Er så redd og bekymret - blir helt sliten... noen andre?

[PeterPanmamma]

Jeg hadde en MA i januar og nå er jeg ca 13/14 uker på vei. fikk aldri mens etter utskraping så jeg har ikke noen sikker termin ennå.

Kjenner så mye i magen og kjenner at jeg blir så redd og nesten sikker på at det er noe galt.

Har vært på UL 4 ganger og sett at alt går bra, siste gang antagelig i uke 12. og på tirsdag hørte jeg hjertelyden. blir glad og er det i noen dager så tar bekymringen meg "Nei dette kjennes ikke bra ut, nå er det galt igjen!" Og hver gang jeg forteller noen at jeg er gravid så tenker jeg at det skulle jeg ikke ha gjort... en til som skal få vite at det gikk galt denne gangen også.... Er egentlig litt offentlig person så praten går fort rundt meg og det gjør det ekstra slitsomt - men det begynner jo å synes....... (ække kjendis altså: ) )

Blir trist og lei av å være redd!!!!!!

Noen som kjenner seg igjen? Noen som har klart å snu det kjipe tankemønsteret?

[Drammen81 fikk gutt 09.01.09]

Hei

Jeg har det akkurat som deg. Hadde en MA i februar, fikk en mens- å i dag er jeg 8 uker på vei.

Har ikke fortalt det til så mange denne gangen, men for hver ny person som får vite det så tenker jeg slik som deg- det skulle jeg ikke ha gjort.

Men jeg prøver å tenke så positivt som jeg kan, å så gleder/gruer jeg mrg til første UL.

Vi har en spennende tid foran oss...

Lykketil fremover :-)

[PeterPanmamma]

Lykke til til deg også! godt å vite at det er fler som tenker som meg - føler at jeg blir helt tullete - og sliter jo ut den stakkars mannen min i tillegg!

Lykke til med UL, og gled deg skikkelig når du er glad!!!! Det er så deilig å være glad og letta! Jeg har jo faktisk vært det noen ganger når jeg har sett og hørt. Det er bare at jeg begynner å bekymre meg så fort igjen...

Og nå vet jeg ikke om jeg skal gå å ta en skjekk for å roe nervene eller om jeg skal ta meg sammen.....

Ja, ja - en dag om gangen så kommer vi oss gjennom detta også!

Fint å være to! : )

[Cillepille]

Synes selv at jeg klarer å være litt mere avslappa nå, er i uke 10 da. har vært på ultralyd og sett at alt er ok. Har travle dager så jeg tror jeg ikke har så mye tid å tenke negativt. men det føles veldig langt unna å få en bebis enda;-) Skal på ultralyd igjen til tirsdag, også tenker jeg at nå som jeg har sett at det er liv da er jo oddsen veldig bra ;-)Titta litt på % for å miste og den blir jo bare bedre og bedre.

[Lemonia]

Jeg skjønner akkurat hvordan du har det. Hadde en MA/SA i fjor (MA i uke 10, men ville ikke ha utskr. og det endte i SA i uke 11). Etter to UL denne gangen, en i uke 7+5 og den andre i uke 9+5 torte vi endelig fortelle nærmeste familie. Kjente at jeg angret litt nesten med en gang. Vi skal ha ny UL 11+5 (om bare to dager) og akkurat nå skulle jeg ønske vi hadde ventet til etter denne. Jeg blir glad når jeg har vært på UL og ser at alt er normalt, men det varer en dag eller to og så tenker jeg at det teoretisk sett kan gå galt nå selv om alt var bra for to dager siden. Det skal også sies at jeg hadde daglig spotting/småblødning fra før uke 4 og fram til 9-10, så det er klart at det har gjort meg ekstra bekymret. Ingen venner vet at vi skal ha barn, akkurat det føles enda mer skummelt enn å si det til familie. Dette blir sannsynligvis siste UL før den ordinære, og å gå 6 uker uten å vite hva som skjer inni magen er faktisk kjempeskummelt. Jeg vet sannsynligheten er liten for at det går galt nå, men det er vanskelig å snakke fornuft med følelsene.

Jeg slapper likevel mye mer av nå enn jeg gjorde før første UL hvor vi ikke ante noe som helst annet enn at jeg blødde. Jeg tror nok bekymringene kommer til å forsvinne sakte, men sikkert av seg selv, og så prøver jeg å ikke dyrke dem for mye sånn i hverdagen. :-)

[Gravidsmurf :)]

Hei.

så godt å høre at det er flere som har det som meg..jegføler jeg blir gal om dagen.

jeg hadde ma i januar, da var jeg 14 uker på vei. og nå er jeg gravid på nytt i 8 uke. ingen som vet noe utenom våre foreldre.

jeg går hele tiden å kjenner etter i magen, når jeg har litt vondt i magen, blåser jeg det nok opp litt mer enn det er..er så redd for at det skal gå galt denne gangen også.

også har jeg måtte få tilbake denne hersens kvalmen...

jeg var på ul i forrige uke, da så vi hjertet slå, ble kjempe glad og begeistret den dagen, men gikk fort over når jeg begynte å kjenne etter i magen.skal på ul igjen om 1 1/2 uke igjen, jeg ba om tettere oppfølging denne gang,og det fikk jeg, var bare å komme å ta ul hvis jeg følte meg utrygg...kjempe bra det, men tør ikke gå der når jeg ønsker...vil ikke virke desperat heller..

også vil ikke legen min sykemelde meg helt heller, vil ha meg i aktiv sykemelding, og vil ikke fortelle jobben det enda...blir kjempe deppa av det også..

også skal jeg på foreldre og barn messen med 2 venninner som har barn, og har så lyst til å si noe til de..men føler jeg må vente..

nei er ikke greit detta her...tar nesten liv av samboeren med alle tankene mine også...

lykke til alle sammen, og så håper jeg det går bra med alle:)

ha en fortsatt fin dag

[PeterPanmamma]

Dette var jo egentlig ganske trist, men likevel oppmuntrende - VI ER IKKE GALE!!!!! vi er bare sånn som noen blir når de har erfaring med å ha mistet.

Lurer sånn på om jeg skal følge behovet mitt å gå til legen for å sjekke, eller om jeg skal tvinge meg til å vente. Har kontroll den 11. juni, men har lyst til å få en time før.... (helst hver dag...) noen som har lyst til å si sin mening?!?! går det over ved å tvinge seg selv til å la være, eller går det over ved å betrygge seg selv gang på gang. Hørte jo hjertelyd forrige onsdag og det holder det -hører jeg den ikke kan jeg jo løpe til UL..... Men vet ikke - blir sliten av det og vil jo være glad, både fordi de rundt meg har det bedre da, og jeg og sikkert den lille der inne.....

 

Takk for alle svar : )

[WildPrincess]

Det er helt normalt å være redd. Jeg hadde en ma i fjor vår, men er nå i min 24. uke I begynnelsen hadde jeg ferle UL, bla. pga blødning. Da jeg var inne til en kontroll da sa legen min at det var helt normalt å være redd for å miste igjen, og at jeg nok ville ha denne redselen med meg i hele svangerskapet og sikkert også i det neste. Var litt godt å få "normalisert" følelsene mine

 

Min metode for å fikse denne redselen var å prøve å sette meg små mål. Første målet var UL som var bestillt i uke 8, Så 12. uke, når den var nådd så gledet jeg meg til hjertelyden og ordinære UL. Og deretter til jeg kunne kjenne liv.

 

Jeg var stressa og de små hysterisk de første ukene. Hadde veldig blannede følelser. Men nå som jeg kjenner den lille sparke hver dag er jeg betraktelig mye mer rolig. Joda det kommer de stunder hvor jeg blir redd og nervøs for alt mulig, men jeg roer meg ned mye letter enn tidliger

 

Et annet tips er å ligge unna alle MS/SA debatter en stund. Vil du bidra med dine erfaringer så vent til du føler deg tryggere. Ved å lese masse om det ble ihvertfall jeg mye mer nervøs. Så jeg tok en god pause fra barnimagen og var jeg innom skygget jeg unna alt som hadde med ma/sa og gjøre.