Da kapitulerte jeg......

[Anonym bruker]

Etter mye stress og mas i løpet av vinteren med en sjef som til enhver tid kommer med sure kommentarer kapitulerte jeg og ble 100% sykemeldt.

 

Jeg orket bare ikke mer. Har hormonkuler i tide og utide og fikk hele tiden høre at "jeg gikk hen og ble gravid" og aldri hadde tid til noe (ikke lett når man har 5 nye peroner som trenger hjelp i tillegg til at oppdragsgiverne mine (4stk) hadde mindre tid og ville bruke mer av min kapasitet).

Har siden jeg ble gravid fått helt andre oppgaver enn det som vare avtalt og synes det ble fryktelig mye stress og mas.

 

Føles som et nederlag og sambo viser ingen forståelse, han ser på meg med skjeivt blikk og tydelig at han mener jeg er lat.

 

Hva skal man gjøre, jeg blir så deppa av slikt?

[pusi og lille pusi:)]

du e ikke lat! syns du gjor d eneste rette! du satte dæ å babyen først å d ska du ikke ha dåli samvittihet før... viss samboern din mene at du e lat så skjønne han ingenting... vet ikke kor langt du e på vei eller nåkka, men du gjor d rette! no vil du få mer ti t han å heim. syns han bare ska være gla du e heime no:)

[Maisa90]

jeg synest du ikke er lat i det heletatt!

jeg kjenner det sjøl at med en gang jeg vart gravid vart alt bare så mye mer slitsomt, og jeg opplever det meste som "mas". og når arbeidgiver i tillegg ikke er sammarbeidsvillig og respekterer at du faktisk er gravid, så synest jeg at du har gjort det eneste rette å bare sykmeldt deg. jeg hadde gjort det samme.

 

jeg jobber sjøl på en arbeidsplass der alt bare er jævlig, for min del. har jobbet i kassa på den lokale matbutikken. jobber 4-5 dager i uka, har ikkje fast jobb, men jobber ca 80%, 4-5 dager i uka og hele skift. har heller ingen kontrakt, så jeg kan ikke sykmelde meg, for da får jog ikke lønn.

sitter kun i kassa, HELE dagen! noe som går utover ryggen og blodsirkulasjonen i beina mine. så lenge jeg ikke er på jobb, går alt helt fint, men når jeg er på jobb har jeg mye voldt.

tør ikke si til arb.girver at jeg er gravid heller, siden jeg ikke har kontrakt. å jeg har verdens tregeste sjef, så det kan ta mange mnd fra vi spør etter kontrakten til du får den, og i tillegg må vi mase en hel del mye i mellom.

 

jeg er i en forfærderlig situasjon, men saboeren min støtter meg 100% for at jeg skal få fast jobb!

 

du kan si til samboeren din at han trenger ikke ha noe mening om problemet, hadde han vært gravid og i samme situasjon hadde han forstått!

 

lykke til vertfall!

 

 

 

 

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Huffameg, skjønner deg så alt for godt!! Jeg sliter med en humørsyk sjef selv, og har den siste måneden vært inne på tanken om å sykemelde meg flere ganger. Vet dessverre alt om hvor tungt det er å få slike slengbemerkninger og skjeve blikk hele tiden. Nå trodde jeg min sjef var i ferd med å skjerpe seg litt her, men i går var han tilbake med sure kommentarer igjen.

 

Har du fortalt samboern din om hvor ille det faktisk er på jobb? Min har nemlig fått ørene tuta fulle av historier om udugelig sjef og ville nok forstått om jeg kapitulerte. Syns du skal ta og filleriste sambon litt, forklare ham at det har ingenting med lathet å gjøre men at du tar vare på deg selv og babyen _deres_. Prøv å få ham til å sette seg inn i din situasjon og følelsen av at uansett hva du gjør så er det ikke bra nok. Si at det hjelper IKKE med holdningen han viser på hjemmebane!! Om han fortsatt ikke har forståelse kan du sende ham hit så skal jeg ta ham et tak

 

Neida, håper det går bedre med deg. Og du-ikke ha dårlig samvittighet for dette! Det er sjefen selv som har sørget for at du har blitt sykemeldt, så nå skal du kun tenke på deg og mini i magen!