Sykemelding i rugetida

[Nøtt]

Dere som er hjemme i rugetida, hvorfor dere er sykemeldt? Det er vel sjelden en fysisk årsak til å være hjemme når man ruger (bortsett fra om man er overstimulert), så da regner jeg med at de fleste får sykemelding på psykisk grunnlag. Den psykiske påkjenningen av å være i forsøk er stor, og selv sliter jeg med konsentrasjonsvansker og nedstemthet - selv nå som jeg er mellom to forsøk.

 

Sist var jeg sykemeldt fra 3 uker uti sprayinga og ut rugetida (men var overstimulert med sykehusinnleggelse). Jeg tenker at nå som jeg skal i gang med fryseforsøk, så hadde det vært godt å være hjemme i rugetida uten å tenke på jobbing og stress. Rent psykisk for meg er det uten tvil det beste.

 

Men hva om dette forsøket også mislykkes, og jeg skal ha fryseforsøk annenhver syklus framover (har 15 egg på frys). Det blir jo vanvittig mye fravær fra jobb? Jeg sliter litt med tanken på å være så mye borte - litt "flink-pike-syndrom" kanskje, men bør jeg tenke på meg selv og mine behov først? Fornuften min sier at jeg burde, men jeg har høy arbeidsmoral og pliktfølelse.

 

Hvordan er det med dere andre? Vi fungerer jo forskjellig, og noen synes det er best å jobbe for å komme på andre tanker, mens andre (som meg) sliter med konsentrasjonsproblemer og ikke helt klarer å gjøre en god nok jobb.. Vil ha mange forskjellige synspunker og tanker her!

[Viljar]

Heisann, jeg er på mitt andre fryseforsøk nå. Jobbet fult ved mitt forrige frysefosøk i en ganske travel og stressende jobb og det føltest ikke rett.. Følte jeg ikke gav kroppen en sjanse til å ha overskudd til å kunne ha "litt eksta å gi" etter innsetting. Denne gangen tok jeg ut en ukes ferie, og det har vært noe helt annet. Føler virkerlig at jeg har gitt det 100% og den følelsen er jo også viktig.. Men er enig med deg, vanskelig hvis man har flere fryseforsøk på rad.. jeg har et til nå hvis dette ikke fungerer, men tror nok jeg tar minimum 3 dager neste gang også. men jeg har somsagt tatt det som ferie dager men mulig sykemelding også er rettferdiggjort.. hva syntest dere der ute?

[LilleVackreAnna]

Håper ingen tar dette ille opp, men jeg skjønner ikke helt at noen leger skriver ut sykmelding i rugetida pga psykisk belastning.

 

Jeg veit veldig godt at prøverørsproseesn er TØFF, vi var gjennom to år med mange opp og NEDturer, og jeg gikk en stund til samtaletimer hos fastlegen min fordi jeg takla det så dårlig, og vi ble henvist til familierådgiver fordi jeg var fryktelig nedstemt.

 

Det jeg opplevde (og nå sier jeg IKKE at alle har det på samme måte) var at jeg hadde kjempeproblemer med å konsentrere meg på jobb, og følte jeg gjorde en kjempedårlig innsats, men det var uansett mye værre å bare være hjemme og grave seg ned i tankene. Og legen min mente slett ikke det var noen løsning å sykemelde meg slik at jeg kunne bruke all fokus på barnløshet og den prosessen vi var inne i.

 

Hvis man i tillegg har litt dårlig samvittighet for å være hjemme fra jobb, trur jeg faktisk ikke sykemelding er noe positivt for hverken kroppen eller psyken. Så sant man ikke har en ekstremt (fysisk)krevende jobb, tilsier jo all "ekspertise" at det har ikke noe for seg å ligge på sofan i 14 dager etter innsetting (snakker da ikke om dem som blir overstimulert eller får andre komplikasjoner!).

 

Mitt råd er vertfall at i stedet for sykmelding kan man snakke med arbeidsgiver/sjef og forklare at man ikke er helt på topp akkurat nå, og at prestasjonene på jobb ikke er helt som normalt. Trenger jo ikke å forklare grunnen om man ikke ønsker det, vi kan alle gå gjennom tøffe perioder.

[Nøtt]

Er glad for at du fant en metode som funket for deg, og takk for erfaringen din. :-)

MEN - du virker nokså bastant. Om det fungerte med samtaletimer, familierådgivning og arbeid for deg, så er det slettes ikke sikkert at dette er en løsning som passer alle. Jeg synes også det avhenger litt av hva slags arbeidsplass man har. Jeg jobber med barn, og hver eneste dag ser jeg gravide mennesker, babyer og større barn. Det er et ganske stort arbeidspress. På jobb må jeg være 100% tilstede, forberedt, blid og imøtekommende Det er lite rom for å ha en dårlig dag på min arb.plass, med mindre jeg ber om spesiell tilrettelegging. Og for å be om tilrettelegging en periode, så må jeg nesten fortelle grunnen til dette.

(Ved første forsøk valgte jeg å fortelle sjef og de nærmeste arbeidskollegene om dette, men jeg opplevde dette som en stor belastning da forsøket gikk i dass. Denne ganga ønsker jeg derfor ikke å fortelle noe.)

 

 

[LilleVackreAnna]

Unnskyld meg, men du skriver at du vil ha mange forskjellige synspunkter og tanker om temaet sykemelding i forb. med ass. befruktning. Så skriver jeg et innlegge der jeg understreker mange ganger at det var slik JEG opplevde det, at jeg IKKE trur alle andre har det på samme måte. Utfra det jeg har vært gjennom kommer jeg med noen mulig forslag, for den som vil ha det.

 

Så får jeg til svar at jeg er bastant og dømmende.

Hvorfor ber du om mange forskjellige synspunkter og tanker hvis du bare er ute etter å kritisere og kjefte på dem dem som ikke sier "stakkars deg, gå og få en sykmelding"??

 

Beklager så mye at jeg gadd å svare!!!

[Nøtt]

Oi! Det var da voldsomt! :-)

 

Hvis du leser innlegget ditt, så skriver du jo at du ikke _skjønner_ at legen kan skrive ut sykemelding på psykisk grunnlag. Det finnes faktisk en del der ute som trenger det, har du tenkt på det? Det finnes mange måter å takle forsøk og rugetid på, og du som har vært i gamet en stund burde jo "skjønne" at folk reagerer ulikt?

Du går til og med så langt at du skriver at den dårlige samvittigheten ovenfor jobben bør være god nok grunn til å dra på jobb. Det er et velkjent (kvinne?)fenomen å ha dårlig samvittighet ovenfor jobben. Selv med influensa og høy feber er det mange som tvinger seg på jobb for å slippe å belaste arbeidsgiveren. Synes du det også er riktig?

 

Ja, jeg bad om andres synspunkter og erfaringer, men jeg står i min fulle rett til å syntes uttalelsene dine var dømmende og lite nyanserte. Jeg ønsker slettes ikke "stakkars deg"-innlegg, men jeg forventer respekt for ulike psykiske reaksjoner på forsøk, og det syntes jeg ikke du viste ved innlegget ditt.

[LilleVackreAnna]

Det er i grunnen ingen vits for meg å skrive mer, for du har tydeligvis bestemt deg for å tillegge meg meninger jeg ikke har, og kaller meg dømmende, unyansert, respekløs m.m.

 

Som jeg skrev i mitt første innlegg, jeg veit mye om hvor tøft dette kan være, og sier selv jeg takla det dårlig. Imidlertid var jeg så heldig å få litt mer hjelp enn bare "du får ta 14 dagers sykmelding" når jeg gikk til legen min.

 

Jeg sier på ingen måte at ikke dette her er for dårlig grunn til å bli sykmeldt, det kan ta knekken på noen og enhver, men jeg syns å bli møtt med tilbud om sykmelding og ikke noe mer er en veldig lettvint løsning. Blir nesten som å gå til legen med halsbetennelse og få ei ukes sykemelding i stedet for penicilinkur.

 

Jeg prøvde å dele min erfaring om at det går an å prøve andre ting, og for meg var det ingen hjelp å gå hjem og tenke enda mer på hvor ille jeg hadde det. Jeg har aldri sagt at det ikke er det riktige for noen, men jeg syns legene som gjør det uten noe mer snakk om andre ting, velger en for lett løsning, som ikke alltid er den beste hjelpa for oss.

 

Og jeg har heller ikke sagt man skal gå på jobb fordi man får dårlig samvittighet av å være hjemme. Jeg sier at hvis man plages av den dårlige samvittigheten er kanskje ikke sykmelding til så stor hjelp likevel, man plager bare seg sjøl med enda flere negative tanker. Men man har rett til å få tilrettelagt på jobben slik at man kan jobbe litt, de dagene det fungerer. F.eks. aktiv sykmelding, slik at man kan gå på jobb hvis man orker det, og gjøre det man syns man får til. Jeg var mange dager på jobb hvor jeg satt mye av tida og så ut vinduet, gikk en tur på do og grein, men jeg var der, gikk til lunsj sammen med de andre og klarte å glemme en liten halvtime hvor dritt alt var. For MEG var det bra!

 

Igjen, jeg prøvde bare å komme med noen innspill som jeg trudde kunne vært til nytte for andre her inne. Hvis det er respektløst og dømmende å fortelle hvordan jeg opplevde det, så er jeg en respektløs og dømmende person. Men jeg lover å aldri gjøre det igjen!!!!

 

 

[Nøtt]

Takk for bra og oppklarende svar, LilleVackreAnna. Og nå skjønner jeg litt mer av hva du mente. Kanskje var du bare litt uheldig med formuleringene på det første innlegget, eller kanskje jeg tolket det du skrev helt feil? Og det er rart hvor forskjellig man kan oppfatte innlegg på forum..Jeg er selvsagt veldig enig i at at KUN sykemelding egentlig ikke hjelper på sikt, men oppfølging i andre former er ofte nødvendig slik at man ikke går inn i en depresjon etter forsøk. For min del har reaksjonene kommet i ettertid, og det har jeg ikke vært helt forberedt på.

 

Jeg synes at alle som går gjennom forsøk burde få tilbud om samtaler med psyk/lege, for jeg har skjønt at det jammen ikke er småtterier for kropp og hode dette her.

 

Beklager at jeg misforstod formuleringene dine. No hard feelings.

[MK73]

Tenkte jeg kunne fortelle om mine erfaringer :-)

 

De tre første forsøkene mine (to ordinære og et frys) hadde jeg ikke sykmelding i rugetida. Det gikk forsåvidt greit, selv om jeg nok kunne ha tenkt meg å ha hatt litt mer tid til å ta det litt med ro, pleie kropp og sjel etc.

 

Nå ble det ingen suksess for meg - og i vår har jeg hatt tredje ordinære forsøk. Jeg hadde mer bivirkninger også før uttak denne gangen, og var 20% sykmeldt den siste uka før uttak. Jeg har en jobb der jeg ofte legger inn en god del mer enn 37,5 timer, og jeg er den andre støtter seg til. Vi har ressursutfordringer på jobben, og er i en fase med nedbemanninger, kostnadsreduksjoner etc. Når ting må gjøres, så må de gjøres, og jeg kan i liten grad delegere til andre. Summen av dette medfører at det er vanskelig for meg å begrense arbeidet mitt uten en legitim "grunn" (les: sykmelding). På grunn av bivirkninger og disse faktorene her, pluss at Ullevål mente at det ikke var en dum ide, så fikk jeg 20% sykmelding fra fastlegen min i rugeperioden. Dermed kunne jeg bruke det til å begrense arbeidstiden min, som nok ble mer enn 80%, men i alle fall ikke ble mer enn 100% :-)

 

Selv om dette ikke hjalp meg å bli gravid, så var det en lettelse for meg å ha denne sykmeldingen og kunne bruke det som argument ovenfor sjefen min - og denne rugeperioden ble derved mindre stresset og mer avslappet enn tidligere.

[Mamma til 2 søte jenter]

Jeg er sykemeldt fordi jeg har en veldig stressende jobb. Dessuten gikk jeg på nesespray når jeg ble sykemeldt og hadde konstant hodeverk, selvom jeg gikk på Paracet. Dessuten er det nok mange som har lurt på hvorfor jeg gikk så lenge med hodepine uten å oppsøke lege.... hehe... Og for å unngå spørsmål fra kollegaer midt i en travel jobbhverdag - så valgte jeg å sykemelde meg fram til jeg vet om jeg er gravid eller ikke. Legen min støttet meg veldig på det punktet. Jeg ville synes det hadde vært en belastning og ikke kunne fortelle om det vi går igjennom når folk spør, og det er en ting som jeg ikke vil fortelle dem om i 1. omgang. Blir nok til at jeg forteller det etterhvert. Foreløpig vet noen at jeg er i sykehusbehandling på Rikshospitalet.

 

Dessuten har jeg en sykdom som krever at jeg går på en streng diett før og under en graviditet som gjør at jeg bruker mye krefter på å holde den. Grunnen til at jeg går på den strenge dietten er for at ellers vil babyen kunne bli skadet (det vanlige er hjerteproblemer, født uten finger, tær, være utviklingshemmet, etc).

 

Jeg mener at man ikke må være redd for å sykemelde seg. Tenk bare på alle de dagene man ellers jobber i løpet av et yrkesaktivt liv. Da er en sykemelding på noen uker ingenting!