hjelp, hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

er gravid i uke 10 og er helt rådvill, eller egentlig ikke...

har hatt ett forhold i 1 år og ble gravid med p-pillen!

BF ønsker overhode ikke dette barnet da han er opptatt på annet

hold, og jeg sliter med tanken på å ta abort...

har gjort dette før og fikk en følelsesmessig knekk etterpå...

står nesten ikke ut tanken på å gjøre det engang, men...

så sliter jeg med dårlig samvittighet overfor ham...

at jeg blir den store stygge ulven om jeg beholder

 

hjelp...

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Du må jo først og fremst tenke på deg selv, på hva du kan leve med.

Jeg skjønner jo at du føler deg som den store stygge ulven hvis du velger noe ikke bf vil, men... det kan skje alle og når det skjer faller beslutningen til syvende og sist på kvinnen fordi det er vår kropp det skjer i. Jeg kjenner tilfeller der det har vært omvendt, at kvinnen ikke vil, men bf vil... det føles jo ikke noe enklere det... uansett blir man "den slemme" når man tar et så alvorlig valg som går imot den andres ønsker. Du må kjenne etter hva du vil og tenke igjennom hvordan du kan løse det praktisk uavhengig av ham. Håper du har mennesker rundt deg som støtter deg uansett hvilket valg du tar :-)

 

>Lykke til :-)

 

klem

 

 

[Anonym bruker]

Hei=)

 

Du må for all del ikke føle deg som noen "stor, stygg ulv" fordi om du ønsker å beholde barnet inni deg. Vanskelig når man er uenig i en slik situasjon=S Men mener helt ærlig at du må til syvende sist bestemme selv hva som skal gjøres. Selvfølgelig skal BF være med i diskusjonen, men vil du ikke ta abort, så gjør du ikke det!! Du skal jo ikke se bort fra at han bare trenger litt tilvenning til tanken!? Mange blir jo mer komfortable med situasjonen etterhvert! Ta og prat med han en gang til du. Fortell om hva du føler rundt en abort, og at du ikke vil gjennom det enda en gang!! Forhåpentligvis kommer dere til enighet, hvis ikke må du som sagt tenke på deg selv=)

 

Lykke til.

[MammaCecilie]

Hei:)

 

Var i helt samme situasjon som deg når jeg ble gravid.

Tenk på hva du føler, prat med han om det. Velger du å beholde kommer han nok til å venne seg til tanken etterhvert å glede seg like mye som deg!

Tror ikke jeg skal skrive så mye mer; de over her har skrevet så bra om det, og er helt enig i hva de sier så kommer bare til å gjenta det:)

[c";)]

hei igjen

 

takk for svarene jeg har fått.

har vært igjennom mang en samtale med bf og forklart ham mitt syn

på dette, men tror ikke det er noe forståelse for det.

han mener dette bør være ett lett valg med tanke på situasjonen vi er i,

og at det vil være til alles beste.

han er jo i ett forhold og er livredd for å miste det han har, noe jeg

mener er en egoistisk tanke av ham...

og velger jeg å beholde barnet blir jeg ene og alene om det, noe jeg

tror jeg utmerket kommer til å klare.

er denne dårlige samvittigheten som gnager meg sånn...

[Anonym bruker]

Hvis jeg har forstått det rett så er BF i et annet forhold?

Jeg syns du skal gjøre det som er BEST for deg,og ikke la deg påvirke til å ta abort!

Jeg skal selv ta abort,men det er ene og alene mitt valg.

Ingen har påvirket meg til å beholde eller ta abort,men det var et tøft valg.

Vil uansett bare få ønske deg lykke til med valget ditt;-)

[Anonym bruker]

Vanskelig å gi råd i en slik situasjon kjenner jeg. Kan bare si at også jeg har vært i et forhold med en gift mann et års tid nå, og at jeg pga det følelsesmessige aspektet (og det at jeg håper han forlater henne til fordel for meg) gjør at jeg ville funnet det vanskelig å ta en abort.

 

På den andre siden så kommer det til å bli et helvete for alle parter. Og dersom det skulle blitt oss, så er ikke den beste starten en graviditet og et smertefullt familieoppbrudd.

 

Jeg ville nok tenkt meg meget godt om før jeg hadde beholdt hadde jeg blitt gravid nå. Det er absolutt ikke det beste tidspunktet akkurat nå (jeg har nemlig tenkt litt på dette...).

[Gjest yrild]

Hei igjen :-)

 

Kjenn etter hva du vil og ta et valg ut ifra det, ikke utifra bf livssituasjon. Vi er jo omtrent like gamle hvis du er 75 modell og da må man også tenke gjennom det at sjansene for å få barn senere ikke alltid er sikre heller... kan du leve med det? Du tar vekk et lite barn du ønsker for hans skyld...og så plutselig kan du ikke få flere barn... Gjør det valget som er best for deg :-)

 

Klem

[c";)]

heisann

 

nå har jeg bestemt meg!!! kommer til å gjennomføre svangerskapet,

da jeg aldri ville klart noe annet...

bf har nå sagt at han vil støtte meg uansett hvilket valg jeg tar, og

det hjelper masse...

tror han så hvor tøff avgjørelsen var for min del...

så blir nok på BIM en stund til ja

 

takker alle for støttende svar

 

klem

[Anonym bruker]

vårt første barn var ikke planlagt, men vi brukte heller ingen prevensjon. jeg gikk på pillen i mange år, men sluttet da min kusine døde av blodpropp bare 31 år gammel..... de tror det var kombinasjon p-pille og røyk. jeg turte ikke bruke det mer og sa til sambo at jeg kuttet ut. for meg var det ok å få barn,ville han unngå det kunne han bruke kondom...det ville han ikke, og "hoppet av " med hell i lang tid, men etter 9 mnd funket ikke den sikre der mer.... jeg ble gravid og han ønsket abort. hadde mange samtaler med lege og sykepleier og rådgiver før jeg bestemte at jeg ikke ville ta bort babyen..... det ble en tøff periode, og han viste ingen tegn i løpet av svangerskapet på at han ville ha babyen. og UL hjalp ikke det heller.... men så startet fødselen. han var der som en stoooor støtte for meg hele tiden, og bodde med oss på sykehuset det meste av de 3 ukene vi var der.... og han ble nok verdens stolteste pappa tror jeg.... endelig føltes det riktig å få dette barnet!!!!

så selv om bf ikke ønsker barnet,ofte fordi de er livredde tror jeg, så kan det ende godt likavel:)))) vår sønn er 6 år og skal snart få en lillebror, og pappan er like lykkelig som meg over spiren.)

 

lykke til!!!!!

[Gjest yrild]

Så hyggelig :-)

 

velkommen i gravideklubben og så flott at bf støtter deg!!

 

klem