En av disse dagene...

[gima]

God kveld jenter

 

I dag har jeg det trått. Jeg har hatt 2 Sa på 3 mnd og har vel egentlig ikke hatt noen skikkelig reaksjon. Har vært så opptatt av å bare begynne prøvingen med en gang og få i gang utredning. Er 18 dager siden siste SA.

 

Nå har jeg fått en infeksjon i huden som gjør meg så sårbar. Jeg er fysisk nedkjørt- sliten og slapp. Alt blir jo mye verre da, følelser blir forsterket.

 

I tillegg så har jeg fått vite at 3 venninner er gravide i dag. Jeg ser struttende mager i sommer tunikaer hvorhen jeg snur meg, eller jeg ser par med barnevogn... Hallo- jeg må jo ikke være så smålig og sjalu! Men, i dag har jeg ikke kontroll. I morgen skal jeg også treffe et vennepar som venter sitt første barn og vi skulle hatt hatt termin omtrent samtidig. De vet ingenting, men jeg sliter.

 

Jeg vet ikke om jeg spør dere om noe her, men jeg måtte bare få det ut. Sambo er ikke helt forståelsesfull (kan kanskje ikke vente det?). Han sier at jeg tenker for negativt og destruktivt og spør hva vi kan gjøre med det... Vi kan jo ikke gjøre noe, det er det som er så j....lig. Men jeg må få lov til å reagere litt og må få lov til å kjenne på de følelsene jeg har. Han er blitt utskjemt med at jeg normalt sett er så sterk tror jeg... Ikke vant med at jeg bryter sammen.

 

Noen andre som sliter eller er jeg helt veik?

[Mamma for 3<3]

Hei! Forstår hvordan du føler det. Det skal neimen ikke være enkelt bestandig. synd at det må være slik noen ganger. Jeg har aldri opplevd noe så vondt som deg å miste. Jeg har aldri klart å bli gravid, har prøvd siden oktober 06,og det tærer på psyken det oxo. Føler jeg har prøvd alt, og håper (igjen) at det skal funke denne pp. Det er jo så sårende å se gravide og barnevogner overalt.Ikke at jeg ikke unner andre det, men blir så missunnelig, skulle gjerne opplevd det samme. Det er helt lov å reagere når man har opplevd det du har, men prøv å tenk positivt, det kunne alltids vært enda verre. Du kan jo ihvertfall bli gravid:) Og det klaffer nok til slutt! Lykke til

[gima]

Føler meg som ei kjerring når jeg ser at dere har prøvd i 20 pp. DET må være slitsomt. Jeg beundrer deg for positiviteten!

 

Vi har bare prøvd i 6 mnd, men jeg har hatt 3 SA i mitt liv og har ingen barn. Begynner jo å lure på hva som er galt.

 

Jeg føler meg lite verdt som kvinne i dag. Kan ikke gi sambo det han ønsker så sterkt. Det går nok over til i morgen- kjenner allerede at jeg er bedre. Godt å få det ut.

 

Jeg håper at det ordner seg for deg! Virkelig- selv om jeg høres ut som ei forferdelig egoistisk dame. Krysser fingrene for deg.

[soleia]

heisan!

Kjenner meg godt att i det du fortel! Streva ca eit år før eg klarte å bli gravid første gang, og har nettopp mista for 3. gang. Synes eg ser gravide magar og barnevogner over alt! Ikkje det at ein ikkje kan glede seg over andre, men det gjer vondt når ein stadig mislykkast sjølv. Må jo vere temmelig tøft å ha så mange rundt deg som ventar. Du hadde jo tenkt at du skulle få vere blandt dei du og.

Synes ikkje du skal ha dårlig samvit for dette, det ville vore rart om du ikkje hadde slike følelsar! Så eg synes samb din er litt urimelig, akkurat på dette punktet. Men trur ikkje mennene våre heilt kan setje seg inn i kor oppteken ein vert av dette, og kor mislykka ein kan føle seg når ein ikkje "får det til" Det er jo ikkje akkurat vår feil heller at det går gale!

Ynskjer deke lykke til begge to!

 

 

[hannetroll]

Du er ikke helt veik! Reaksjonene dine er helt naturlige - selv om dere "bare" har 6 pp bak dere. Det er vondt å miste i SA, selv om det er tidlig i svangerskapet. Jeg hadde en SA for godt og vel et år siden (da var jeg blitt gravid etter 5pp), og syns det er fryktelig trist å være sammen med venner som har fått barn omtrent samtidig som jeg skulle hatt termin i fjor vinter.

 

Nå er vi snart ferdig med utredning og skal til første IVF-samtale på tirsdag. Men, så sitter jeg her og lurer på om jeg kan ha blitt gravid på egenhånd... Er to dager på overtid, uten tegn til mens, og kan vanligvis stille klokka etter syklusen min. Ingen utslag på gravi-test, men håper stiger etter hvert som tiden går og mensen fortsatt uteblir... Sambo er veldig nervøs for å bli skuffet, og jeg føler nesten at jeg tar dette bedre enn ham akkurat nå.

 

Hm, det jeg vel ville si til deg er at vi reagerer så forskjellig i denne prosessen. Nye sider ved personligheten kommer frem, og mange får uventede reaksjoner som vi ikke kan kontrollere. Reaksjonene til din samboer er jo veldig rasjonelle - kanskje det er hans måte å takle dette på. Det er sikkert ikke lett for ham heller, særlig når han ser hvor hardt det går inn på deg. Kanskje han forsøker å veie opp ved å være den nøkterne motpart? Det er vanskelig å si at noen reaksjoner er mer "normale" eller "bedre" enn andre.

 

Håper dere finner ut av ting etter hvert - det er veldig godt å komme i gang med utredning selv om det er myyyye venting i prosessen :-)

 

Lykke til!

[Dodlimammatil2]

Hei!

Vet du, det er derfor det er så fint å være i dette forumet, vi kan få ut alle de tankene vi sitter inne med, i stedet for å gnage på dem hjemme/alene. Jeg synes ikke du er veik i det hele tatt, jeg kan tenke meg at det er ganske slitende og trist å miste. Jeg håper det ordner seg for deg, det er mange som mister men som til slutt klarer å få barn :-) feks mistet min mor 3 ganger men så fikk hun plutselig to friske unger

[gima]

Tusen takk for forståelsen! Dere er herlige.

 

Soleia- huff 3 ganger... Håper at det ordner seg for dere snart!

 

Krusemynthe- Håper at du er gravid! Hadde jo vært herlig. Sååå kjekt om du holder meg oppdatert. Spennede.

 

Min sambo er fantastisk. Etter episoden på fredag har alt bare vært fryd og gammen. Jeg tror at du har rett i at han prøver å være den stødige, rolige motparten som ser ting rasjonelt.

 

Dodli- 32 pp?! Håper vireklig at spiren sitter snart. Takk for oppmuntrende ord mtp din mor. Det viser jo at det går an!

 

Ha en flott kveld og takk igjen for forståelsen.