Gravid igjen... blannede følelser...

[Anonym bruker]

Jeg hadde en MA 28. februar. Jeg var fire måneder på vei og tok det veldig tungt lenge. Kunne nesten ikke vente med å bli gravid igjen... Stresset veldig med det. Da det hadde gått tre fire uker etter MA'n så følte jeg ikke det samme stresset lenger etter å bli gravid. Jeg ønsket og ønsker fortsatt å bli gravid igjen og få et barn til, men jeg kjente mer og mer at jeg vil ha en liten pause fra å gå gravid og kanskje vente et halvt år. Jeg forstår at for dere som prøver å bli gravide igjen kansskje synes jeg høres helt gal ut. Og utakknemlig... Og det kan det hende at jeg synes selv om bare noe uker.

Men det har seg slik at nå er jeg nettopp blitt gravid igjen. Jeg ønsker barnet... Men jeg kunne tenkt meg å vente litt til. Kan liksom ikke ta abort heller for så å forsøke igjen om noen måneder.

Jeg vet dette høres fryktelig egoistisk ut og lite voksent, men jeg kunne tenke meg å ha sommeren fri til å nyte alkohol og tenke på meg selv før jeg går gravid igjen. Jeg synes det er kjempeflott å gå gravid og koser meg med å gå med gravid mage. Men det er de få gangene jeg kunne tenke meg å være med på en fest. Har også nettopp begynt i ny jobb.

 

Jeg har ikke fortalt min samboer enda at jeg er gravid. Føler at han også vil vente en liten stund til.¨

 

Føler meg forferdelig med disse tankene. Jeg burde jo selvfølgelig være hoppende glad. Men skulle bare hatt noen måneder.

 

Noen andre som har følt det slik?

 

Jeg vet at man aldri kan planlegge en graviditet 100% og få alt til å klaffe med jobb og alt annet som skal skje i livet. Men jeg føler meg bare ikke klar for det tredje barnet enda, som selvfølgelig er veldig ønsket.

 

Jeg forstår at noen sikkert blir provosert av mine følelser og mener at jeg burde være glad over å bli gravid så fort igjen etter en MA.

 

 

 

[Anonym bruker]

Den som er med på leken får tåle steken.

 

Jeg kan sikkert komme på tusen gode grunner til å ta abort, men synes det er litt drøyt å plutselig ombestemme seg når du har fått det som det vil når det gjelder å bli gravid. Når du med viten og vilje har gått inn for dette, så synes jeg du bør stå for det. Man velger altså ikke festing en sommer fremfor en planlagt baby.

 

Dette er sterke ord fra meg som stort sett er veldig liberal når det kommer til abort.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Gi deg selv tid til å bearbeide denne nye følelsen;) Klart det er et sjokk. Man får alltid et sjokk når man finner ut at man er gravid! Spesielt etter en opplevelse som du har hatt.. Det er masse tanker i omløp. Ta noen dager og evnt uker å tenke på så går det hele seg til. Virker for meg som du bare forsvarer deg selv etter den triste MAen i februar. Les igjennom innlegget ditt. Tenk på noe annet noen dager og ta tiden til hjelp.

 

Naturen mener du er klar for å få et barn igjen. Og det er mange som må vente lenge på denne dagen. Hvis du skulle ta en abort tror jeg nok du kommer til å kjenne anger ganske fort, for det virker jo som barn er i tankene dine. Og man får alltids en sommer med alkohol igjen;) Barn i magen derimot er det ikke alltid at man får tilbake sjansen for å få...

 

Les innlegget ditt igjen om et par dager. La tankene gro på deg, og luft det med mannen din når du selv er klar for det. Denne tiden kommer ikke tilbake, men vil av seg selv roe seg ned om du gir den sjansen!

 

Masse lykke til. Kanskje du også sitter der med en kjempestor mage og er sprekkeklar om 7-8 mnd slik som jeg er! Nå er det HELT naturlig å få barn, da jeg ble gravid var jeg regelrett i sjokk.. Ikke planlagt denne spiren nei! Men så koselig det skal bli å få en liten baby nå!!!!!

[Anonym bruker]

HEi dere!

Takk for svar. Jeg forstår godt hva dere skriver. Og jeg forstår anonym det du skriver. Det er jo selvfølgelig det jeg også tenker selv. Mine to første barn var velsig ønsket men ikke veldig planlagt. Men da jeg de gangene fant ut at jeg var gravid så tenkte jeg overhodet ikke på abort.

Alt kjennes så anderledes nå. Litt at samboer har sagt en stund at han vil vente. Og så skal jeg jobbe i 1. klasset til høsten og kjenner veldig på ansvaret der.

Jeg vet at om bare noen uker så er jeg kjempeklar og fornøyd med å være graivd.

Jeg tror at det som plager meg mest er at jeg har vært i en ny jobb i et år nå. Jeg ble gravid liker etter at jeg begynte der. Var en del sykmeldt. Så kom aborten. Jeg har vært svært lite sosial på jobben og har ikke fått noe særlig tid og mulighet til å bli kjent med de andre. Nesten følt meg litt ensom.

Snart skal vi ha sommeravlutning. Alle snakker mye om den hvor gøy de alltid har det da. Jeg har gledet meg til å være med på den... Selvfølgelig kan jeg være med selv om jeg er gravid... Det var bare det at jeg kunne ønske at jeg ble gravid først om et par måneder...

Jeg vet at dette høres helt villt ut. Men det er så godt å få ut tankene mine her. Dette tør jeg jo ikke si til noen. Jeg kommer sikkert til å fortelle at jeg tenkte slik og tror jeg vil bli møtt med forståelse for det. Men jeg forstår at man ikke tar abort for å vente litt.

 

Og så er jeg veldig spent på hva samboeren minvil si. Vil jo at han skal bli hoppende glad og støtte meg.... Har lyst ti lå vente sen stund før ejg forteller det.. Han reiser på jobb i morgen og blir borte en uke. Vet ikke som jeg skal si sdet før han drar. Jeg er 5+1 nå...

 

[Anonym bruker]

Mannen min sier at han hadde blitt rasende på meg hadde jeg holdt noe slikt for han så lenge, det er ett tillits brudd.

Håper du får positive følelser etterhvert, jeg har troen på at du psykisk stenger ute denne graviditeten fordi du er redd for å glede deg og så miste enda engang.

Tenk så deilig det blir neste sommer med en baby som ikke er nyfødt.Baby på sommeren er kjedelig ikke får en bade eller noe pga renselsen...Mye bedre å få tiligere og ha større baby på sommeren.

Lykke til videre.

[Anonym bruker]

Sorry.. hadde du vært 14-15 hadde jeg kanskje kjøpt argumentene dine... Men å ta abort fordi du har lyst til å drikke på sommeravslutning på jobb, for å så bli gravid om et par mnd????

[Anonym bruker]

Som jeg skrev over så forstår jeg at mange blir provosert av tankene mine. Tror også at jeg nevnte noe om at dette er mest for å få ut mine tanker og følelser.

Det handler heller ikke om å drikke på sommerfesten. Men en stor kontekst som ikke kommer frem i dette forumet. Jeg ønsker heller ikke legge frem alt.

Og til deg som sa at samboeren din hadde blitt så fornermet om han ikke fikk vite det med en gang; Jeg tok test for to dager siden. Samboeren min kom hjem fra jobb i går,han jobber turnus klangt borte. Jeg ville ikke fortelle han det på telefon. Da var det veldig godt å dele tankene mine som dukker opp med en gang jeg tok testen her. Jeg ville vente med å fortelle den store nyheten til vi satt sammen alene. Det gjorde vi ved midagen i dag. Han begynte nesten å gårte. Det var fantastisk.

Så takk til alle som kom med gode svar. Godt å slippe å gå med alt inni meg disse to døgnene.... Men å kunne bruke dette forumet.

[Anonym bruker]

Så bra! Det hørtes rørende ut!

[Anonym bruker]

Jeg støtter ikke jenta som har lyst å ta abort, når det egentlig var ønsket, men hallo, dere er så fordomsfulle...

Jeg har tenkt så mange rare, til tider SYKE tanker, ikke minst drømt mye rart...

Jeg har jo fra dag en bestemt meg for å ha bebien min <3...

men jeg skjønner henne litt når hun skriver dette, for det kan være noe man tenker dær å da, men at man ikke helt mener det slik det ble sagt.

 

Jeg har heldigvis mange venner jeg har delt alle de rare syke tankene mine med som forstår, at dette er rett å slett hormoner som snakker litt for seg....

for det om man sier noe, behøver det ikke bety at man mener det....

 

det kan egentlig bli sagt mere eller mindre for å høre om man er rar som tenker sånn... jeg må si det at jeg har aldrig tenkt så mye rart som jeg gjør nå når jeg er gravid, ikke minst sagt mye rart som jeg ikke helt har tenkt meg om når jeg har sagt....

Nei takk å pris for at det finnes folk som forstår å har hatt samme symptomer som meg, med hormoner som raser runt u kroppen, som gjør deg fort, sentimental, sint, egoistisk osv. Jeg finner meg selv også ofte litt svak...

det vil si.. jeg kan sette meg ned å grine fordi jeg tror at jeg kommer til å ødelegge livet mitt... men hallo når jeg tenke til bake på det må jeg le fordi jeg vet at det er ingenting som er mere fantastisk enn å få et barn......

så la folk få lov å prate, ha sine meninger, så lenge dem er ærlige med seg selv, å siden du er nok sterk å svare på disse innleggene

virker det som du angrer på det du har skrevet.... kanskje sagt dette i en sånn hormon bombe situasjon... hehe

men jeg kjenner jo ikke deg, å sjeg vet jo ikke om det er det, men jeg bare mener at jeg skjønner folk tenker mye rart i denne tiden