Da Mia blei født (Flott fødsel, men med drama på slutten)

[OhMyGod!!!]

Veell, hvor starter jeg?

 

Her bynte det med en del slim på fredagen, masse på lørdagen og littttegranne på søndagen, noe jeg hyla høyt over for jeg trodde alt bare stoppa opp igjen, hehehe!!! Hadde store håp da om at noe kunne skje snart, men etterhvert når kynnerene kom og gikk uten noe mer action så ga jeg litt opp....

 

På søndagskvelden var jeg sjita lei, å sa til sambo at nå må det skje noe snart for jeg holdte på å bli steingal av alle disse luretegnene jeg dreiv å pådro meg troll i ord?

 

Gikk å la oss, å jeg var på do hundre ganger som vanlig for å tisse den natta....

 

klokka blei fire, å jeg gikk på do igjen, sukket å bar meg, men DÆSKEN!!! da jeg sjekka dopapiret (alle gravide gjør sånne merkelige ting, det vet dere) så var det supermye gusj og brunrødt blod på det!!!

Veiva med det til sambo (soverom og bad ved sidenav hverandre så man kan se hverandre om dørene står oppe) å ropte at han måtte komme med mobilen for jeg skulle ringe fødeloftet å snakke med dem aldrig vært så glad noen gang jeg!

Ble så vi dro inn på kontroll, å rieaktiviteten lå på rundt en 4 på den der CTG'en, hadde i grunn bare littttegranne vondt i ryggen på den tiden. Alt er litt i tåka allerede fra da av, jeg gikk litt inn i meg selv, men tror jordmor sa noe sånt som rundt 3cm åpning allerede da! så vi dro hjem igjen i påvente av at det skulle bli vondt!

 

Kom hjem å gikk i dusjen, så la jeg meg for å sove litt, noe som endte med at jeg satt på internett selvfølgelig, måtte jo dele med venner da!!!!

 

Lå vel til litt over ni tror jeg, her og litt usikker) da jeg tenkte jeg skulle på do IGJEN, å DA gikk vannet gitt!! bare littegrann da, å jeg styrta som ei gravid dame kan styrte inn på badet *splosj* i doskåla! OVERLYKKELIG vettu! ringte igjen, å sa at det var gått, å blei beordra inn på en sjekk igjen så vi kunne se hvordan det lå an.

 

Møtte ei koselig jordmor på fødeloftet som tok CTG og sjekka meg, riene lå nå opp mot 10 på den nå, å jeg hadde plutselig knallllvondt i ryggen hver gang de kom (jaaada, hadde ikke særlig vondt i magen i heletatt under fødselen, men ryggen sier du?) å hu kunne konstantere rundt 4-5 cm åpning! så her skulle vi ikke hjem igjen hvertfall.

 

Nå bynner ting å bli litt blurry for meg, men riene tok seg opp ganske kjapt, å jeg lå i senga i starten å vrei meg som en gal, pustet å peste dyyyyyyype åndedrag, noe som hjalp veldig å få konsentrasjonen over på noe annet enn bare vondtene.

Skulle jo oppi badekaret, og hadde planer om akkupunktur til den store gullmedalje jeg da.

fant ut at jeg måtte på do, å fikk tak på en prekestol jeg kunne bruke, for riene kom så ofte allerede nå at jeg ikke rakk å komme meg på gangen før en ny en kom!!! pusta å peste som en flodhest i paringstiden mens jeg gikk, kom meg på do, nesten ikke av igjen pga at jeg svimla litt, hehehehehe! pusta vel kansje litt for godt! å så inn på rommet igjen!

 

jordmor spurte om hu skulle tappe i karet, men jeg sa hu skulle vente litt til jeg til ting ble enda verre, å så satte jeg meg på sengekanten med armene hengende over prekestolen mens jeg kom meg gjennom riene.

 

på denne tiden så sjekka jordmor meg igjen, klokka var vel kansje 12 eller noe? å da var det sannelig rundt 8cm allerede!!!! her gikk det unna gitt, ikke rart jeg følte jeg ikke fikk summa meg før neste rie satt som et skudd!!! blei ikke no badekar på meg, å ikke no akkupunktur! fikk sånne vepsestikk, som fungerte veldig bra på meg, sikkert fordi de blei satt i ryggen der det var vondt

 

Nå gikk tiden så det suste for min del, peste å peste, å plutselig kjenner jeg at jeg må bæsje hylta på sambo at han må RINGE PÅ KLOKKA!!!!! han sa han skulle ringe når rien min var over men jeg brølte at han måtte ringe NÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ!! hahaaaaa var en som ringte på ja gitt!

 

klokka var da litt over ett tror jeg(må nesten få sjekka med sambo jeg for alt er ei diger tåke) å jordmor fant ut at det bare var en liiiiten kant igjen så jeg kunne prøve å presse hvis jeg ville (hva tror du da???) å jeg hyla at nei nå bæsjer jeg asså, å hu sa neidaa detta går fint (men hva tror du jeg gjorde da?*kremt* å sa 'hva saaa jeg' etterpå)

 

pressriene var helt syke, klarte ikke å stoppe å presse mellom dem heller, så det gikk litt fort i svingene her, å klokka 13.55 var Mia ute gitt, med navlestrengen to ganger rundt halsen å greier! kom seg veldig fort da å fikk hu på brystet mens de venta på morkaken bjørnar var helt i tåretåka da, å jeg var helt paff over babyen å han å alt på en gang, var så uvirkelig på en måte men heeeelt fantastisk herregud! Den nydeligste jenta i verden var 3082g, 47cm lang og 35cm rundt hodet, helt perfekt!!!

 

så skulle jordmor sjekke hvordan ting lå an (kjenner pulsen min stige nå jeg) å hu så det blødde friskt, å sa at nå ska vi presse ut morkaken. som sagt så gjort å *svopp* der kom den, å ei bøtte med blod...

 

husker jeg tenkte at det der kan ikke være normalt.......sambo å mia hadde blitt med ei anna jordmor ut for å måle å se på, å to jordmødre var inne hos meg.

 

livmoren min trekte seg sammen, men med at fødselen gikk så fort så var den utslitt å utvidet seg igjen, noe som førte til en massiv blødning!

hver gang jordmor trykte på magen min så fosset (ja som å tømme melk fra kartongen) blodet ut av meg, å jeg følte energien bare forsvinne helt.... hørte de snakket om seg, å at dette fikk de ikke stoppet! legen ble tilkalt å plutselig var rommet fyllt med folk jeg ikke aner hvem var....

 

blei i hui å hast ført ned på føden i første etasjen der de har mer utstyr for slikt, å folk sto å moste magen min sammen for å få livmoren til å trekke seg sammen. smertene var så store at jeg fikk lystgass å blei knalldårlig, fikk sprøyte gjennom magen å inn i livmoren med sånn stoff som fører til at den trekker seg sammen, men til ingen nytte, det var en blodklump der inne som gjorde at livmoren ikke klarte å trekke seg sammen skikkelig. smertene jeg hadde nå gjorde at fødselssmertene var helt glemt, å jeg falt bort noen minutter sa jordmor i ettertid, jeg hadde nå mista 2.5liter blod (normal menneskekropp har 4l + gravide minst 1l til om jeg husker rett) så her blei det så akutt at jeg blei lagt i narkose....husker jeg tenkte at jeg håper jeg overlever det her, å at det skulle bli så deilig å slippe smerten...helt sykt.....

 

men jeg våkna no på overvåkningen i femtiden, å følte meg myyyye bedre allerede da. de hadde fiksa problemet, livmoren min var fortsatt i live å hel å jeg sto på blodoverføring(fikk 3 poser, nesten 1l) her var blodprosenten min på bare 7 en periode... sambo kom ned med Mia flere ganger i løpet av kvelden, å jeg blei til slutt ført opp til 7G som er avdeling for syke gravide og nybakte syke mammaer.

Stakkar sambo som hadde stått på gangen å ringt familien så lykkelig å glad, å plutselig farer jeg forbi i ei voldsom fart..... forsto ingenting han....må ha vært skremmende...

ganske mye drama med andre ord, men de tre posene blod gjorde underverker på meg!

 

var oppe å gikk dagen etter, å nå føler jeg meg nesten helt fin igjen. litt svimmel da til tider, men halloen hva skal en forvente

 

 

 

Alt dette dramaet som foregikk, å jeg vil fortsatt si at hele den fødselsopplevelsen fram til blødningene var i grunn fantastisk kjekk selv om det gjorde veldig vondt. tror de som tar fødselen som den kommer sånn som jeg gjorde har et godt utgangspunkt jeg, for ting kan ikke planlegges når det kommer til føding hvertfall, det er sikkert (hadde jo vært kjekt da)

 

jeg gruer meg ikke til neste gang heller jeg, blir jo fulgt opp ekstra da, men det er smååå sjanser for at dette skjer igjen heldigvis.

 

 

 

 

[*SamSung*]

Bra det gikk bra;)