Lærer dere barna å si "vova" eller hund?

[Lukkelukken og bebibror]

Jeg har planer om å lære han å si hunden med en gang, istedet for å lære han vova, og så senere lære han at det heter hund

[*bolla pinnsvin*]

Gutten vår er 22 mnd og sier fortsatt vovov, men har f.eks begynt å si bil i stedet for brum brum. Det kommer seg litt etter litt. Først sa han det som var enklest for han å si og for andre å forstå, men nå begynner han sakte men sikkert å si tingenes virkelige navn.

[Loglady]

Hund, og så lærer hun at den sier voff, voff. Har god erfaring med å ha lært de rette ordene selv fra begynnelsen av.

[happybirthday]

Og til Alva lenger opp her: vi fratar ikke barna mulighet for kommunikasjon fordi om vi kaller tingene ved rette navn. Selv om det ifølge deg er vanskeligere å uttale de ordentlige ordene, så vil de gjennom stadig repetering forstå ordenes betydning uansett. F.eks at en hund er en hund når barnet ser en hund, hvis man konsekvent har pekt på en hund når man har sagt ordet.

 

Barnet vil forstå betydningen. Og om nå barnet ikke klarer å uttale ordet, så vil det kunne kommunisere med sine lyder og kroppsspråk på at det forstår hva en hund er, og da er det bare å "gjenta"/si til barnet: ja, det er en hund. På den måten bekrefter vi at barnets forståelse av ordet er riktig.

 

Ingen av mine barn har vært tidlig ute i å prate. De sa ikke så mye annet enn ball, hus, bil, mamma og pappa og andre slike enkle ord, før de rundet 2 år. Så slik sett var de ikke særlig språkmektige av seg, sammenlignet med andre på samme alder. Derimot viste de med hele seg og måten de reagerte på, at de forsto alt som ble sagt til dem.

 

Så da de først begynte å prate ordentlige ord i massevis i litt over 2 årsalder, så rant det hele setninger ut av dem, og har siden alltid gjort seg bemerket ved å være veldig språkmektig og stort ordforråd. Han ene lærte seg å skrive navnet sitt da var 3 år, hele alfabetet ved 4 årsalder, samt enkle regnestykker m.m. Og nå i 1.klasse så leser han høyt laange bøker (har høytlesning på skolen) og får tilleggsoppgaver fra 2.klassepensum i både norsk og matte, fordi han er milevis foran de andre 1.klassingene.

 

Så jeg tror ikke noe på at vi fratar dem mulighetene for kommunikasjon, fordi om vi kaller tingene ved ordets rette navn med en gang når de skal lære å prate. Det er bare et spørsmål om å være observant på deres kroppsspråk og de lyder de prøver å komme med, og vise at vi forstå hva de mener ved å sette ord på det de prøver å uttrykke. Det er i hvert fall min mening.

[Gjest]

Jeg har alltid sagt hund, katt, hest osv, etterfulgt av lydene dyrene lager. Junior kom konsekvent med lydene istedetfor hund, katt, hest osv i lang tid. Når jeg sa til han at det heter hund, lo han og sa nei, vovva. Jada. Men han har begynt å si det riktige nå, for det aller meste, bortsett fra hund som konsekvent er vovva.

 

Uansett, mange barn sier lydene fordi det er lettest for dem, og det er helt normalt. Så for de som måtte tro at foreldre til barn som bruker lydene istedetfor ordene, har lært dem lydene istedetfor ordene, dere tar nok ofte feil

[Gjest]

Nei for all del, det ble kanskje litt rart formulert av meg. Det jeg mente var mer at lyden vov-vov eller bæ ofte er enklere å forme for et lite barn enn hund og sau, sånn for å bruke det eksempelet. Så når vi sier til min som holder en plastsau, "ja, der er sauen, den sier bæ. Bææææ" så vil det antagelig bli enklere for ham å si bææ når han er 1 åring enn å si sau, som er et vanskelig ord å uttale og som han kanskje ikke klarer å si før han er nærmere 2 år. I mellomtiden duger derimot bæ ganske bra, for alle skjønner jo hva en bæ er. Så da får han et enklere alternativt språk inntil han blir stor nok til å si de riktige ordene. Ble det mer tydelig formulert? I hvertfall har ikke dette vært noe problem for de to eldste barna, de har begge sagt vov-vov, bæ osv som 1 åringer og så gått naturlig over til hund, sau osv som 2 åringer.

[Odine!]

Jeg sa/sier hund, ikke vovvovv. Før hun klarte å si hund, sa hun selv vovvovv. Hvis jeg ikke hadde brukt det ordentlige ordet, hadde hun kanskje brukt "babyordet".

 

Jeg synes man skal snakke ordentlig til små barn, og ikke bruke babyspråk. Selv om de ikke snakker reint, skjønner de veldig hva vi sier.

[Gjest irismor]

Bikkje ;-)

 

Men vi har hele tiden sagt hund, katt hest osv....

Men hund er bikkje, det er det hun sier=0)

[Stjerne37]

Vi sier bikkje,så nå går han rundt å sier bisse når han ser en.

[meg & to små vampyrer]

Bikkja eller hunden og den sier "voff voff".

[Gjest]

Vi sier hund. Og at hunden sier vov-vov. Like greit å lære dem det rette ordet med en gang:) Så sier han bil, og bilen sier vrom-vrom (hehe, når mommo er på besøk og spør om de skal se på "vrom-vrom'en" retter han henne til BIIIIL:)

 

Vi lærer han også fugl, og at fuglen sier "pip-pip". Og and, og anda sier "gakk-gakk" f.eks.

 

 

[meg & to små vampyrer]

Men pus er jo at et annet ord for katt! Det er ikke et babayspråkord.

[Gjest]

Han er 16 mnd forresten:)

 

I stedet for at han nå sier vrom-vrom til alt på 4 hjul, sier han bil, buss og "takto" (traktor) når han hører lyden av dem/ser dem.

[Gjest Morn du]

Hehe, sikkert. Men har hørt samtale mellom mor og datter på 4,5,6 år, der mor sier ; se der er vov- vov eller stakkars pip som fløy på ruta.. Da vrir det seg nesten i meg. .

 

[Mamsen86]

Jeg sier vov-vov.. Men det er det eneste "babyordet" jeg bruker, tror jeg.

Sier pusekatt, bil, gravemaskin (mashiiiii) og smokk osv.

Men jeg prøver å lære mini tegnspråk også (har en storebror som er døv, samt en svigerinne) og da bruker jeg hund til det tegnet.

 

[Gjest]

Ofte er det barnet selv som tar iniativ til å kalle dyr det de sier. Er som regel starten på språket.

 

Jeg sier at det er en hund, og at hunden sier voff eller vovv.

 

Det er vitkig for barnet at vi snakker som vanlig til det for at de skal skjønne, forstå, herme etter og lære.

Det at vi gjerne vil kalle hunden for vov sammen med barnet er jo fordi det er så søtt at barnet sier vov eller bæ. Men det hemmer nok utviklingen da. På samme måte med de ordene barnet uttaler feil.....

Sier vi ordene feil sammen med barnet, vil barnet fortsette å gjøre det. Sier vi ordene riktig, og snakker "korrekt" med det - vil barnet lære etterhvert!

[rosa og en blå]

voffen sefølgelig..

 

"ser du voffen?"

men av og til so blir det "hunden sier voff"

 

Hun kunne å prate masse når hun var 16 mnd.. Voff,mjau,kvakk, ja, nei osv, kunne over 200 ord.

 

nå er hun 26mnd og prater veldig godt, nå sier hun hunden,

så trur ikke hun tok noe skade av å lære voffen først liksom..

eg mener det er bedre å lære lette ord først, slik de får lære lyst og glede av å kjenne følelsen av å klare selv.

 

+ eg syns det ikke er så kult med små unger som kan fremmenord som voksne knapt kan.

[MintCondition]

Vi har konsekvent sagt det dyret heter, hund, katt, elefant, hest, sau...skjønner ikke vitsen med at de skal lære seg først at dyret heter "vov-vov", og så deretter heter det "hund" året etter...

[Mamsen86]

Elefant sier jeg også. Kan ikke tenke meg at det finnes noe babyord for det akkurat?!

[Gjest]

joda mami: "ooooouuuuuuuu" med pekefingeren pekende ut fra nesa mens hodet lenes lett bakover og frem igjen når lyden er ferdig!!

 

det svarte mini når jeg spurte om han kunne si elefant her nå hihi, søtnos:)

[Mamsen86]

Haha, jaa, men det er sant! Men det er vel mer hva en elefant ER, han svarte jo "riktig" på hva dyret gjorde, så han vet jo hva en elefant er

 

Jeg ble nødt til å spørre jenta mi jeg også om hun kunne si elefant, men fikk da som svar blankt "nei!".. Så det kan hun altså ikke

[Gjest]

Hehehe, klar tale Er så vittig når man får tilbakemeldinger fra de

 

[Gjest Riga + snulla & vesla]

Lærer dem at det heter hundUR...er tross alt islandsk!

 

Så sier jeg at hunden sier voff, altså hundurinn segjir voff!

[hopplaaa har to guttetroll:)]

Sier hund og den sier voff voff

Sier pusen og den sier mjau

 

Sier for det meste det dyrene heter og andre ting selvsagt. Er ikke naturlig for meg å pjatte på babyspråk. Men tviler sterkt på at det hemmer språkutviklingen til barna fordi foreldre forenkler ord.

 

[Mage Mi Sa Jo]

ingenav delene. han lærte navnet på hunden først. og nå heter alle hunder det. hihi.