Gå til innhold

Fødselshistorie, Sol med 2!


Sol med 2!

Anbefalte innlegg

Lørdag 3. mai var jeg 37 fullgåtte uker og begynte å bli lei av den store magen. På kvelden snakket jeg og mannen min om at nå har tvillingene det like bra ute som inne, mens jeg definitivt har det bedre med dem ute.

 

Kl 04 natt til søndag våknet jeg av "noe". Sto opp og gikk på do, og da jeg var ferdig med å tisse hørte jeg at det kom en sprutelyd ned i do. Jeg snudde meg rund for å se hva det var, og så at det var litt rødt i do. Så gikk vannet. Splætt, utover badegulvet. Jeg fikk vekt mannen min, tok et hånkle mellom beina og begynte å pakke de siste sakene til sykehus-kofferten min. Det kom flere "splætter" og det gikk mange hånkler. Utrolig hvor mye fostervann det til slutt kom!!

 

Jeg hadde ikke rier, det startet først i bilen på vei til sykehuset. Vi har 1 t og 40 min til sykehuset, men det var ingen panikk. Riene var relativt "snille" og kom med 10-12 min mellomrom. Siste 15 min av bilturen begynte det å bli ubehagelig å sitte i bilen. Men, det var fortsatt 8 min mellom riene. Vi ankom Drammen ca 06.30. Da jeg kom ut av bilen og begynte å gå inn, begynte ting å skje. Riene var fryktelig vonde og kom tett som haggel. Oppe på føden klarte jeg nesten ikke å hilse på jordmora, så vondt hadde jeg. Skal si hun fikk fart på seg. Da jeg hadde fått på meg sykehustøy og kommet opp i senga, hadde jeg 7 cm åpning. Jeg fikk spørsmål flere ganger om jeg ikke ville ha epidural. Jeg var litt usikker siden vi hadde kommet så langt uten. Før vi fikk diskutert det videre, begynte jeg å få trykketrang og press på endetarmen. Jeg fikk kreket meg over i fødesenga, før pressveene var i gang for fullt. Etter 5-6 press var Åsna ute. Kl 07.26.

 

Jeg fikk nesten ikke se den vesle jenta før de tok henne over til barnelegen. Hun skreik og veiva med armer og bein, så jeg skjønte at alt var iorden med henne. Gynekologene og jormødrene var hektisk opptatt av hvordan det gikk med tvilling 2. Han la seg fint med hodet ned og alt lå an til rask ekspedering av han også. Men riene roa seg veldig og gutten kom ikke ned i bekkenet. Jeg fikk rie-stimulerende og de fant ut at han lå med nesa opp (stjernekikker) og litt på skrå, slik at han ikke kom skikkelig ned. Jeg var oppe og sto litt, lå litt på sida, men ingenting hjalp. Til slutt prøvde jeg å presse han ned uten pressrier. Fryktelig slitsomt og ingen hjelp i. Gynekologene forberedte å ta han med vakuum, men var veldig tilbakeholdende med å ta det i bruk. Jeg skjønte hvorfor når de slutt bestemte seg for å gjøre det. Sugekopp inn gjennom bekkenet uten epidural var ingen hyggelig opplevelse! På neste ri ”skrudde” gynekolgen han ned (snudde hodet 180o), mens jeg trykte og vi fikk han helt ned til åpningen på en eneste ri. På neste ri trykket jeg han ut. Kl 09.50 kom Harald til verden.

 

Harald var litt medtatt da han kom og måtte også rett til barnelegen. Jeg fikk ingen av barna opp på magen etter endt jobb, og det var litt trist. For meg var det bare å starte på neste jobb; å få ut morkaka. Den løsnet fint og var ute på 15 min. Da vi så den, fikk vi trolig svaret på hvorfor Åsna ”bare” veide 2355g, mens Harald veide 3335g. Hans navlestreng satt festet midt i morkaka, mens hennes var festet helt ute på siden. Jordmora sa at den morkaka var så spesiell at de hadde tatt bilde av den. Det jeg synes er rart, er at de ikke har oppdaget dette på kontrollene!

 

Slik gikk det til da lille storesøster Åsna og store lillebror Harald kom til verden ;o)

 

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...