foreldreansvar for spebarn

[Anonym bruker]

Hei, lurer på om noen av dere har noen tanker/erfaringer ift foreldreansvar. Det har nå nettopp blitt slutt med samboeren min og han har flyttet ut, vi har hatt mange runder, men nå er det definitivt. Jeg er 14 uker på vei med mitt/hans første barn. Hele situasjonen er surealistisk og kjennes noe håpløs. Jeg aner ikke hva jeg er i ferd med å begi meg inn på, og ønsker igrunn noen råd og tips fra dere i liknende situasjon som har erfaringer rundt dette. Det jeg i all hovedsak tenker på er juridiske ting som foreldreansvar. Jeg vet at jeg automatisk får dette når jeg bor alene når barnet kommer, med mindre vi avtaler noe annet. Men hva er fornuftig? Jeg håper jo at han vil ta sin del i dette og kommer til å være en engasjert og tilgjengelig far, men bør vi da avtale å ha delt foreldreansvar? Er det noen av dere som har noen tanker om fordeler og ulemper ift dette? Hva om far krever det? Bør vi ha det?

 

Videre lurer jeg på om noen av dere har erfaring ift samvær etc når man har et spebarn sammen, men ikke bor sammen. Jeg håper vi klarer å bevare den relativt "vennskapelige" tonen vi har nå, men ser for meg mange ulike scenarioer som ikke er fullt så positive i fremtiden. Hvordan går man frem når man får barn sammen, men ikke bor sammen? Jeg ønsker jo at barnet skal knytte bånd til faren sin også, men hvordan i all verden få til dette i en slik situasjon??

 

Det hele irker uoverkommelig og svært vanskelig. Jeg kjenner jeg er redd. Håper noen av dere har noen tips å gi meg. Takknemlig for svar!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Føler med deg og sender deg masse goe tanker!

 

Jeg var 12 uker påvei da barnefar ikke ville mer, ganske traumatisk igrunn... Skulle ønske at vi kunne hatt ett vennskapelig forhold, noe jeg la alt tilrette for,men han valgte det letteste, stikke av... jeg klarer ikke tilgi han dette, men skal forholde meg til han som barnefar, ikke som venn. Nå har vi minimal kontakt, pga at d går sånn innpå meg når vi har kontakt, sover dårlig osv, dette stresset er ikke bra for lillegull, velger derfor å begrense kontakt så lenge barnet er i magen.Vil som deg at far og barn skal få ett godt forhold, det vil også han. Har vært på familievernskontoret til samtale, satt opp en spedbarnsavtale sammen. Skal møtes hos meg minst 2 ganger i uka, ca 2 timer hver gang. dette er utgangspunktet så får vi evaluere etterhvert. jeg tenker at når han skal være sammen med lillegull kan jeg gjøre små ærender, husarb, dusje o.l. jeg må jo være tilgjengelig pga amming...

 

Ift til fødsel har jeg sagt at han kan få være på sykehuset, og han skal få se barnet så fort som mulig. Men den som skal være med på fødselen er jo en person man stoler på og er trygg på, og for meg er ikke barnefar dette lengre. skal derfor ha med en venninne slik at fødselen blir positiv og ikke stressende for oss.

 

ift foreldreansvar vet jeg ikke helt, han har levert erkjennelse av farskap på sitt nav kontor, vet ikke om han har skrevet noe ang foreldreansvar der, men så lenge han ikke tar det opp gjør ikke jeg det heller. (høres litt barnslig ut, men jeg har mine grunner...)jeg er glad jeg fikk han til å levere dette på forhånd, slik at vi slipper å begynne med dette på sykehuset.

 

Skal ha møte med nav i neste uke i forbindelse med alle skjemaene som skal fylles ut, så slipper jeg dette etter fødselen.

 

vet det virker uoverkommelig nå, men når sjokket har lagt seg og du har vendt deg til situasjonen, går det mye bedre! Jeg er nå i uke 29, og gleder meg masse til lillegull kommer, og er veldig glad for at jeg ikke er i ett forhold til barnefar mere! Viktig å bruke venner og familie, ikke bur deg inne hjemme, er du lei deg, ring en venninne. Den første uken etter bruddet bodde jeg mer eller mindre hos en venninne, hun hjalp meg igjennom den verste frustrasjonen og sjokket.

 

vet ikke om dette var til noe hjelp... men bare spør om det er noe du lurer på!

 

Ønsker deg alt godt!! Det kommer til å gå bra!! Husk å ta vare på det lille underet du bærer på!!

 

Stooor klem til deg!