æsj.. hvorfor har jeg gledet meg til dette da??

[Megawhat har ♀ + 2 nyankomne]

Endelig spraystart i dag.. begynte syv på morgenen og har sprayet kun to ganger. Allerede er jeg litt urolig inni meg, og SINNSSYKT kvalm.. og det smaker jo dritt.. var jo ikke noe å vente på dette..hehe..

 

Har dere merket bivirkninger til å begynne med og så har det roet seg etterhvert? Kan jo ikke gå rundt og føle meg smårar i tre-fire uker..

[Gjest]

Jeg hadde heldigvis ingen bivirkninger av medisinene. Så får håpe det går over for din del Lykke til

[finetine]

 

Det er litt uvant først og så går det seg til, jeg syns alltid at nesespray har vært litt ekkelt- blæh.............

Håper det bedrer seg etterhvert for deg, du får prøve å visualisere at dette skal jo føre til en baby:o) og da er det verdt det.

 

Lykke til videre!

[kirsty*2barnsmamma]

Ja je fikk bivirkninger første dagen jeg :-) De varte hele første spray-uken, andre uken var jeg mye bedre, hadde nesten ingen. Så fikk jeg masse på puregon...

[Linemor m/ twins 2007 og 2010]

he he, måtte le, for jeg hadde det på akkurat samme måte Men det gav seg etter første uka. Jeg har spraya i 2 uker nå, og nå har jeg ingen bivirkninger, bortsett fra noen vanvittige hetetokter som kommer og går. Nå vet jeg hvordan mamma har det om dagen

 

Tror nok at kroppen trenger litt tid til å bli vant til disse hormonene som fører oss inn i en kunstig overgangsalder. Før det braker løs med sprøytene som setter oss i en form for pupertet. Stakkars Linemormannen

[MK73]

Men i alle dager - er det noen av oss som har gledet seg til selve behandlingen??? :-) I så fall blir jeg aldri så lite sjokkert, for det gjorde i alle fall ikke jeg..

 

Det vi gleder oss til er vel å få hjelp, å komme igang, å komme et steg nærmere en graviditet og kanskje et barn, å få mer håp etc etc..?

 

Det er i alle fall de tingene som har gledet meg - behandlingen er bare et nødvendig onde som må til for å komme nærmere målet.

 

..og om du skulle ha bivirkninger gjennom hele prosessen, og føle deg "smårar" i 3-4 uker - vet du hva, det klarer du helt fint - fordi det er et steg på veien mot målet! Du lider deg gjennom, og gjør det du kan av tilpasninger og tenker at det er en begrenset periode og du tenker på målet!! ..og trenger du trøst, hjelp, støtte, erfaringsutveksling eller bare å få det verste UT, så er det mange av oss her som har gått gjennom akkurat det samme og erfart mye av det samme som deg :-)

 

Lykke til!