Tror alle her inne at å få barn etter uke 30 betyr "null problemer"?

[Anonym bruker]

Skriver ikke dette innlegget for å skremme eller provosere noen, men blir litt betenkt over mange av innleggene her inne. Flere steder er det skrevet at å få barn født etter uke 30, er ensbetydende med ingen komplikasjoner. Det er så feil, så feil...

Jeg òg vet at for de aller fleste(!) så er det ingen fare å bli født etter uke 34, men før det er de fleste leger bekymret for å sette i gang en fødsel. Noen ganger er det snakk om mors eller barnets liv, og da har de selvfølgelig ingen valg! Men kan de drøye så gjør de det...

Jeg var svært syk under forrige svangerskap, men legene ville ikke ta ks på meg før jeg var langt nok ut i svangerskapet til å eliminere flest risikoer for komplikasjoner. Gullet vårt ble født i 35. uke, og hadde t.o.m fått lungemodningssprøyte. Likevel var h*n veldig syk, og lå på intensiven i 3 uker. H*n ville ikke ta til seg mat, og sluttet å puste flere ganger. Lå med pustemaskin i en uke, og oksygen etter det. Sliter fortsatt med store motoriske vansker, og trenger fysioterapi mange ganger i uka. Premature har økt fare for hjerne- og hjernehinneblødning, og det fikk h*n også. Lungene har utviklet astma pga den tøffe starten, og h*n må ha medisiner flere ganger i døgnet. Immunforsvaret fungerer ikke som det skal, så vi kan ikke være i nærheten av syke folk, eller noen som har vært syke de siste 2 ukene. Alt av leker o.l. må desinfiseres, og alle klær må vaskes på 60 grader - med spesielt vaskemiddel fordi huden ikke tåler parfyme. H*n var treg med å spise, og etter 3 uker kom all maten opp igjen: "Reflux"! Muskulaturen mellom spiserør og magesekk fungerer ikke normalt, og melkespruten sto rett ut i 4 mnd. Flere ganger sluttet h*n å puste etter at vi kom hjem, og vi har vært ut og inn av sykehus. Våkenetter for å se om barnet ditt puster, og for å gi medisiner, er noe helt annet enn amming på natta... Det har vært mange tøffe stunder, men likevel er det ingen som kan smelte mamma mer en vårt lille gull når h*n smiler og ler

 

En venninne sa til meg: "Du burde holdt foredrag for alle de som røyker og tror at det er peanuts å "bare få et prematurt barn". Så tøff er jeg ikke, men jeg kan skrive mine erfaringer til dere her inne istedet

[Kristi*trebarnsmor*]

Jeg har ingen erfaring med premature barn, men har også reagert veldig på alle de som sier "bare du kommer over uk 30 går alt bra! Da er det ikke noe problem lenger..." Dette vet jeg ikke stemmer. Nå har jo du fått erfare mange alvorlige komplikasjoner (og det høres veldig slitsomt og tøft ut!) men bare det å få en baby som er liten og slapp og ikke vil ta til seg mat på vanlig måte skal ikke bagatelliseres det heller...!

[Anonym bruker]

skriver under på denne ja!! jeg har selv h*n som er født i uke 32 og alle sa til meg at jaja, det er ikke så ille, dette skal gå bra du har jo kommet over uke 30. Jeg blir så sinna, vi holdt på og miste vår lille engel. Men heldigvis så gikk det bra! Men h*n sliter forsatt og vi er inn og ut av sykehuset.

[Anonym bruker]

Har selv fått begge mine prematurt. Første i uke 32 og andre i uke 35, og ingen av dem har hatt noen skader som kan merkes nå. Men vi så jo en del tilfeller på sykhuset, da vi bodde der en måned med den første. Så vi føler oss veldig heldige og takknemlige som fikk fortidligfødt barn, som ikke har hatt mye problemer.

 

Men det er ikke en selvfølge selvom de er født etter uke 30.

[2 søte prinsesser]

Jenta mi kom i uke 35+0. Hun var heldigvis veldig frisk og det eneste vi slet med de første 5-6 dagene var at hun ikke ville ta melk av meg. Men hun tok villig av kopp. Men jeg så tilfeller på nyfødtintensiven som gjorde at jeg følte meg veldig taknemlig ja. Og noen små som var født til termin hadde store problemer!

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Det er ikke sånn at alle tror det er problemfritt, det er nok heller det at man trøster seg med at det er ganske store sjanser for at det skal gå bra etter uke 30. Man må jo ha noen milepeler om man vet man kommer til å føde tidlig. Selv kom jenta mi i slutten av uke 32, men legene hadde håpet det skulle drøye til uke 34. Det eneste hun trengte var cpap det første døgnet og mat i sonde til hun ville ta selv. Etter to uker kom vi hjem. Vet jo selvfølgelig at det kan kommer problemer senere også, men vi er veldig takknemlige. Som x-mas baby2008 sier, det var flere på intensiven som var født senere som hadde større problemer.

[Junipusen]

henger meg på det med at man har milipæler ja. fikk besked at vi helst skulle prøve å drøye ting til i uke 35. siden barnet har det best i magen osv, men hun kom i uke 30 og det har, gudsjelov, gått kjempebra. Med tanke på båre risiko og sjansespill er det jo ikke å legge sjul på at legene senker skuldrene langt mer om det er snakk om fra uke 30 kontra opptil uke 28. den siste tiden i svangerskapet er jo barnet omtrent ferdig utviklet, og det er nok der det kritiske punktet ligger.

 

Men man skal jo ikke glemme at alt er individuelt. ikke alle har like sterke gener. utganspunkt eller har hatt opptimale vekstforhold gjennom svangerskapet. Så resultatene blir forskjellig uansett.

[Liagora med 2 jenter]

Problemfritt er det ikke å føde før 35 uker, men er du kommet til uke 30+ så minsker risikoen for hjerneblødninger og andre mer alvorlige komplikasjoner. Skjønner godt den milepælen å komme seg over 30 ukers stadiet jeg!

 

Man kan jo også få komplikasjoner etter 40 fullgåtte uker..

[Nina_J]

Nei, vet det ikke er problemfritt, men sjansen for å overleve øker for hver dag som går etter 24 uker. Det er jo ingen ønskesituasjon å måtte føde prematurt, jeg har selv født i uke 23, og skulle ønske jeg hadde kommet meg så langt som uke 30, eller bare uke 26 for den del, for da hadde faktisk barnet vårt hatt en ørliten sjanse.

 

Komplikasjoner kan man oppleve med et fullbårent barn også. Man er sårbare hele svangerskapet, og tiden etter også.

Det tror jeg er noe de fleste vet.

[Hurra133]

Dette var interessante innlegg å lese, selv om jeg må si jeg ble litt svett.. Jeg er gravid, nå nesten fullgåtte 33 uker (i morgen), og har nettopp fått vite at gutten vår er for liten av vekst (beregnet til ca 1500g), sannsynligvis pga plassering av navlestrengen på kanten av morkaken + litt dårlig blodtilførsel fra meg til livmoren. Jeg har ikke svangerskapsforgiftning, og er ikke syk på noen måte, men pga denne morkakesituasjonen må han høyst sannsynlig ut før termin. De følger med hver uke. Såvidt jeg forstår, er det nesten umulig for dem å si hvor snart situasjonen for barnet der inne blir uholdbart, så han kan sikkert måtte forløses om alt fra en uke til en måned. De har sett på ultralyden at han ligger og gjør pustebevegelser og beveger seg ellers mye, så jeg hadde liksom fått inntrykk av at dette skal gå bra. Nå ble jeg litt mer svett her.. Dere som hadde så mange komplikasjoner: Den ene av dere hadde svangerskapsforgiftning, hva var grunnen for den andre? Du sa du var syk under svangerskapet?

[Sauen Shaun]

Vil ikke si at det er problemfritt å føde etter uke 30, men sjansene for at det går bra er jo utrolig mye større.

 

Og til Paaseliten: Vet ikke om du har født enda, men fødte selv en gutt i uke 34 pga dårlig blodtilførsel i navelstrengen. Dette gikk veldig bra. Han var 1585 gram og veldig frisk. Lå en uke i kuvøse og 1 mnd på sykehus. Han er idag snart 5 år og frisk som en fisk. Så dette tror jeg nok kommer til å gå bra. Ikke la deg skremme. De passer på babyen din og tar han ikke ut før det er bedre for han på utsiden enn på innsiden.

[Hurra133]

Takk for betryggende svar. Har ikke født ennå, nei. Han sparker fremdeles som en villmann, og jeg skal inn igjen til UL på torsdag. Får håpe han holder seg der en stund til. Er i uke 34 nå. Godt å høre at gutten din er frisk og fin!

[Hurra133]

Forresten (til Venter spent på nr 3), da du fødte gutten din i uke 34, ble han forløst med keisersnitt?

[Sauen Shaun]

Jeg ble forsøkt satt igang, men gutten reagerte litt dårlig på riene jeg fikk, derfor ble han forløst med keisersnitt:)

 

Du må fortelle hvordan det går framover da Paaseliten og lykke til:)

 

[alleminesmå]

Hei!

 

Det er ikke problemfritt etter uke 30. Har barn født i uke 28 og i 30 + noen dager.

 

Og det barnet som er født i uke 30 hadde mange komplikasjoner. Blødninger i magen, infeksjoner både her og der, vanskelig med vektoppgang. Mye oksygen. Livstruende i flere uker.

nå er han 1 1/2 år og fortsatt er han ikke bra. Aner ikke hvor mange ganger vi har vært på sykehus i løpet av dette året, men det er snakk om minst 2 ganger pr.mnd. Han har spisevegring, får infeksjoner hele tiden og blodprosenten vil ikke opp.

 

Han er selvfølgelig skjønnheten selv, men har en usikker fremtid. Legene tar prøve etter prøve for å finne årsaken.

 

Klem til deg..

 

https://lagring.online.no/sections/competition/view.php?id=13&sortby=votes#3590

[Anonym bruker]

Eg har ingen erfaring med premature, og håper eg slepp å erfare det og

 

Men, vil berre sei at mykje av det du beskriv her, kan barnet få sjølv om det er født til termin. Min mellomste vart født dagen før termin. Ho har astma som måtte medisineres døgnet rundt frå baby til 6 års alder, hadde sprutoppkast dei første 6 mnd, hadde pustestopp fleire gonger. Hadde spiseproblemer, reflux, dårlig immmunforsvar, alvorlig atopisk eksem, 3 operasjoner og me var inn og ut av sjukehus i 5 år.

 

Har intet poeng med innlegget, men ville berre sei at dei problemene barnet ditt fekk, kunne oppstått uansett.

[Mamma`n til Will& Ailo]

Hei.

Jeg er ganske skremt av at man ikke får nok info om sen skadene man kan få av og være fortidlig født.Og leger som sier at risikoen for skader er liten .

Fordi det er veldig stor risiko for og få hjerneskader,synstap,hørselstap,asma osv når man er fortidlig født.

De nesten alle barn som er født mellom uke 25 og 33 får senskader og mange av disse skadene blir ikke oppdaget før skolealder .

 

Jeg er selv født 3 mnd fortidlig og ble både blind og døv på høyre side ,fikk tilbake synet når jeg var 12 år.Det ble ikke oppdaget før jeg var 7 år.

Når jeg var 11 år ble det oppdaget at jeg hadde noe som ligner Cerebral Parese .Jeg har vært igjenom 12 utredinger for at de skal prøve å finne ut hva det er og det eneste de kan si er at det er pga at jeg var prematur og det de nermeste en diagnose de kommer er CP ,men at det ikke er det...Jeg har hatt det kjempe tøft på skolen pga de skadene jeg har og de har ikke blitt tatt på alvor.

 

Så vær så snill dere som har prematur barn :følg de opp nøye og vær obs på at skadene kan være ganske usylige og først dukke opp senere ,når de blir større.Det er først nå legene har bygynne å forske på sen skader som voksene prematurbarn har fått ..

 

Lykke til til dere alle...

[MammaTilSebastian]

Hei!

Søsteren min fødte en jente natt till torsdag. 9 uker for tidlig. Jenta hennes var mye større enn legene hadde trodd hun skulle være. 2234g veide lille prinsessa. Hun pustet selv da hun kom ut, men måtte legges i respirator pga at lungene ikke var helt modne, og pga at hu trengte smertestillende. Var full i blåmerker da hun kom ut! I går sa de at det såg litt lysere ut. Men nå i dag prøvde de å koble henne fra respiratoren, men måtte koble henne til igjen I tillegg til dette så har de funnet en liten hjerneskade

Dette er noe av det tøffeste jeg noen gang har vært med på!

Og jeg er jo selv gravid(20 uker på vei) og proppfull i hormoner så tårene bare triller. (det gjør det nok hos alle i familien).

Oppi alt dette så glemmer jeg helt å tenke på meg selv. Tenker bare på søsteren min, svogeren min og deres alldeles nydelige lille datter.

Jeg håper bare så inderlig at alt skal gå bra!

Håper på det beste, men forbereder meg på det verste!

[Anonym bruker]

jeg har et barn som er født i uke 36. dagen etter fødsel oppdaget de at h*n hadde hjernehinne betennelse og blodforgiftning m/ blødninger i høyre og venstre hjernekammer.H*n er i dag skolebarn og fungerer veldig fint men har sine vansker pga en veldig tøff start på livet. Men for all del det kunne vært mye værre og vi er utrolig stolte av barnet vårt. Syntes det er fint at dette kommer opp og i lyset for veldig mange tror at bare vi kommer over uke 30 er alt rosenrødt for alle. Slik er det dessverre ikke.

[Anonym bruker]

Barnet mitt kom i uke 33 uten noen komplikasjoner og det er jeg overlykkelig for!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig glad for at de sier at å bli født etter uke 30 er forholdsvis problemfritt. Jeg ligger nemlig på sykehus og skal antagelig føde barnet mitt neste uke, i uke 33. Selvsagt håper jeg at det tar lengre tid, men poenget er vel at babyer kan være syke likevel. Jeg tror ikke folk prøver å bagatellisere det dere har vært igjennom ved å si at det oftest går bra, men for meg som uansett får et prematurt barn i nærmeste fremtid, er det viktig å fokusere på det positive. At det som regel går bra. Vi er forberedt på at det kanskje ikke gjør det, men jeg tror ikke det er positivt for barnet mitt at jeg bare tenker på det som kan skje om det går galt.

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om jeg ser noe positivt med dette innlegget, annet enn at du skremmer mødre som aller helst bør holde nervene og blodtrykket under kontroll. Det å tenke positivt er godt for hele kroppen, det er jeg overbevist om. De utfordringene som kommer må en ta uansett.

[Anonym bruker]

Jeg ble innlagt i uke 28 med rier, og ble satt på riehemmende medisiner. Legene sa da at så lenge jeg kom til uke 30 så var det bra! Jeg vet jo selvfølgelig at å føde 10 uker før termin ikke er ønskelig, men når en ikke har noe valg så må en prøve å tenke positivt... jeg tror vi alle er like redde for babyene, enten de blir født i uke 24 eller 40... komplikasjoner skjer uansett for noen, men vi må tenke positivt for å holde motet oppe...

[Anonym bruker]

jeg blir egentlig litt forbanna på dette innlegget, hva skal det være godt for egentlig? jeg er selv ikke i noen risiko for prematur fødsel, men jeg tenker på de som er det,,, de trenger ikke et sånt innlegg, de trenger oppmuntring!!!

[Anonym bruker]

jeg fødte en gutt i uke 36, han var stor for alderen men det var ikke nødvendigvis noe pluss ble jeg fortalt. Han hadde en tøff start og vi lå noen uker på sjukehus. Nå er han skolegutt men har store lærevansker...vi har vært på en del utredninger. Men har foreløpig ikke noe konkret å forholde oss til. Jeg ønsker ikke å skape noen unødig bekymring, men det finnes barn som sliter selv om de tross alt har ligget forholdsvis lenge i mors mage.