Alt det som ikke ble..

[Lillegull,2 på jorden,1 engel]

Nå er det litt over året siden Mikael ble født, og jeg har fått en ny baby i hus. Året som har gått har vært helt jævlig, og jeg har sørget over gutten jeg fikk som var så syk at han ikke klarte mer enn 2,5 mnd her på jorden.. Sorgen har hittil hovedsaklig dreid seg om det vi faktisk opplevde med Mikael, sjokket ved å få en slik beskjed om babyen i magen, uvirkeligheten ved å føde en gutt vi visste skulle dø, engstelsen hver eneste dag og uvissheten om hvor lenge han ville leve, og til sist det å sitte i flere dager og vente på det siste åndedraget. Sorgen har dreid seg om minnene, om det som var..

 

Nå har den tatt en ny retning. Jeg sørger fortsatt over det som var, men enda mer over det som ikke ble. Mikael skulle vært 1 år nå. Kanskje hadde han lært seg og gå? Jeg fikk et lite glimt i går kveld da jeg satt på senga vår og ga lillesøster mat. Jeg så for meg Mikael komme småtrippende inn i rommet fra gangen utafor (sånn som storebror gjør hver morgen). Et lite sekund kjente jeg lykken og stoltheten over gutten min, før det altoppetende svarte hullet tok over igjen. Jeg vil aldri få se han trippe rundt slik. Alt det som ikke ble, det er det jeg må leve med. Alt det som skulle vært, det har blitt mye vondere enn alt det som var.

 

Lillesøster viser meg nå hvordan det er å ha en frisk unge. Jeg er mamma med hele meg, i alle situasjoner. Det viktigste av alt er at jeg er mamma til 3! Han som ikke er her tar like mye energi av meg som de andre to. Av og til mer. Og når storebror sier han vil treffe Mikael og leke med han, da renner det over. Han er en veldig omsorgsfull gutt, og hans sårhet over det som ikke ble er nesten for mye å bære for et mammahjerte.

 

______________________________

 

 

[Anonym bruker]

Du fikk meg til å gråte... Livet er ikke alltid rettferdig, men det er godt du har flere å trøste deg med, selv om savnet etter den du ikke får se vokse opp aldri forsvinner.

 

Sender deg en stor klem.

[Lucie*OgGuttaBoys*]

Tårene renner over her hos meg...

Husker jeg så dere på Levanger, jeg gikk der med en frisk gutt i armene, visste hvem dere var..

Når den triste meldinga i avisen stod, var det bilde av vår gutt rett under..

Så urettferdig livet er, det skulle ikke vært lov..

Sørger med deg..

 

Klem...

[linn23]

trist og lese om historien din. jeg fødte min lille dødfødte emilie i uke 30. februar 2007. jeg ble gravid igjen i juli og har nå fått ei nydelig datter. svangerskapet har rett og slett vært en utfordring for alle i nærmeste omkrets, jeg har vært mye redd, har vært mye nattebesøk på sykehuset pga angst. nå er jeg glad det er over men nå er det andre utfordringer som kommer. som f.eks hvordan skal jeg klare og fortelle den nye om at hu har ei søster som desverre ikke fikk oppleve verden.

[Gjest]

Jeg hører ikke til her inne på denne siden, men kikker av og til innom, for jeg syns at jeg lærer så mye av dere og av deres historier. Føler veldig med dere alle sammen, som er englemamma`er. Kan umulig forestille meg hvordan deres smerte er, men gråter for dere likevel, for sånn er jeg bare.

 

Lillegull, såg for ikke så lenge siden at dere endelig har fått deres lille jente, og ble så trist da jeg leste fødselsannonsen, og det sto " og storebror Mikael i himmelen. "

Det var så trist, at Mikael ikke fikk være der sammen med dere, men samtidig så fint at dere ikke har " glemt " han, at han også fikk bli nevnt. For han er like mye med dere, og han er like mye storebror han også. Han er der sammen med dere hver eneste dag, og passer på lillesøster.