tester og bekymring

[tollotone]

Først må jeg si at jeg er veldig glad for at det finnes en side for oss som er litt mer "modne" Det er fint. Jeg er 37 år (nå i mai) og er gravid 8 uker på vei. Mitt første svangerskap for 5 år siden gikk fint og et velskapt barn. Nå merker jeg at fokuset mitt ligger veldig mye rundt om mitt barn kan ha en feil pga alderen min. I prinsippet er jeg jo under den "skumleste alderen" 38, men man fokuserer jo så mye på at jo eldre man blir jo større er risikoen. Jeg har bestilt UL i uke 12. Nå lurer også jeg om jeg burde få tatt en Duotest som mange av dere snakker om her. Jeg blir vel da ikke automatisk tilbudt denne, men kan vel få den tatt alikevel. Merker at noe av tiden min om dagen blir brukt til bekymring, det er litt dumt, jeg skal jo være superglad!! (det er jeg også, men..)

Hva med arvelighet når det gjelder genfeil osv, ? Min mor fikk meg som 39 åring og det gikk jo bra. Prøver å henge på halmstrå jeg, som kan liksom berolige meg. Blir glad for å høre andres tanker rundt dette. Hadde dere tatt duotest som 37 åring?

Ha ellers en fin dag.

[ory]

Heisan,

Tenkte å dele min erfaring med deg. Jeg var 38 ( akkurat fyllt) når jeg ble gravid for første gang og både jeg og samboer ble enige om å ta duotesten. Det var viktig for oss å ha så mye kunnskap vi kunne skaffe oss ( eller særlig for meg) om den lille babyen. Jeg tok testen og ultralyd var fin, men blodprøven var ikke så bra, totalt ga testen et resultat som gjorde at jeg ble ende mer usikker og stresset. Jeg valgte da å gå videre med fostervannsprøve og fikk heldigvis et fint resultat på den. Ventetiden fra resultatet av duotesten til resultatet av FVP var 7 uker !! det er de værste ukene i livet mitt. Jeg er likevel glad for at jeg tok testene, nå vet jeg status og mange bekymringer er som blåst bort. Jeg koser meg med svangerskapet og har det bra, men jeg unner ingen en slik venteperiode med usikkerhet. Lykke til med din prosess.

[magica fra tryll]

Hei!

Jeg skrev tidligere et innlegg under tråden om "funksjonshemmet barn...." Har dyttet denne tråden opp,-hadde lyst til å dele det jeg skrev der med deg og...Lykke til!

[tollotone]

Takk til begge to for gode svar. Det er mange tanker rundt dette, jeg vil la det surre rundt enda en stund. Lurer på en ting, det ser ut gjennom flere innlegg at blodprøven kan være litt feil eller gi inntrykk at det er grunn til å ta flere prøver og at da fostervannsprøven viser at alt er bra. Vet det er blitt diskutert før her, men det virker litt forskjellig hva man legger størst vekt på, UL eller blodprøve.?

[magica fra tryll]

Hei igjen:) Også er det jo dette at det faktisk er større sjanse for å abortere etter fostervannsprøve enn at det er noe galt med babyen. Det var ihvertfall det fokuset min lege hadde,-litt annerledes enn mange andre kanskje? Er litt engasjert i dette jeg..som du skjønner, men skal ikke mase mer nå Lykke til!!

[twitter]

Det er 0,5 -1 % som spontanaborterer etter en fostervannsprøve, altså et snitt på en av 150.

 

Til gjengjeld så gir fostervannsprøven et helt nøyaktig svar.

[Shabby*]

Ja - og så blir det neste spørsmålet: Trenger du et nøyaktig svar? Hva vil du gjøre hvis svaret er negativt - dvs. viser at fosteret har kromosomfeil?

 

Når du har disse svarene er det lettere å ta stilling til om du ønsker fostervannsprøve også, eller om det er greitt nok å ta UL og/eller blodprøve for duotest (eller å la være å ta noen test i det hele tatt da).

 

Lykke til med valget ditt uansett.

[Anonym bruker]

Hei..

 

Jeg tok fvp rett før jul, alt var bra. Men grunnen til at vi valgte å ta den var for at vi skulle være forberedt på hva som ventet oss. Det å kunne legge ting til rette om det skulle være noe, og ikke minst være psykisk forberedt på at det er noe med barnet vårt. Så er det noe med å kunne forberede de som er rundt oss og. De forventer jo at alt er bra...

[gammel røy]

Hei,

Vi var gjennom dette ved forrige graviditet. Valgte å ta duotest og fikk fantastisk svar, men ble likevel anbefalt å ta fostervannsprøve basert på blodprøver de hadde tatt av min mann. Hadde det ikke vært for de blodprøvene (ble bare tatt på grunn av mistanke om genfeil i hans familie) hadde jeg ikke tatt fostervannsprøve fordi jeg var skeptisk til at ting kunne gå galt. .

 

Men for det første så var hele greia over på et øyeblikk og gjorde ikke vondt, for det andre så fikk jeg beskjed fra genetisk avdeling på ullevåll at det har MYE å si hvor man tar fostervannsprøve. De "skremmende" statistikkene indikerte de har noe å gjøre at leger uten mye erfaring med fostervannsprøve tar dem. Sitter man på et lite sykehus på lansbygda så tar ikke den legen en slik prøve å ofte. Den legen jeg var hos på Ullevåll tar opp til 25 fostervannsprøver om dagen. De har en meget lav statistikk i forhold til abort. Så slikt kan være greit å tenke på når du skal gjøre ditt sykehusvalg.

 

Jeg dropper hele duotesten denne gangen og tar bare fostervannsprøve.

 

Lykke til! Det var mye stress mens det stod på, men nå husker jeg knapt nok hva jeg var redd for.

[gammel røy]

Forresten, dersom du ender opp med fostervannsprøve så be om du kan få en hurtigtest. Da får man et foreløpig svar etter 5 dager Helt supert!

[tollotone]

Takk for mange fine tanker fra dere som også har grublet på dette. Når jeg nå leser alle svarene tenker jeg at at jeg mest har lyst til å kun ta UL i uke 12 som planlagt og hvis denne ikke sier at det bør gjøres noe, lar jeg det bli med det. Tror jeg:) Egentlig ønsker jeg at det var så enkelt som at alle bare sa, du er under kritisk alder, ingen genfeil på noen av sidene i familien, ingen ekstern faktor jeg kjenner til (som piller, kjemikalier hva vet jeg som kan påvirke) skal ha påvirket forsteret og sånn er det. Glem det:) Men helt så enkelt er det vel ikke. En helt annen ting vil jo være å skulle ta stilling til hva man gjør med en evt beskjed om at noe er galt. Jeg tror jeg nesten har bestemt meg for å droppe fostervannsprøve og duotest og kun se på UL. Jeg kan ihvertfall først gjennomføre UL og det gleder jeg meg veldig til. Lurer på om de kan se kjønn allerede ved uke 12?