Min fødselshistorie om da Tobias kom til verden! :-)

[daydreamer]

Da er det min tur til å dele min fantastiske opplevelse med dere, etter selv å ha lest utallige historier gjennom hele svangerskapet. :-)

Det aller første jeg vil begynne med å si er at alt blir annerledes enn det man forestiller seg, så ikke tenk eller gjør for mye i forbindelse med fødselsforbredelser, kroppen gjør dette på en perfekt måte selv!

Men altså, jeg hadde termin 6 mai, men vår lille prins bestemte seg for å komme ut to dager før tiden og tok oss bokstavelig talt på sengen... da jeg var sikker på å gå over. Riene som jeg overhodet ikke skjønte var rier startet litt forsiktig en fredag kveld etter at vi hadde lagt oss. Jeg trodde det var mageknip og tenkte ikke noe mer over dette... sov meg nesten igjennom hele natta, bare avbrutt av noen toalettbesøk, men det var ikke vondt vondt.... bare jevnlige murringer. Da vi våknet opp lørdag morgen var det derimot litt vondere og etter en dusj skjønte jeg nok at det var riene som var igang. Vi stod opp og begynte etterhvert å ta tiden mellom riene. Men de var veldig uregelmessige...alt fra en halvtime og ned til 5-10 min mellom hver. Slik fortsatte det utover dagen og jeg ble sittende med et ullpledd rundt meg på terassen og jobbet meg igjennom hver rie. Samboeren min ringte Ahus, men de bad oss være hjemme siden riene var så uregelmessige og sa at denne modningstiden kunne ta lang tid. Utover ettermiddagen begynte det å bli vondere og min samboer ringte igjen, men pga uregelmessige rier fortsatt fikk vi tips om at jeg burde gå og legge meg for å se om riene tok seg opp regelmessig. Hadde frem til da bare vandret litt rundt og prøvd forskjellige stillinger. Klarte uansett ikke helt å slappe av når riene kom. Men dumpet tilslutt ned i senga og jammen tok det ikke mer enn en halvtime før riene ble regelmessige og etter en kort tlf til sykehuset da fikk vi beskjed om å komme. Helt uvirkelig å plutselig gjøre seg klare for å dra....!

Hadde vondt, men det var overkommelig, så jeg spasserte faktisk opp fra p-huset og inn på sykehuset, med noen korte stopp underveis... he he. Når vi kom inn ble vi tatt med inn på et bad for å registrere riene.... de var ikke så sterke, så jeg ble liggende en stund med beltet til registrering. Men når jm sjekket åpning hadde jeg 3 cm, så da ble vi ihvertfall ikke sendt hjem igjen.. takk gud for det. Fikk etterhvert tilbud om klyster og en dusj... deretter ble vi liggende en stund på dette badet til observasjon, og etter 2-3 timer hadde jeg fått 4 cm åpning og de hadde funnet en ledig fødestue til oss som vi ble overflyttet til. Jeg hadde på forhånd bestemt meg for epidural og jm var supergrei her og sa at siden jeg ønsket epidural skulle de nå begynne å forbrede dette og gjøre det klart. Begynte å få vondt, så epiduralen kom i grevens tid.

Hadde en super lege som satte denne perfekt og etter 5 min hadde jeg full virkning av denne og kunne bare legge meg ned og slappe av, fantastisk følelse og jeg kan virkelig anbefale alle og velge epidural. Det var ikke vondt å sette den og den tok alle toppene på riene. Fikk epiduralen rudt 23-tida på kvelden og deretter tok jm fostervannet siden det ikke hadde gått ennå. Deretter var det bare å vente.... så sambo og jeg slukket faktisk lyset og ble liggende i hver vår seng og sov oss litt igjennom timene, bare avbrutt av jm som kom inn innimellom og sjekket åpningen min. Når klokken nærmet seg halv to, kvart på 2 på natten hadde jeg full åpning og jm og barnepleier begynte å forbrede fødselen. Jeg byttet seng og begynte å merke at epiduralen ikke virket lenger og at det gjorde vondt på en annen måte... pressveene begynte å komme. Dette synes jeg var det tøffeste i hele fødselen, men samboeren min hjalp meg på en super måte til å puste og presse riktig på hver rie. Følte dette var som en evighet og jamret meg endel, men fikk ny guts på slutten når hodet var ute og jeg skjønte at det snart var over. Etter ca 3 kvarter med pressrier kom den lille prinsen vår ut og skreik umiddelbart. Helt ubeskrivelig følelse og vi gråt av glede begge to. Jeg gråt også av glede over å være ferdig og at jeg klarte dette så mye bedre enn det jeg hadde trodd. Mistet aldri kontrollen og var aldri redd, noe jeg hadde trodd på forhånd. Revnet noe og syinga etterpå var vond, men med Tobias på magen gikk det fint det og :-)

Tobias veide 3260 og var 50 cm lang, helt perfekt!

Vi dro hjem mandag kveld og nå er han 14 dager gammel. En magisk tid de første dagene hjemme og vi tar ting i rolig tempo, slitsomt og uvant med en liten baby som krever deg så mye hele døgnet, men ting går seg til for hver dag. Gled dere alle som fortsatt venter, dette kan ikke sammenlignes med noe og JA jeg skal føde igjen, MEN med epidural!!

 

 

 

 

 

[*LilleTroll + spira]

Gratulerer så mye med lille gullet ditt Moro å lese hvor forskjellig vi opplever fødsler. Flinke er vi alle uansett.. som setter disse små nurkene til verden!

 

kos dere masse!