Ks til mandag, og jeg gruer meg så sinnsykt!!

[Anonym bruker]

Til mandag skal jeg ta ks, og herregud, som jeg gruer meg!

Har fullstendig noia for å ligge der i våken tilstand og vite at de skjærer opp magen på meg og driver og grafser rundt inni der! Og jeg er livredd for at jeg skal kjenne smerte!!

Å be om narkose, er på den annen side uaktuelt. Jeg har store traumer fra første fødsel som endte i katastrofekeisersnitt, så jeg har store behov for å oppleve noe positivt med en fødsel for å komme meg videre.

Noen som kan berolige meg å si at dette går helt fint?

Noen som har vært gjennom et planlagt ks som kan dele litt erfaring med meg???

[Anonym bruker]

Har ingen erfaringer å dele, vil bare sende litt sympati! har opplevd nøyaktig det samme som u beskriver, og skal ha planlagt ks om 8 uker. Gruer meg sinnsykt, ja!!!! Alt du skrev her kunne jeg sagt selv.

Men syns likevel du er heldig som snart har det overstått. Jeg har enda åtte uker å grue meg på. : (

Skal sterilisere meg samtidig! Klarer ikke mer av dette.

 

[Anonym bruker]

Hei du! Å grue seg er ikke godt, ei heller er det konstruktivt. Om man klarer å kategorisere hva en gruer seg for kan man jo få svar om det er spørsmål som ligger bak. Jeg har hatt keisersnitt 3 ganger, og har også grudd meg. Ja, du ligger der i våken tilstand, men mine opplevelser er at alt rundt foregår i veldig rolige former. Helsepersonellet slik jeg har opplevd dem, vil at man skal ha en mest mulig positiv opplevelse. Jeg har hatt en sykepleier som har sittet ved hodet mitt hele tiden, og hennes eller hans funksjon har vært å forklare hele veien hva som foregår. Det har vært positivt for meg. Jeg har følt meg 100 % ivaretatt. Men selvsagt er du prisgitt de rundt deg. Ikke kan du reise deg opp og gå, du må selvsagt bare ligge der til de er ferdige. De har vært svært nøye med dosering av smertestillende slik at jeg ikke har kjent smerter, det har de hatt dialog med meg om ved starten av hvert keisersnitt. Ja, de skjærer opp magen, det er mange lag under overhuden som skal åpnes, men det er rene snitt, akkurat passe stort til å få ut en baby. De bretter lagene til side og holder snittet åpent med noen slags "klyper" slik at de har "klar bane". Så henter de ut ungen, de vet tydeligvis akkurat hvor de skal finne den, for de grafser ikke rundt inni der slik du beskriver. Så har jeg blitt sydd, det har selvsagt tatt litt tid, men så har pappan vært så heldig å få den første tiden med babyen, og det har vært en spesiell opplevelse for mannen min (Å, så bra!, har jeg tenkt, så godt at vi er to) Dette er mine opplevelser, som har vært utelukkende positive. (Selvsagt kunne jeg ønske meg å føde vaginalt, men det har jeg ikke hatt muligheten til, og da har det blitt sånn...) Mitt beste råd til deg er å være åpen på hva du er redd for - på en konstruktiv måte. Jeg er sikker på at du vil få en forklaring og at du vil bli ivaretatt. Så er det også opp til deg om du klarer å tenke positive tanker om dette som skal skje - det vil være et godt utgangspunkt. Pust rolig og forsøk å si til deg selv at dette går bra. Uansett får du ikke gjort noe når du ligger der - om du "får noia" når du ligger der, kan det i verste fall ende i katastrofe, og det vil hverken du eller dine nærmeste skal være starten for et nytt lite menneske. Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

 

[mossik en av hver pluss en til]

Hei kjære deg.

 

Du må ikek gå rundt og grue deg slik. Jeg har hatt to KS, første endte i hastesnitt i full narkose. Skikkelig kjip opplevelse som satt sine spor. Med nestemann, som kom for 5 ukersiden, skulle jeg forsøke vaginal fødsel. Dette endte også i hastesnitt, men denne gangen fanget de opp såpass tidlig at de hadde tid til å forbrede litt underveis. Det ble nesten som et planlagt ks med unntak av at jeg hadde veer. Det var en fantastisk opplevelse. Fikk spinal bedøvelse, da epiduralen ikk funket kjempe bra. Var kjempe stemning på operasjonsrommet, fikk forklart veldig godt hva som skulle skje. Hadde grudd meg veldig på forhånd, da dette var et scenario jeg hadde sett for meg i 9 lange mnd, men det var ikke skummelt i det hele tatt.Ble helt nummen i bena, følte at de holdt på, emn følte ikkenoen smerte. Hørte et "svupp" også kom sønnen vår opp over det grønne forhenget. Helt fantastisk. Så ble mannen med ut og stellte babyen, mens de sydde meg. Kjempe rart... Men ikke vondt. Gjør dett igjen uten proble. Lå under ks og planla nestemann høyt og tydelig, til legenes stor fornøyelse.

 

Gled deg bare.... Lykke til,

[Anonym bruker]

Tusen takk for kjempe fint svar!

Ble litt roligere nå, men jeg vil nok grue meg helt sykt hele veien.

Ikke så lett å få gjort noe med de nervene, og i hvertfall ikke når jeg har den forrige opplevelsen konstant i bakhodet...

Men veldig betryggende å høre at det sitter en pleier sammen med meg hele tiden. Har jo selvfølgelig sambo med meg, men det blir jo litt annerledes. Han er jo ganske nervøs for dette han også. Forrige gang ble han jo bare kasta på gangen uten noe særlig mer forklaring enn at det var krise og hasta. Og da fikk han ikke vite noe mer før det var gått en god stund...

Det går nok bra, men herregud, som nervene er i høyspenn...

Tusen takk for gode ord og en kjempe fin forklaring!

Lykke til til deg og!

[Anonym bruker]

Heia!

Jeg skal også ha ks på mandag, har gruet meg lenge, men har hatt så tungt svangerskap så jeg har faktisk begynt å glede meg til jeg er ferdig. Jeg har underveis måtte jobbe med meg selv og mine følelser.

Jeg har hele tiden vært livredd for fødselen, såpass at jeg lenge trodde at jeg ikke ville ha flere barn. Men jeg har under hele svangerskapet Prøvd å kjenne på de positive sidene. Jeg blir mor igjen, og kset tar ikke så lang tid. Det er planlagt denne gangen og jeg vil nok gå igjennom alt som skal skje på forhånd med personalet. Jeg vet de skal gjøre en god jobb, men er ikke overbevist om at noe kan gå galt.

Føler at ks er den enste løsningen for meg og da må jeg bare komme meg igjennom det. Det blir bra, jeg får en liten gutt igjen!!!!!!!!!!!!!

 

 

Du får ha masse lykke til!!!!!!!!!!

 

 

[mor til snart fire]

Hei...

 

Jeg skal ta ks på onsdag. Har ikke gruet meg før de siste dagene. Hatt så mange andre plager at jeg ikke har rukket det enda... Men nå de siste dagene har jeg tenkt mer og mer på det som skal skje. Har tre ks fra før og ingen av de andre gangene har jeg grudd meg slik som nå. Selv om det første var haste ks, og ikke noe hyggelig. De andre var planlagt, og det var en fin opplevelse. Er redd for at det skal skje noe, men vet innerst inne at det går bra. Samtidig som jeg gruer meg så gleder jeg meg til å bli ferdig så jeg slipper alle de andre plager. Er heldig som har en mann som støtter meg 110%, men likevel så kommer det noen dumme tanker.. Jeg får og en liten gutt,, Blir stas det.. har to gutter fra før og ei jente.....

 

Ønsker dere lykke til...

[sommerful]

Godt å høre at det ikke bare er jeg som gruer meg. De jeg har snakkt med sier planlagt snitt går så fint og det er ikk noe og gue til. Men hjelper så lit. Er livredd det skal skje noe galt under eller etter. Har også verdens lateste man så kan ikke vente store hjelpen fra han. Har ei frøken på snart 1.5 år fra tidligere så kan by på store utfordringer i og med at det er en del restriksjoner etter et keisersnitt. Har heldigvis foreldre som stiller max opp. Men guer meg ja. Ang grafsingen er jeg bare spent og tenker det gjør de jammen under en vanlig fødsel også. Sist måtte de hente morkaken med hennene uten at jeg var i narkose så. Lokk øynne når du kjenner at de begynner og tenk på babyen. Er unna på noen få minutter.Har ks på tirsdag.

[Anonym bruker]

Hei! Føler du er i en situasjon som jeg har vært i. Har hatt to keisersnitt, det første hastesnitt og det neste planlagt, skal ha mitt tredje snitt om to uker. Hadde mitt forste snitt i narkose jeg også og gruet meg noe forferdelig til snitt nummer to. Noe som viste seg å bli en kjempefin opplevelse. Ble kjempegodt tatt vare på. De hadde jo journalen min og visste jo hva jeg hadde vært gjenom forrige gang! Det går bare ca 5 min fra de starter å sjære å grafse som du sier til babyen er ute. Jeg fikk babyen opp til meg mens de sydde igjen. Fikk ikke vært med å det første stellet på grunn av at det tar sin tid å sy men det var det eneste jeg gikk glipp av synes jeg. Fikk eget rom etterpå og alt var bare kjepefint. Så ikke gru deg, i forhold til det du har vært gjennom forrige gang kommer dette tl å bli en kjempeopplevelse. Skal ha nytt keisersnitt neste mandag og gruer meg ikke i det hele tatt nå. Vet i allefall hva en går til!

Masse lykke til. Det går nok bra skal du se!

[Anonym bruker]

Tusen takk for mange fine svar, jenter!

Er litt roligere nå, men gruer meg fortsatt. Skal til innskriving og forundersøkelsen i morgen, så da får jeg vel vite litt mer.

Sambo skal være med i morgen også, for jeg fikser ikke dette aleine.

Glad jeg har han!

[lucky3]

Hei, hiver meg på her med lykkeønskninger til deg som endelig skal få din lille baby i hendene om få dager - prøv å fokusere på det:) mn lille jente ligger i fanget mitt nå og ble forløst med planlagt KS for tre uker siden. Dette var snitt nr tre etter to hastesnitt av ulike slag. Jeg må si at dette som var planlagt uten forsøk på fødsel først var kjempefint og jeg har vært i veldig god form etterpå) Kjente ingen grafsing denne gangen - alt foregikk i rolige former og det virket trygt og fint. Var nervøs på forhånd og sa fra om det og de tok det veldig fint og forklarte greit hva som skulle skje og vips var den nydelige frøkna ute og jeg var så glad og i så god form (med hjelp av smertestillende utover dagen) at jeg kunne ta imot stolt familie på besøk alt samme kveld på sykehuset. håper du og får en fin opplevelse og som sagt - fokuser på at dette er noe som må skje for at du skal få ut den lille babyen din - gled deg til det - snart er du ferdig med hele den sykehusgreia så kan du bare kose deg hjemme:)

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg har hatt et keisersnitt,og det går så bra så.

jeg var veldig redd for at jeg skulle kjenne smerte,men det gjorde jeg ikke,og det forsikrer dem seg om før dem begynner og skjære i deg.

Det jeg syns var litt ekkelt var at du merker at dem "river og sliter",men du kjenner ingen smerte eller ubehag..

Jeg ble kvalm og kasta opp rett etter dem hadde fått ut ungen,har snakket med flere andre som og har kastet opp på operasjonsbordet etter dem har fått ut ungen.

Også kastet jeg opp en gang på overvåkningen,men jeg var så kvalm og ville bare sove etter keisersnittet at jeg orket ikke å ha noen hos meg etterpå..

Så jeg fikk ikke se ungen min før ved midnatt,og ungen min er født kl 15 på dagen..

Det var tungt,men da jeg kom opp på føden igjen klarte jeg å ta meg av det lille vakre nurket:-)

 

Lykke til iallefall:-)

[ranita]

kjære deg!

ikke ver så bekymra. kjenner en del som har hatt planlagt k.snitt. og de sier det er like fantastisk som vanlig fødsel. husk at alt er jo planlagt og det er så mange flinke leger og jordmødre som gjør alt for at du og babyen skal vere trygge. prøv å ikke grue deg...vet det er vanskelig. det er jo tross alt en operasjon. det går så bra skal du se. tror du blir positivt overraska jeg;) iallefall,lykke til.

 

klem fra en som selv skal ha planlagt k.snitt og gleder seg.