Gå til innhold

Jeg trenger råd...hjelp meg!


Anbefalte innlegg

Min forrige fødsel gikk veldig fort og jeg endte med en 3B ruptur. Jeg er egentlig ikke redd for å føde igjen, men jeg er redd for en ny ruptur. En ting er å trene seg opp etter første gang, men tenk hvis det skjer igjen? Da vil jeg sikkert ikke bli skikkelig bra, eller...???

 

Har vært på sykehuset til samtale ang. KS og legen mente jeg var et tvilstilfelle. Hun var veldig hyggelig og jeg kan få KS hvis jeg insisterer på det, men hun mente at jeg fint ville klare en vanlig fødsel. Skal tilbake om noen dager for å finne ut ca. str. på babyen og sjekke at "mellomkjøttet" (for et grusomt navn) er i orden for en fødsel. Har fått endel info om KS og jeg vet at det bla. kan komplisere et senere svangerskap, så sånn sett burde jeg føde vaginalt, men tar jeg sjansen? Har også snakket med legen om å evt. sette i gang fødselen før termin, slik at jeg er sikker på å ikke få et stort barn.

 

Men hva gjør jeg?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/137722133-jeg-trenger-r%C3%A5dhjelp-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Det er vanskelig, for man vil jo helst føde vaginalt, men er redd for å revne igjen!

Jeg fikk totalruptur grad 4 etter førstemann (fire år siden), så jeg skal nok ta keisersnitt, selv om jeg helst vil føde vaginalt, men tør ikke.

 

Spesialisten som så på meg ca et år etter fødsel, sa at dersom jeg revner igjen, kan jeg risikere å bli inkontinent, uten mulighet for å bli bra igjen..

 

Så jeg risikerer heller et keisersnitt, enn å måtte bruke bleie i en alder av 27...det er litt for tidlig.

 

Nå har jeg ikke hatt samtale på sykehuset ennå, men blir tett oppfulgt av lege. Så jeg har ikke fått undersøkt mellomkjøttet nå, men de har sagt at det er veldig tynt der jeg revnet, så det er nok stor sjanse for at jeg revner igjen.

 

Jeg ser egentlig bare ett alternativ for meg, og det er keisersnitt. :)

Jeg har vært i din situasjon, med ruptur 3B og diskusjon om keisersnitt. Jeg valgte keisersnitt og er i dag sjeleglad for det :)

 

Men i motsetning til deg anonym og Nina_J hadde jeg ikke noe spesielt ønske om å føde igjen - syntes det var helt pyton, og det var ikke bare pga rupturen men opplevelsen generelt. Og da ble det jo enklere for meg å velge bort en fødsel sånn sett...

 

Og så ville jeg ikke risikere underlivet mitt, mellomkjøttet var tynt og ringmuskelen ganske redusert. Det var ikke noe i veien for at jeg skulle kunne føde igjen, men jeg ble ikke presset på noen måte, fikk bare beskjed om at jeg måtte kjenne på hva jeg selv ville. Det var jo jeg som skulle leve videre med underlivet og skadene osv osv.

 

Det ble også foreslått å følge med på barnets størrelse og så evt sette i gang fødselen - men det var helt uaktuelt for min del! :)

 

Lykke til!!!

Jeg har vært gjennom runden med "hva gjør jeg" akkurat som deg, og av samme grunn. Jeg er absolutt ikke redd fødselen i seg selv, jeg ville gjerne født vaginalt igjen om noen kunne garantert meg at jeg ikke ville revne på nytt. Men det kan ingen. Og jeg har hatt endel problemer med å holde på luft og løs avføring etter sist fødsel, har trent meg opp til å bli bedre, men den funksjonen jeg har vil jeg for all del beholde. Så jeg har kommet fram til at keisersnitt innebærer mindre risiko for meg enn vaginal fødsel. Jeg tar ikke sjansen på ny rift. Jeg har bestemt meg for at det blir keisersnitt denne gangen, i slutten av juni. Alle leger jeg har møtt på, har anbefalt meg dette. Håper og tror jeg ikke kommer til å angre på det.

Hva som er rett for DEG må du kjenne på selv. Det er jo bra at du får sjekket "mellomkjøttet" ditt, og ca størrelse på baby, så blir det kanskje lettere for deg å ta en avgjørelse.

HI her

 

Takk for alle svar. Etter enda en samtale med legen og sjekk av både det ene og det andre, blir det antagelig vaginal fødsel på meg. Skal tilbake for enda en sjekk av babyens str. i begynnelsen av juni, men det ser ut til at den blir veldig gjennomsnittelig (ca. 3,5 kg.). Er egentlig fornøyd med å få føde vaginalt, da det blir mindre risk for komplikasjoner både for meg, dette barnet og fremtidige barn. Men samtidig klarer jeg ikke slå meg helt til ro....

Jeg synes du er tøff som vil prøve vaginal fødsel igjen.

 

Så lenge legene tror dette går bra, og du ikke kommer til å revne igjen, så er jo det flott for deg!

Selv om man ikke vet hvordan det egentlig vil ende da..

 

Jeg kommer ikke til å ta sjansen, men vil gjerne ha sjekket mellomkjøttet og arrvevet likevel. :)

Det er på en måte greit å få bekreftet om jeg kan føde vaginalt eller ikke, bare for å få vite tilstanden der nede. :)

  • 3 uker senere...

Annonse

HI igjen

 

Da hadde jeg i samråd med lege bestemt at det ble vaginal fødsel og slått meg til ro med det, da mellomkjøttet var ok og babyen var normalt stor. Men på kontroll på sykehuset (Ullevål) i dag fikk jeg en annen lege og han mente at siden det ligger an til setefødsel burde jeg satse på KS...de har visstnok mindre kontroll på en setefødsel og da er det større sjanse for gjentagelse av rupturen. Og selv om det ikke hadde blitt noen ny ruptur, kan en vaginal fødsel likevel "slite" mer på muskelen og ødelegge mer av funksjonen.

 

Og da sitter jeg her da....jeg som var klar for vaginal fødsel har nå fått dato for KS om to uker...og jeg er litt engstelig, men det går vel over når jeg får vent meg til tanken!

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...