er så bekymret og redd

[Anonym bruker]

Det har vært en berg -og dalbane uten sidestykke med barnefar. Kommunikasjonen vår har stoppet helt opp. Alt blir misforstått, alt blir tatt opp i verste mening, Jeg er redd samarbeidet med denne mannen kan bli særdeles vanskelig når barnet kommer. Og jeg er fryktelig redd! Det kjennes bare helt utrolig vanskelig. Han sier ting som sårer meg, er manipulerende, men ser det ikke selv. Aldri har jeg vært ute for en så ustabil fyr. Og det gjør meg redd. Redd for hvordan det vil bli når barnet kommer, for hvor mye han vil kreve ift omsorgen av barnet og hvordan samarbeidet vårt kan bli. Jeg kjenner en så utrolig sterk morskjærlighet til det lille som vokser i magen min, og jeg er så lei meg for at situasjonen rundt er slik den er. Tar meg i å synes synd på den lille som skal komme til verden i en slik håpløs situasjon. Grusomt!!! Det er overhodet ikke slik jeg så for meg at det skulle være når jeg ble mamma for første gang.

 

Det som er verst, er at jeg er redd for hvordan jeg alt nå påvirker barnet mitt. Jeg sover dårlig, spiser dårlig, er konstant stresset og veldig mye lei meg og fortvilet. Det kan umulig være bra for den lille! Og jeg prøver å finne fristeder, være "tanketom" og ikke bekymre meg. I blant klarer jeg å glede meg, men mesteparten av tida er det kun fortvilelse. Jeg vet snart ikke min arme råd.

 

nedtrykt hilsen fra bekymret førstegangsfødende snart alenemor