Jeg hadde angst for å føde...

[Deidei]

Min fødsel må jeg nesten ta etter som jeg husker. Det er nå 4 uker siden, og det dukker opp litt etter litt.. Ingen skumle ting skjedde. Jeg hadde kjempeangst for å føde "normalt". Første barnet fikk jeg for 11 år siden. Hun ble tatt med KS i uke 36 siden jeg hadde utviklet svangerskapsforgiftning. Dette svangerskapet ble jeg fulgt opp nøye av fastlege, jordmor og sykehus. Hadde fått 4 UL for å sjekke veksten på gutten som lå i magen. Det viste et vekstavvik på +36% i uke 36.. så angsten min ble værre og værre. Ved siste ul viste vekten 4200gr.. og så skulle han jo ligge 1 mnd til i magen. Jeg hadde nå fått virkelig angst. Det var 9 dager forskjell på mensterminen og UL terminen. Vi hadde selv stor tro på mensterminen (som var 9 dager før.). Sykehuset sa at jeg ikke skulle trenge å gå lenger enn til ulterminen siden barnet var stort.

 

Sambo og jeg hadde en koselig lørdagskveld med film og god mat. Det hadde ikke vært noen tegn til fødsel i det hele tatt så jeg hadde slått meg til ro med at det skjedde nok ikke noe før den 29 til ulterminen.. Skulle jammen ikke forundre meg at jeg gikk over også... Når klokka ble 01 gikk vi å la oss.. koste oss litt og så sovnet sambo. Jeg lå å følte jeg måtte på do hele tiden. Kl 01.30 gikk jeg på do... følte jeg tisset og tisset og ikke klarte å kontrollere det. Tok litt tid før jeg skjønte at det var vannet som gikk.. gradvis.Satte på meg bind for nå rant det litt hele tiden..(Hadde mensterminen på søndag den 20). Gikk inn på soverommet å vekket sambo og sa at jeg trodde vannet gikk... Han sa bare:"hmmmmm..." og la seg ned igjen. Jeg gikk ned i 1 etg for å ringe føden.. Fikk beskjed om å komme inn med èn gang siden jeg hadde risikosvangerskap og bodde 6 mil unna sykehuset og hadde ikke født normalt før.. Noe vi hadde avtalt med sykehuset. Følte jeg ville prøve det denne gangen og kanskje komme meg raskere.... Jordmor sa "kjør pent, men ikke stress...".. Neivel, tenkte jeg å gikk opp til sambo som da satt helt i ørska i senga og lurte på om han drømte at jeg hadde sagt at vannet hadde gått.. Neida, sa jeg... Nå skal vi pakke og dra til sykehuset.. Joda, sambo fikk på seg klærne han.. og gikk ut i bilen å satte seg for å vente på meg. Jeg måtte le litt for han var helt rar.. Jeg tok meg en dusj, pakket bagen og ryddet litt hjemme før jeg kastet ut kattene. Sambo var litt stresset nå mens han satt ute i bilen.... Så oppdaget vi at bilen ikke hadde bensin.. så vi måtte fylle. Vi reiste innom bensinstasjonen for å fylle.. da satte riene i gang. Da var kl 04.. (2,5 time etter at vannet gikk). De var ikke vonde selvom de kom med 5 min mellomrom, men varte bare i 30 sek.. så det gikk helt fint å kjøre de 6 milene til sykehuset.. Satt bare å telte minutter og rier. Pustet meg lett igjennom disse.. Kom på mottagelsen på sykehuset rundt kl 05.30.. og traff ei kjempekoselig jordmor. Ble lagt inn på føden for det var ingen rom ledig ennå.. fikk ctg registrering, og jordmor fikk sjekket bindet mitt om det var fostervann som kom.. joda, vannet hadde gått det og fødsel var igang. Jordmor sa vi kunne bare bli på fødestua.. men hun ville ikke sjekke åpning siden vannet hadde gått pga infeksjonsfaren.. Sambo og jeg rigget oss til i fødesenga begge to. Tenkte vi skulle få noen timer med søvn.. og det gjorde vi.. Kl 8 kom ei ny jordmor inn.. Fikk i oss litt frokost.. Riene var ikke ille ennå. Husker jeg tenkte at "hvis dette er rier så går dette helt fint". Jeg hadde jo greid å sove med riene. Etter frokosten så ville jordmor sjekke meg.. men hun kom ikke helt til å fikk ikke sjekket.. Litt nederlag for meg for jeg visste ikke hvor langt i fødselsforløpet jeg var. Dagen gikk mens vi lå på fødestua.. Jeg strikket litt mens sambo prøvde å sove mer. Jordmor var innom titt og stadig.. Prøvde å sjekke åpning igjen rundt kl 14, men kom fortsatt ikke til. Hadde ikke lange nok fingre fikk jeg høre.. Syns det var litt komisk jeg da.. Hittils hadde jeg ikke noe smertestillende. Vaktskifte igjen og ny jordmor kom inn.. Kanskje hun hadde lengre fingre så jeg fikk vite hvor mye åpning jeg hadde.. Riene hadde begynt å ta seg opp i styrke. Kom med 4 min mellomrom nå og varte i 40 sek... Nå måtte jeg puste meg igjennom. Joda, jordmor kom til hun.. Hadde igjen "kant" som hun sa, men bare 3 cm åpning så hun dro litt i den... Herregud, tenkte jeg.. Da har jeg kjempelang tid igjen da jo... begynte å bli litt frustrert.. Sa tidlig at jeg ville ha epidural når tiden var inne.. etter litt om og men fikk de sjekket ryggen min pga tattoo, og det var greit med epidural... hurra ropte jeg da.. Men jeg måtte vente litt til.....Og tida gikk fort..

 

Når klokka nærmet seg 17 ble riene vondere og vondere.. nå ville jeg ha epidural.. men hadde bare 3 cm ennå. Fikk tilbud om badekar.. og takket ja. Lå der i kanskje 15 min før riene ble så vonde at jeg ikke greide å ligge rolig.. så jeg sto opp..Riene var 3 min mellom og varte i 1 min nå. Sambo sto ved min side hele veien.. litt fortvilet pga smertene jeg gikk igjennom.. Når jeg kom meg i senga igjen så var riene så ille at jeg slet meg igjennom.. Klarte ikke slappe av mellom riene.. så jeg skulle få lystgass for å konsentrere meg om pustingen.. men det luktet så vondt og jeg ble kvalm, så jeg ga opp den.. Nå begynte jeg å gråte.. smertene var vonde og jeg var dødssliten siden jeg ikke hadde sovet siden natt til lørdag, og nå var på søndagskvelden... Jordmor skulle sjekke åpning igjen for hun skulle bestille epidural til meg uansett åpning...Hun sjekket meg og tittet på meg med et smil.. nå er det jammen 8 cm her... Jeg tittet på klokka.. den var over 19... Jeg begynte å se slutten nå.. Da droppet vi epiduralen for den kunne drøye riene. Men jeg fikk nåla i armen og drypp ble satt.. og så fikk jeg en halv sprøyte med noe morfingreier.. har ikke peiling på hva for nå var jeg sliten og frustrert og hadde det vondt. Jordmor satte inn et drypp med noe som kunne hjelpe meg med riene så jeg fikk "gode" rier til å presse... Nå kom angsten min. Hadde lest så mye om å bæsje på seg under pressing og kom på at jeg ikke hadde hatt tid til å ta klyster.. Herregud, jeg kom til å gjøre på meg jo.. noe så flaut.. men jeg hadde ikke tid til mer nå..

Jordmor holdt seg i rommet hos oss nå.. Satte sambo på en stol ved siden av meg. Jeg hadde gitt han instrukser om å holde seg i hodehøyden min.. Han fikk ikke se "der nede".. hehe..

 

Plutselig fikk jeg trang til å presse.. ropte til jordmor at NÅ måtte jeg presse.. og fikk beskjed om at "hvis jeg følte for det så var det bare å presse...". Hadde nå full åpning, men en liten kant igjen... men presset som en gal... Alle tankene om en stor baby, bærsjing og smerter var borte. Jeg fokuserte bare på å presse det jeg kunne i riene.... Husker nå ikke hvor mange pressrier jeg måtte ha. Men skal si jeg presset.. og ja, jeg bæsjet på meg, men det tok jordmor diskret vekk uten å se på meg eller si noe.. så jeg slappet faktisk helt av og lot ting bare gå. Når jordmor sa at nå kommer hodet så fikk sambo tilbud om å titte.. Jeg bare så på han og sa han fikk gjøre som han ville.. og han tittet.. og tårene kom... Han er lyshåret fikk jeg høre..

På nest siste pressrie så satte jordmor ei sprøyte så jeg ikke skulle kjenne såå smerter når hodet kom. Hun prøvde å tøye meg med å holde igjen gutten.. Neste press så skal jeg klippe litt sa hun.. Ikke faen sa jeg og trykket på.. og jordmor måtte kaste saksa fra seg og ta imot gutten som kom ut i rakettfart... hehe.. Jeg skulle ikke klippes nei.

Jeg fikk en stor gutt på magen med helt lyst hår.. Tårene trillet hos meg og pappan.. (dette var hans første barn).Han fikk klippe navlestrengen. Jordmor tittet på oss og smilte. Jeg hadde litt dårlig samvittighet for at jeg underveis hadde frest til henne.. men hun så ut til å takle det helt fint. Sambo og jeg gråt og gråt og tittet på nurket vårt. Simon kom 20 april på mensterminen kl 20.06. Han var 4240gr og 53 cm lang..Fikk et rift og måtte sy ett sting, men det ble ingen klipping.. noe jeg var glad for når jeg vet utfallet. Jeg var veldig stolt av meg selv som greide dette uten smertestillende (vel, annet enn ei halv sprøyte med ett eller annet i...). Hadde 3 dager på sykehuset (2 dager i familierom, noe vi begge satte pris på).

 

Nå er vi hjemme med en gutt på 4 uker og veier 5 kg.. Han er snill og god. Vi koser oss veldig nå.