Morsmelk og morsmelkerstatning - Sliten mor

[Klarforbarn]

Hei, jeg fikk aldri til ammingen og begynte m morsmelkerstatning, da jeg kom hjem fra sykehuset - de var da 2 uker, nå er de 12(født 7 uker for tidlig) og jeg pumper meg fortsatt og gir tillegg - regner m at jeg dekker ca 50% av daglige kosten m morsmelk, og resten m erstatning.

 

Nå er mor sliten, jeg bruker så MYE tid på pumping og vurderer å gå over til kun ett måltid om dagen m morsmelk, og resten m morsmelkerstatning - MEN så får man dårlig samvittighet - alle sier jo at det beste er morsmelk etc - nå har de fått morsmelk i 3 mnd og jeg tenker at det burde gå bra, men så leser man jo overalt at det er så mye barna ikke får i seg om de ikke får morsmelk og at "de får mye svaklere imunforsvar".....

 

Noen som har lyst til å dele sine erfaringer m meg om dere har vært i eller kjenner til noen som er i samme situasjon....eller bare har en mening....

 

 

Hilsen sliten mor

 

[* vannmamma *]

Hei,

 

Ikke har jeg erfaring med tvillinger (enda...) og jeg hadde heller ingen problemer med amming med storesøster, så dette blir jo bare en synsing... Er av oppfatningen at morsmelk er førstevalg. Men så er det så mange forhold som tilsier at det ikke går. For meg virker det som om at du har vært veldig flink til å holde ut og har gjort det du kan og orker. Synes ikke du skal slite med dårlig samvittighet. Det er nok når det er nok, noe jeg mener ikke kan måles direkte i tid/antall måneder. Hvis du føler at du har nådd en grense nå og ikke orker mer, synes jeg du skal følge din egen overbevisning. En samtale med helsestasjonen kan kanskje hjelpe? Lykke til!!! :-)

[* vannmamma *]

Kom forresten på noen en erfaren mamma med 10 år gamle tvillinger fortalte meg. Hun sleit og jobbet for å amme så lenge som mulig og satte en dato for hvor lenge hun skulle holde ut (tror det var rundt 4 mnd). Bare noen dager før deadline følte hun at hun begynte å slappe av (puh, snart ferdig...). Av en eller annen grunn virket det som om barna "skjønte" at mor slappet mer av og alt løsnet. Hun endte opp med å amme til de var 1 år gamle.

 

(Sier ikke at dette nødvendigvis er noe for deg, men det var nå en erfaring jeg har hørt om... :-)

[2x babyline 21.05.08]

Hei,

 

jeg synes du har vært utrolig flink som har holdt på med pumping så lenge som du har! Særlig fordi de kom såpass tidlig, har det nok vært veldig bra for dem å få så mye morsmelk.

 

Om du velger å gå over til bare ett måltid per dag med morsmelk synes jeg absolutt ikke du skal ha dårlig samvittighet. Og fordi du tydeligvis (helt forståelig) sliter deg ut med pumping, så synes ikke jeg du skal ha dårlig samvittighet for å slutte helt heller. Det er slitsomt nok å ha babyer om man ikke skal pålegge seg mye ekstra slit i tillegg... Hele familien drar vel mer nytte av en litt mer uthvilt mor enn hva barna får utav morsmelk - i den store sammenhengen?

 

...men jeg skjønner godt at du har kvaler. Jeg sleit veldig med amming til førstemann, men var ufattelig standhaftig og sta, og fikk til fullamming i fire måneder. Men det var mye slit, svette og tårer pga langvarig sårhet og gjentatte brystbetennelser. Jeg kommer ikke til å orke det styret denne gangen, men jeg tror ikke jeg orker å holde på med mye pumping heller... Det blir nok arbeid likevel, tror jeg...

 

...men til syvende og sist må du kjenne på magefølelsen din om hva som er best for dere - magefølelsen er viktigst. Lykke til!

[Tvillingenekomiapril]

Først av alt, jeg synes du har vært kjemepflink som har holdt på med dobbelt opp i 3 måneder. Det er tross alt slitsomt og tidkrevende.

 

Jeg har noe av det samme opplegget som deg, bare at mine er bare 4 uker. Lillebror fikk bankmelk første uka, mens jeg prøvde å amme lillesøster, men etter en uke hadde hun gått opp så lite at jeg begynte med erstatning på sykehuset. Etter at vi kom hjem har jeg pumpet litt, ammet litt (stort sett bare lillebror siden lillesøster fortsatt ikke får i seg noe særlig til tross for at hun tilsynelatende gjør alt riktig ved puppen) og ellers supplerer med erstatning.

 

Jeg tipper de får ca. 75% erstatning og resten morsmelk. Jeg har ikke klart å øke produksjonen, tiltross for flere "økedøgn" med hyppig pumping og amming. Jeg er fornøyd med at de får litt morsmelk, og tenker som så at litt er bedre enn ingenting.

Jeg mener å ha lest at det ikke er mengden det kommer an på når det gjelder å få i seg antistoffene og bygge immunforsvar. De får de uansett om det bare er ett måltid om dagen, og at det næringen i morsmelken de går glipp av. Jeg kommer derfor antakelig til å gjøre som deg, og fortsette å holde produksjonen i gang så lenge jeg klarer, og gi minst ett morsmelkmåltid i døgnet men at erstatning blir hovednæring. Jeg håper at jeg etterhvert blir litt tryggere på at de får i seg det de skal ved puppen, slik at jeg kan droppe pumpingen, og heller gi ett av barna pupp om morgenen, og den andre om kvelden feks.

 

Lykke til!

 

 

[bøllefrøene]

kjære deg..

å ikke få fullammet tvillinger er ikke noe nederlag. jeg har selv vært i samme situasjon. fikk ikke til ammingen.. jobbet med det videre men etter vel fire uker ga vi opp( fikk mme hele veien) jeg fortsatte å pumpe å tenkte at hver dråpe var viktig for de.. jeg prøvde først hver tredje time.. så ble det sjeldnere og sjeldnere og dermed og mindre melk, mine fikk kanksje 1/2- 1 måltid om dagen. da far hadde vært hjemme i 6 uker og skulle begynne å jobbe ble det veldig vanskelig å få pumpet.. gjorde det til slutt morgen og kveld og det var et hat og skikkelig tiltak. så sliten som jeg er ville jeg helst slappe av den tiden.. men alt for barna. jeg sluttet etter ca 7 uker å pumpe, egentlig kunne jeg like så godt gjort det før, men jeg var ikke klar.. måtte liksom fordøya at jeg ikke fortsatte å gjør dette for gutta.. men vet du hva, det var akkurat som jeg slappet mer av når jeg ikke skulle stresse med det, fikk mer energi og mer system på maten til gutta. nå får gutta kun mme og det fungerer bra.. ja morselk hadde vært best men det fungerer kjempe bra med mme. tenkt barn før overlevde på sukkervann og h-melk ( det fikk min bror når han var liten) jeg gir de tran og litt malt ekstrakt for magen. gutta spiser spiser og er snart 6 kg.

 

hvis jeg var deg ville jeg tenkt som meg, det er ikke noe nederlag, men ikke slutt før du er klar. jeg sier også til meg selv at hadde jeg hatt et barn vet jeg at jeg hadde klart det.. og hadde gutta sugd fra brystet hadde de fått morsmeld lenger. flaskene har gitt meg avlastning og far føler seg like viktig som meg. jeg ga forresten barna mine nan.. men etter mye gulping har jeg gått over til hipp.. ikke gulpet noe etter det... jippi

lykke til

[sarp m/ Niklas og Marius.]

Huff nei, ikke slit deg ut for å få til amming og pumping. Du trenger krefter til andre ting.

Syntes du har vært utrolig flink jeg , som har gitt de morsmelk så lenge.

Jeg prøvde å amme litt i begynnelsen men fant fort ut at det ikke var noe for oss. Ikke fikk jeg det til og ikke ville guttene suge. Så her ble det flaske etter bare noen dager. Pumpet litt den første mnd men, fikk ikke ut til mer enn en til et par måltider i døgnet. Da fant jeg ut at jeg ikke orket mer. Trengte kreftene til noe annet.

Og ungene blir like fine om de får mme.

Lykke til og ikke ha dårlig samvittighet:)