Problemer med Svigermor....flere??

[Anonym bruker]

Hei,

Jeg har en spansk svigermor og det er ikke alltid like lett når men ikke har samme kulturbakgrunn, og nå under graviditeten går jeg på veggen noen ganger!

Hun og mannen har tilbyd seg å kjøpe enten sengen eller vognen til oss, og det er jo selvsagt veldig hyggelig, og vi har bestemt at det er greiest med sengen, vognen vil jeg orden med selv;-) Jeg bad de på norsk lunsj til 17.mai og benyttet anledningen til å vise en seng jeg synes er fin og som vi har vært og sett på. Komentaren hennes er da at hun ikke liker at den har sprinkler på sideveggene... Datteren og jeg sier jo da at det har jo alle , men nei, det kan hun ikke forstå, for hun har sett senger uten sprinkler, ref. reisesenger..! jaja, så sier hun at de kan jo brekke beina dersom de kommer mellom sprinklene og de kan jo falle ut (ramle over kanten) og fremstiller dermed denne sprinkelsengen nærmest som et våpen mot det kjære barnet vårt!

 

Er det meningen at man da bare skal svelge unna og ikke si noe? Jeg er jo ikke sånn så jeg forklarer jo at man har beskyttelsesvegger på den øvre delen, babyen kommer mest sannsynlig til å sove i disse soveposene så bena er beskyttet og dersom han, når han er så stor, faller ut, vel da har han lært at det gjør litt vondt å kaste seg ut fra sengen ;-) Men det er jo ehlt normalt, unger beveger seg jo!

 

Men nei, ifølge min kjære svigermor skal man ALLTID være tilstede og alltid passe på småkrypene sine, for det gjorde hun! Er nok redd for at jeg aldri kommer til å bli bra nok, jeg som stjal den flotteste sønnen hennes (hun har 2 og han på 40 år andre bor fortsatt hjemme (hurra for Spania)) Dersom hun skal krangle og legge seg oppi alt nå (klager også f,eks på at jeg bruker for stramme klær, det gjorde de ikke da hun var gravid for 30-40 år siden. Jeg bruker H&M mammakolleksjon..) hvordan skal det da bli når nurket mitt kommer? Hun kommer jo til å stresse meg med vaskingen av klær og barn, amming; hvor ofte og hvor lenge, ja, stort sett hva hun ikke har opplevd eller gjort på samme måten selv.

 

Jeg vet det ikke er noen enkle løsninger og at mange sikkert har det likt, men det er så slitsomt. Ender jo bare opp med at jeg har dårlig samvittighet fordi jeg ikke har interesse av å treffe dem. Ja, de kommer jo heldigvis ikke til oss uten å være bedt, men det vil jo ikke fortsette når babyen kommer, og det er greit. Men de synes jo at vi bor så langt unna, det tar jo hele 10 min i bil...men ettersom de må ta buss eller metro så er det jo kjempelangt!

 

Masse klaging, og det finnes sikkert værre men føler jeg kommer til å eksplodere en dag....

[Makko med to små gutter]

Hehe hørest nesten ut som min mor dette... . _jeg kan heller la svigemor flytte inn på gjesterommet et år, enn å ha mamma der i 3 uker...

 

-Hun har alltid en fin kommentar alt fra at klærne mine er for trange (siden jeg ikke er noen sylfide skal jeg tydeligvis kle meg i telt), at jeg tilbringer for lite tid sammen med sambo'ern (han er det FRYKTELIG SYND på!) til at bikkja mi røyter SÅ forferdelig! Hun er ikke av typen som spør om det passer å komme på besøk (vi bor 50mil unna), men erklærer at de kommer.... -Hun setter seg selv i sentrum og verden bør helst snurre rundt henne. Det tok meg faktisk 5år å få henne til å ikke røyke inne når jeg var på besøk, selvom jeg er allergisk mot røyk. -Det gikk så langt som at jeg sa klart fra lillejulaften at hvis hun hadde tenkt til å fortsette å røyke inne, måtte jeg desverre bare dra hjem igjen, siden jeg ikke aktet å blir sjuk eller pøse på med kortison medisiner for å overleve i huset sammen med henne. -Stakkars pappa'n min er også allergisk, men det spiller vist ingen rolle :-(

 

Når hun var her sist ville hun ha med med ut å se på baby utstyr for å se hva jeg likte som hun sa. Fant en utedress som jeg synes var dritkul, men nei noe slikt kunne jeg ikke like nei....

 

Som samboer'n min (som er et veldig fornuftig vesen) sier, enten må du godta at hun er sånn, eller så må du ta opp kampen på måten hun oppfører seg i fht meg. Det siste vil garantert ende opp i tårer og et sant helvete for alle rundt henne. Jeg har bare innsett at jeg får holde ut. Og ja hun har blitt 10ganger verre etter at jeg ble gravid!

 

Min overlevelses strategi:

- Har bare lært meg å ignorere alle kommentarer, og ikke la ting gå inn på meg (og ja det har tatt tid!). Når mamma slenger en kommentar på at buksa mi f.eks. er for liten, svarer jeg bare tørt at jeg liker buksa akuratt slik den er (eller bare går).

- Jeg unngår enhver situasjon der vi faktisk skal handle noe i en butikk og muligens kan trenge noe hjelp, hun er av den typen som kan stille seg opp midt i butikken og rope "unnskyld er det mulig å få litt hjelp her!", sniker i kassa køen med største selvfølglighet og kjefter på kassa"damene"....

- Tar bevist IKKE telefonen hver gang hun ringer, selvom det kan reslutere at hun ringer 5ganger samme kveld fordi hun blir SÅ bekymret

- Gidder ikke å delta i alle diskusjoner som hun tar opp, - noen ganger svarer jeg bare med korte ja-ha svar (selvom det gjør henne sur)

- Svarer alltid kort på "følelses tema", mamma elsker å snakke om følelser, noe jeg synes kan være ganske så pinlig enkelte ganger, derfor prøver jeg å unngå alle slike situasjoner...

[Høygravid i sommer!]

Huff, føler med deg. Er ikkje lett å ta imot alt slik. Er nok ekstra vanskelig når det gjrlder svigermor. Jeg er nok litt heldig der. Har en svigermor som ikke liker å blande seg inn. Men det kan jo bli spennende å se når hennes første barnebarn er kommet til verden og ho skal være på besøk en stund. (Ho bor på en annen kant av landet). Eg sliter nok heller med en mor som har en tendens til å si akkuratt det hun mener og sier det der og da. Får andre (spesielt meg) til å føle at det hun mener er rett og ikke jeg. Har prøvd å forklare at det er greit å si hva en mener men at ho kan tenke over måten ho sier det på. Har meninger om alt fra oppussing til mat vi spiser. Jeg og min bror har nok lært å overse det meste, men vi har hver vår samboer som reagerer mer og mer. Jeg er nok litt redd for att det kommer en oppvask snart. Men den tror jeg faktisk vi trenger og kommer til å være god for oss alle i lengden. Men det er nok pyton når det står på. Jeg og hun har ganske lik smak, men ikke på alt. Det er nok litt vanskelig å forstå siden jeg er datteren. Svigerdatteren har helt annen smak på det meste og det er nok veldig frustrerende for henne.

Viss jeg skal prøve å gi ett råd så er det å forklar oppvekst forskjller og at du har med deg dine vaner og verdier fra din oppdragelse og at din mann har det svigermor har lært han og at dere må sette dette sammen selv. Har prøvd å forklare min mor at hennes svigerdatter er nok oppdratt litt anderledes en oss og dermed er vi forskjellige. Viktigste er at de har det bra i lag. Det ser ut som det siger inn litt etter litt

[Anonym bruker]

Jeg syns både vondt å godt om min svigermor, Noen dager står piggene mine rett ut, det følger ei veldig lang historie med hvorfor jeg syns hun er slitsom.

Men når jeg fikk nr 1 så lærte jeg veldig fort at det å sitte på pinne å være selskapsdame når det måtte passe henne å komme på besøk, DET kom ikke på tale. SÅ jeg låste ytterdøra, tok kun viktige telefoner å SOV... Hun(dem -svigers) bor rett ved siden av oss, og hun er helt grusom til å legge seg oppi andre sine saker og ting.Hun var helt OK og holdt seg unna å tråkka ikke ned døren helt til hun fikk slag, så ble det bare krøll i sikringsboxn. Hun mangler deler på tale og forståelsesentret og det er veldig tungt å "føre en samtale" med henne. Å hun skjønner ikkje fare heller, som da hun prøvde å gi dattra mi mary lane cookis i en alder av 4 mnd... eller da hun skulle kose å m babyen (kinn mot kinn)MENS hun satt med håret fullt av hårfarge. hun kan og finne på å stå på balkongen hennes å rope "kom" "kom" til 4 åringen..nå går hovedveien i mellom husene å en 4 år skjønner ikke ennå at en bil i 60-80 km/t er farlig.. Men så er det ikke sikkert at min svigermor mener "kom" men "hei".å hvordan kan ungen vite det??.SELFØLGELIG er dette uforskyldt og jeg virker kanskje litt rå /brutal/urettferdig, men det må kun oppleves for å kunne skjønne mitt "problem". Jeg bruker ikke henne til barnavakt, å det får hun bare finne seg i... Ungen forstår ikke hva hun sier og vise verca.Å jeg SKAL vite hva som er blitt spist, hva dem har gjort osv i løpet av dagen og det kan ikke hun fortelle.. Så jeg bruker kun min mor som barnevakt.

Min mor kan og gå meg på nervene, som da hun presterte å komme med en krem for hemorider(!) og sa at DET trengt jeg.

Jeg ba henne bruke det sjøl, for jeg trengte det da gud ikke.... he he he

Nei, det er ikke bare mannfolka som sliter med svigerforeldre...