HJELP - hva skjer! Er dette bekkenløsning?

[Lottas mamma]

Er gravid i uke 21, har termin i september. Jeg har kjent smerter i et område rundt/bak skambenet i et par ukers tid. Helst når jeg har beveget meg ekstra mye. Det har vært vondt, men gått greit over etter litt hvile. Har ikke kjent noe liknende i tidligere svangerskap, dette er mitt fjerde, men slo meg til ro med at noen vondter må man regne med.

Men - for to dager siden våknet jeg og sto opp og kunne nesten ikke gå... Det føltes som om hele underlivet mitt skulle sprenges (?), og hvert skritt jeg tok gjorde det bare værre. Å sitte var bedre, men slett ikke smertefritt. Det greieste var å ligge rett ned, men selv da smertet det ganske intenst.

Jeg har tidligere (uavhengig av graviditet) hatt en del ryggsmerter, og det har jeg holdt i sjakk ved å bevege meg så mye som mulig, det å gå turer selv om ryggen verker gjør godt etter en stund. Rent automatisk vil jeg altså gjøre det samme med disse smertene jeg har hatt nå, men det hjelper jo ikke, tvert i mot.

 

På slutten av kvelden smertet det så intenst at jeg måtte kaste opp, jeg gråt og våknet x antall ganger den påfølgende natt. Gårsdagen hadde jeg lest og surfet så mye at jeg antok at dette var bekkenløsningsmerter, forsøkte da å hvile litt, så aktivitet, deretter hvile osv. Funket noe bedre, men fremdeles konstante smerter, ikke bare ved belastning. Nå er klokka snart morgen og jeg har gitt opp å sove mer i natt, men innser at jeg må til legen min og ev. få noen gode råd/henvisning.

Jeg er hjemme med lille Lotta på 16 måneder, har i tillegg to større skolebarn, snart er det 17.mai og jeg fatter ikke hvordan dette skal kunne gå... Er det vanlig å få så voldsomme smerter såvidt plutselig? Jeg har ingen smerter hverken i haleben eller baken, ei heller ned i bena. Kun i symfysen (må vel være der?) og det kjennes som om noe presser, stanger og stikker og skjærer i meg fra innsiden.

 

Ok, jeg er som dere kanskje forstår rimelig desperat. Noen som har gode råd å gi meg? Hva pokker gjør man? Jeg er livredd for å fortsette slik også etter fødsel, hvordan skal jeg tenke i forhold til forebygging av dette? Trening må vel gjøre vondt verre? Brukte i går fem minutter på å forsere trappen vi har ned til underetg og vaskerom, kan ikke forstå hvordan jeg skal kunne trene da???

[Gillenia]

Jeg har to svangerskap bak meg uten antydning til bekkenløsning. Ca. 30 uker på vei med mitt tredje barn hadde jeg en lignende erfaring som deg. Jeg hadde kjørt på for fullt med jobb og forpliktelser, og kjente at det begynte å røyne på og at "vondtene" ble mer tilstedeværende, men er ikke den første som klager og tenkte at jeg måtte regne med såpass. Så en helg var det slutt. Jeg fikk en voldsom "sprenging" foran som holdt meg i senga det meste av helga, hadde trøbbel med å gå, og våre to trapper var helt pyton. Tok kontakt med legen, fikk en skyllebøtte om "gravide som skal klare alt"/"det er ikke noe vits å havne i rullestol før fødselen" etc. og 100 % sykemelding på dagen. Jeg driver ikke med trening, men er vant til å være veldig aktiv. Var bl.a. på sykkeltur flere mil med de eldste sønnene mine ikke lenge før jeg ble sykemeldt. Jeg føler meg som en nybegynner i bekkenløsning, men etter 4 uker har jeg funnet ut at jeg er helt avhengig av noen pauser der jeg ligger rett ut i løpet av dagen. Jeg kan ikke bære tungt, jeg passer meg for å å gå fort/med lange skritt/ går ikke turer (men jeg beveger meg mye i og rundt huset). Dette blir visst langt, så jeg får komme meg til konklusjonen; kom deg til legen som du hadde tenkt, ro ned så godt du kan, ta pauser, kjenn etter hva kroppen din klarer, kanskje du skal kutte ut trening i første omgang (uaktuelt for meg akkurat nå), hvis du blir mye bedre kan du heller prøve forsiktig om ei stund? Lykke til!