike som vi mødrene.

Da jeg fikk førstemann gikk det som kunne gå galt,galt...Jeg skulle ALDRI få flere...det var i allefall helt sikkert

Så møtte jeg min nå værende samboer og ble gravid.Det var ni mnd hvor alt jeg kunne tenke på var fødselen jeg skulle gjennom.

Men det var ikke noe å grue seg for...jeg fikk verdens beste oppfølging gjennom hele fødselen...

Ja,det ER vondt å føde,men med all den smertelindringen som man kan få på sykehusene i dag,så burde ikke det være noe å være redd for...

Da jeg fikk veslejenta i armene for første gang var jeg så utrolig lykkelig for at jeg valgte å føde henne i stedet for å få keisersnitt..Jeg hadde bevist overfor meg selv at jeg klarte det:-))

Det er viktig å være åpen overfor personellet ang en eventuell fødselsangst...da kan de bedre hjelpe deg med akkurat det DU trenger

 

 

[Adele]

synes "anonym" her tar dette alt for personlig! jeg går ut i fra at det her snakkes om de som med et fåreglis (ja faktisk!) står og forteller førstegangsfødene om alle grusomme detalier. Har man et sterkt behov for å snakke om de traumatiske sidene ved fødselen sin trenger man jo ikke akuratt å plukke ut en førstegangsfødende?

 

Har også inntrykk av at enkelte nesten står og gnir seg i hendene og får en slags tilfredstillelse av å fortelle! Og da har jeg som regel ikke bedt om å få høre det eller stilt noen spørsmål i forkant!

[Anonym bruker]

" (Flott? Hva er det som er flott med å få underlivet sitt totalt ødelagt, hva er det som er flott med å ha dødsangst under det som alle fremstiller at "skal være så flott"?) "

 

NÅ gruer jeg meg!!!!!!!

 

[Spireline]

Man bør kanskje la være å snakke så mye om fødsler om man gruer seg til det selv. Det er sjelden solskinnshistorier som kommer frem når mødre forteller om fødslene sine. Jeg har selv to barn, og venter nå det tredje. Jeg gruer meg selvfølgelig til fødslen, men ikke så ille at jeg ikke vil ha 3 barn. Fødsel nr. 1 var den enkleste for meg, for jeg hadde forberedt meg på det aboslutt verste. Nr. 2 var som en smekk på lanken, jeg skjønte det ikke før jeg stod i midt i det. Følte meg som den dummeste kvinnen i hele verden som hadde glemt hvor vondt det var. Når riene begynner med nr. 3 så kommer jeg vel til å forbanne meg selv for min dumhet nok en gang. Men dette kommer man seg igjennom, så sitter man med et vakkert barn til slutt. De aller fleste fødselene går bra, men man kan ikke gå rundt i 9 mndr og tro at det ikke gjør vondt.

 

[Anonym bruker]

Tror det er veldig få som går rundt i 9 mndr og tro det ikke skal gjør vondt.

Ut ifra det jeg har lest, virker det som at de som beskriver fødselen deres som relativt lett får nesten kjeft av andre som har hatt en vanskelig fødsel. Det virker som det er provoserende for andre å skrive at man har hatt en flott fødsel med lite smerter og null komplikasjoner.

Og de som har hatt en vanskelig fødsel virker veldig påståelig og mener nesten at andres fødselen 'SKAL gjøre vondt for sånn var det for meg'.

Man må tydeligvis være veldig forsiktig med hva man skriver her!!

 

Jeg synes det hadde vært bedre å være litt mer aksepterende overfor andre. En fødsel kan gjør ekstrem vondt, det er ikke tvil om.

Men en fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne.

 

 

Til syvende og sist vi føder om og om igjen, som hun over skrev, man sitter med et vakkert barn til slutt.

[Anonym bruker]

""Det er sjelden solskinnshistorier som kommer frem når mødre forteller om fødslene sine"".

 

Veldig synd det, kanskje fordi man føler at andre blir sur hvis man skriver noe annet!!

[Trollunn]

Veeeldig enig i dette!

 

Poenget ditt er ikke at OM det eksisterer grusomme fødsler elller ikke, men AT KVINNFOLK KAN HOLDE KJEFT OM DISSE TIL ANDRE STAKKARS UNGE JENTER SOM ENDA IKKE HAR FØDT!!!

 

Ble forbanna på jobb til slutt, fordi det aldri er noen som sier noe positivt om det å føde, eller det å ha små-barn i hele tatt. Det er heeeelt forferdelig, travelt og jævlig. SHUT UP!!!!!!

[svirrehodet]

ja takk! gikk inn her for å få noen beroligende ord, ikke solskinnshistorier, bare litt beroligendeord, men ble bare enda mer kava opp enn hva jeg var! så.. nå har jeg lært... jeg gjør ikke det en gang til nei!