Gå til innhold

min fødselshistorie- laaaang


Anbefalte innlegg

7 dagen før termin hadde jeg innmari mye energi. fikk vaska HELE leilogheta, og det har jeg ikke klart de siste månedene! føltes innmari godt! tenkte ikke noe på fødselen, regna egentlig med at siden jeg er førstegangsfødende, så ble det nok etter termin. la meg i 12 tia på kvelden . våkna i 1 tia da det hørtes ut som et plopp i magen, hjertet begynte å slå skikkeli heftig, tenkte at nå går fostervannet! lå lenge og bare kjente etter, men ingenting skjedde.. la meg bare ned igjen- falsk alarm! i halvsøvne kjente jeg at jeg hadde noen litt sterkere kynnere enn normalt. klokka 3 bråvåkna jeg igjen av et nytt plopp i magen, hørtes ut som et popkorn som sprakk. og vannet bare rant ut, jeg ropte på mannen om at han måtte komme med et håndkle, fikk surra meg ut på badet. fødselen var i gang!! vi la oss og skulle prøve å slappe av. ringte føden siden rienen begynte umiddelbart etter at vannet gikk. de sa at vi kunne komme inn når vi ville. riene kom ca hvert 6-20 min, klarte å puste meg gjennom dem helt til i 7-8 tia, da måtte jeg skrike på hver ri. fy fan så vondt! ringte sykehuset og sa at nå kom vi. riene kom tett, ca hvert 3-5 minutt nå, måtte stoppe flere ganger på vei ut i taxien. på sykehuset fikk vi jordmora vi har gått til kontroll hos, det var betryggende. klokka var 11 og vi fikk innlosjert oss på rommet, ABC på ullevål. jordmora kjente på åpninga, den var 4 cm. fikk klyster og tatt en dusj. så noen akupunkturnåler. lå litt på senga med sakkosekk bak ryggen mens JM sjekket status. riene kom nå hvert 3 min. fikk komme i badekaret, utrulig deilig med varme. liggende oppi der gikk det fort, åpningen ble fort 9 cm. var en liten kant igjen sa JM, hun prøvde å skyve den bort under en ri, men det gikk ikke-var helt sinnsykt vondt! ba henne bare stoppe. klokka 3 var det vaktskifte. fikk en ny hyggelig JM. riene var der fortsatt, like ofte, men svakere. også hun prøvde å brette den siste kanten bort, men nei. prøvde å stå med prekestol, riene kom og kom, jeg prøvde å presse litt, men klarte ikke så mye. hadde nesten ikke krefter igjen. sovna nesten mellom hver ri. nå fikk jeg igjen for å ikke ha spist siden kvelden før! JM foreslo å sette meg på drypp for å få riene kraftigere. akkurat nå var jeg sååå sliten og trett, kjente at kroppen min ikke ville klare stort lengre. sa ja til dette og ble etterhvert kjørt på føde A. JM der som tok over var en handlekraftig dame for å si det sånn. hun sa bare at nå skal vi få han ut!satt på drypp og økte det kjapt. kjente riene tok seg kraftig opp. fikk ta lystgass. etter 3 rier kom pressriene, da tok hun bort den siste kanten og jeg hylte og bar meg. men for en befrielse!! nå kjente jeg at ungen ikke bare sto der å trykket. riene kom nå skikkelig tett, kunne neppe vært mer enn toppen 1,5 min mellom. pressa på som JM sa, og kjente hodet komme ned i bekkenet og ut i skjeden for så å glilitt inn igjen under pausene. pusta lystgass som en gal mellom riene, fikk ikke bruke det under riene. stakkars mannen min, han fikk høre ord og rop han aldri har hørt fra meg før. en barnelege kom til og hjalp med å holde bena mine. JM spurte om jeg ville kjenne hodet, men ikke fan! jeg ville ha han ut!! klarte å presse 3 ganger på hver ri, og etter litt under en time med pressri kom hodet halvveis ut før jeg ikke klarte å presse mer, da kjente jeg at jeg sprakk... JM hjalp nok litt til også*kremt* (mannen min sa at hadde jeg sett det han så, så...) hodet ble stående noen sekunder før neste ri kom, kroppen kjente jeg ikke kom ut engang. jeg var sååå letta, det var så god følelse å ha fått han ut! hørte han skrek, men jeg bare lå der med lukka øyne, dødssliten. JM spurte om jeg ville holde han, men jeg ville ikke. trengte noen minutter å få hvile. så den nybakte pappaen fikk holde og klippe navlestreng mens mamma ble sydd. akkurat det er en helt ny historie, øm og vondt, og der skulle JM sy noe som føltes som 400 sting... hyl og skrik ble det igjen... lille Noah brukte 16 timer. han er helt fantastisk!! nå, 15 dager etter fødselen er ikke noen bror eller søster til Noah noe jeg IKKE tenker på. smertene er så verdt det!

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/137718053-min-f%C3%B8dselshistorie-laaaang/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...