Får ikkje utskrapning

[soleia]

Har akkurat kome heim etter UL kontroll der det viste seg at spiren hadde slutta å vekse for 2 veker sidan, etter 8 veker. (var no akkurat 10 veker på veg) Fekk beskjed om at dei var slutta å ta utskraping, og at det beste var at det kom på naturleg vis. Skal no altså gå og vente på at eg skal starte å blø. Synes dette er veldig frustrerande, for det kan vel enno gå ei stund før det kjem? Har vanl vis kraftige menstruasjonar, og denne kjem til å bli verre, fekk skriv og beskjed om å kontakte sjukehuset om det vart for ille, så då kan eg jo ikkje gå på jobb når det skjer heller.

Ser jo her at det er mange som har vore til utskraping. Synes det hadde vore greiare å verte ferdig med det! Fekk ny time hjå gyn om ei veke, så om det ikkje har skjedd noko til då så får eg jo høyre på nytt.

Er det nokon som har erfaring med dette? Kor lenge venta de evt?

[Gullkornet!]

Synes dette høres meget merkelig ut. Hadde selv en MA i uke 12, hvor fosteret var dørt i uke 8. Fikk valget mellom utskraping og medisinsk abort (Stikkpiller med hormon opp i skjeden for å sette i gang abort). Valgte med.abort og aborten satte i gang etter et par timer. Blødde voldsomt i et par dager, men dette var det beste for meg.

Synes du skal kreve en utskrapning hvis du føler det er det beste for deg.

 

Vennlig hilsen

[Håperogtror]

Hei!

 

Først vil jeg bare si at jeg synes det er trist at du skulle miste!!! :-(

 

Så vil jeg fortelle at legen/gynekologen min oppfordret meg - etter at det ble oppdaget ma (samme som deg) i uke 11 - til å få utført utskrapning. Dette var med bagkrunn i at man skal slippe å gå og vente på at fosteret støtes ut av seg selv (noe som kan være tramatisk både fysisk og ikke minst psykisk), og at man ved medisinsk abort ikke er garantert at alt kommer ut. Da vil man bli nødt til å foreta utskrapning likevel, mente hun. Dette skjedde i midten av april, altså for ikke lenge siden! Jeg skjøner derfor ikke helt hvordan rutinene på dette skulle kunne endre seg i løpet av disse få ukene...! Eller er det ulik praksis fra sykehus til sykehus?

 

For min del opplevde jeg utskrapningen som "grei", i den forstand at det hele var smertefritt og fort overstått. I tillegg var jeg raskt tilbake i gammel form, og fikk også syklusen inn på riktig spor igjen. Nå er vi prøvere...

 

 

Lykke til videre!

 

Klem,

[ny vår og nytt håp]

huff, lei på dine vegner... først det å miste spiren du har bært på, og så gå rundt å vite at den er død og at du må vente til den kommer selv!?! dette har jeg aldri hørt om før.. Jeg har ei venninne som ikke fikk utskrapning, men ho ble satt på medisinsk abort. Ho var innlagt på sykehuset da. Jeg mista i SA i 13 uke selv. Det kom jo en del ut, men gynekologen var rask å ta utskrapning da jeg kom inn på avd. han mente på det ikke var bra for kroppen å måtte gå for lenge å vente å se om det gikk ut selv.. nå kom jeg inn til sykehuset med ambulanse, men kan ikke forstå at de sendte deg hjem fra UL uuten å foreta seg noe som helst..

håper det går bra med deg, og ønsker deg all lykke fremover.

[mollymamma]

Soleia - nå ble jeg kjempe lei meg, så trist for dere.

Fikk den samme triste beskjeden som deg på UL forrige tirsdag. Jeg var inne på ny UL for sjekk dagen etter, og fikk så dra rett opp på sykehuset for utskrapning. Jeg fikk valget mellom utskrapning eller la naturen gå sin gang, men etter å ha mistet to ganger tidligere orket jeg ikke at dette skulle bli en lang prosess. Det har vært en tung uke, men nå føler jeg at jeg begynner å komme meg litt.

Snakket gyn. noe om utredning for dere? Dere er jo i samme situasjon som oss - mistet 3 ganger nå. Min gyn. mente at det nok bare har vært tilfeldig at vi har mistet, og hadde ingen tro på utredning. Sykehuset derimot mener noe helt annet, og vi får komme til poliklinisk samtale allerede i juni. Dette har hjulpet meg de siste dagene, og jeg føler at det ennå er et lite håp om at en dag... Kan du ikke ringe gynekologisk avd. selv på sykehuset ang. både utskrapning og utredning. Jeg trengte ingen henvisning for utredning, siden jeg var på sykehuset for utskrapning og hadde den historikken. Vi ble veldig godt ivaretatt på sykehuset, helt noe annet enn hos gyn.

Dagene framover blir nok tunge, men jeg håper du blir godt ivaretatt og at du får den hjelpen du trenger. Vet veldig godt hva du går igjennom.

Send meg gjerne en pm.

Lang og varm klem til deg.

[Anonym bruker]

Det synes jeg var merkelig at du ikke fikk. Gikk selv i 4 uker etter første ultralyden hvor det da egentlig hadde slutta å vokse til selve utskraping på sykehuset. Jeg blødde aldri en dråpe, og hvor lenge skulle jeg da ha gått videre før det kom ut av seg selv det tør jeg ikke tenke på?

[soleia]

Huff, 4 veker altså, for eit par av deke, utan at det skjedde noko! Eg er jo eigentleg for tanken på at kroppen ordnar opp sjølv, men synes det er lang tid å gå å vente på at noko plutseleg skal skje. Eg har heller ikkje hatt noko som helst blod eller brun utflod, alt er som vanleg. Eg har fått kontrolltime om ei veke, så eg kan jo ta det opp att då om det ikkje har skjedd noko. Så får eg forberede sjefen på at eg plutseleg kan bli sjuk..

[Anonym bruker]

Uff, du er ikke i noen festlig situasjon. Hos meg ble det oppdaget dødt foster på mandag ca 6,5 uker på vei, hadde ikke blødd frem til det.

Jeg fikk og beskjed om å vente på at kroppen skulle ordne opp selv. Følte meg mildt sagt j.... Idag har jeg heldigvis begynt å blø, skal på kontroll til mandag så da håper jeg alt er borte. Vil tilbake til normalen!!!!

Masse lykke til, får håpe at det går med deg som med meg:)

[soleia]

Hadde nesten intrykk av at eg er den einaste som har fått denne beskjeden om at kroppen skal ordne opp sjølv. Bra at det kom såpass fort i gang på deg, når det først er så ille at du har mista spiren din. Har du mykje smerter? Er litt engstelig for kva som skjer om det set i gang når eg ikkje er heime.

Ynskjer deg lykke til vidare, -og neste gang skal den sitte!

[Knotten & lille persille]

Jeg er veldig glad for at det satte igang såpass fort ja, ventetiden er uansett alt for lang.

Smertene er mye mindre enn forventet, men det kan jo fortsatt bli verre? Kjennes ut som kraftige menssmerter, mest vondt i ryggen. Tar paracet og det hjelper. Jeg ble sykemeldt en uke jeg da, for å slippe å være redd for at det skulle komme på jobb. + at jeg har en jobb som gjør at hodet må "være med" hele tiden. Jeg ville snakket med legen om det iallfall om jeg var deg. Er jo fortsatt proppfull av gravidhormoner og gråter for ingenting. Ikke kjekt når man går på jobb. Håper det ordner seg for deg, og ja - neste gang skal den sitte!!!

[Randis]

Jeg har fått den beskjeden mange ganger. Trist at du har mistet! Håper det går fort. Ingen fasit på hvor lang tid det tar. Lykke til videre!

[Mummimamma;-)]

Først vil jeg si at jeg føler med deg, det er et stort sjokk.

Det legen din sier stemmer ihvertfall ikke med min erfaring. Forrige onsdag kom jeg inn til ul og fikk se at det ikke var liv (uke 12+3), ble så satt opp på kontroll igjen på mandag. Da så de at ingenting hadde skjedd og jeg ble satt opp på utskrapning samme dag. Det var frivillig, men jeg sa tydelig fra om at jeg ville ha det overstått.

Jeg ville ringt legen igjen og bedt om en ny kontroll, og har ingenting skjedd innen da ville jeg ha insistert på en utskrapning. Det er en stor påkjenning å vite at man går med et dødt foster inni seg.

En venninne hadde en MA i uke 12 og hun blødde i 2 mnd, hun angret veldig på at hun ikke valgte utskrapning.

Lykke til, håper alt går bra for deg!