Venninner...

[Anonym bruker]

Etter at jeg fikk min datter for 15 mnd siden så hadde jeg kraftige blødninger mm noe som førte til at jeg fikk post traumatisk stress lidelse..

 

I kjølvann av dette har jeg mistet to av mine beste venninner, de sier at de ikke klarer å forholde seg til mine problemer og at jeg er så problemfokusert. Jeg synes det er helt forferdelig, og føler meg skikkelig deppa over dette. Jeg sliter som bare det, og jobber for å komme meg, fatter ikke hvordan noen som man tror er ens venner kan gjøre noe sånt. Skal begynne i jobb nå, så er jo mye bedre. Mener selv at jeg fungerer nesten som før, og blir så ufattelig lei meg når de har svikta meg så grunnleggende.. Er det noen som har tanker om dette? Liknede opplevelser? Trenger litt trøst jeg...

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hei. Uff, kan ikke være bra for deg å ha det slik. Men skjønner dine veninner også, pga har ei veninne som har blitt kronisk depressiv etter at hun fikk sin sønn. Man skal selvfølgelig være der for sine veninner, men når man føler at de aldri gjør noe i gjengjeld så gir man på en måte litt opp etterhvert.. I mitt tilfelle var det at min veninne aldri var sosial med oss andre, og var veldig problemfokusert hele veien. Alt var galt, og det er en grense for hvor lenge man "orker" å høre på depressiv-snakk, man blir jo nesten litt skremt. Man føler seg rett og slett litt ubrukelig for å si det mildt. Så har hun i tillegg fått en type som hun bare er konstant med, og hvor han selv er ganske deprimert, noe som ikke akkurat hjelper på hennes situasjon, noe hun ikke ser selv.. Alt blir så negativt fokusert.

 

Håper uansett at det ordner seg for deg! Man blir somregel litt bedre etterhvert. Klemmer

[Anonym bruker]

I en sånn situasjon så kan jeg skjønne det... Men jeg har vært bevisst¨på akkurat det.. Min første venninne ga meg beskjed om at hun ikke klarte å forholde seg. en dag etter sendte hun meg tekst melding om at hun var så sjalu for kjæresten hennes var ut osv osv.. Jeg har vært hennes sjelesørger i et nokså problemfylt liv.. Hun har ringt når hun har hatt behov osv.. så ble skuffa at hun svikta når jeg trengte henne om du skjønner...

 

Men tiden jobber, og alt ordner seg. Bare så trist at når jeg har trengt hjelp så har de svikta. Jeg har ikke snakka så mye om problemene mine, og da jeg hadde det tøffest så var jeg mye for meg selv. Ville ikke belaste andre med det...

 

 

[Anonym bruker]

Er gravid, over tiden nå. Fra den dagen jeg fortalte venninnene mine at jeg ventet barn har de tatt minimal kontakt, og når jeg spør dem hvorfor sier de at de ikke regner med jeg vil/kan være med dem ut o.l.,siden jeg er gravid. Er gått så langt at jeg har gitt opp. Har heller ikke klaget over noen ting eller mast om gaviditeten... Men nå får jeg sms av dem hver eneste dag:"har d skjedd noe nå?" "har du fått ongen nå?" "du må gi beskjed med en gang!" For de vil jo komme å se, og dulle med babyen! Så jeg gir blanke!! Og jammen har det vel dukket opp nye venninner på veien! Og de skal jeg ringe med en gang jeg har født! De skal få komme så mye de vil!

Dine venninner høres sjalu ut, og bruker dine etterfødselsopplevelser som unnskyldning for å unngå deg!! Syns du er tøff som jobber deg så godt oppover jeg!

[Anonym bruker]

Tusen takk for oppmuntrende ord:o) Har du født nå eller??

[Anonym bruker]

Jeg også mistet mine beste venninner fordi de ikke gadd å ha noen venner som hadde litt problemer en periode. Folk vil ikke ha med å gjøre folk som bare har solskinnsdager, det er for mye pes det.

Hvorvidt sånne folk er verdt å samle på er en annen sak, men trist er det..

Hjalp heller ikke for meg at denne problemperioden gikk over. Har få venninner i dag, men mange kompiser da. De er ikke så kravstore.