Gruver meg som en hund :-( :-(

[Anonym bruker]

Hei. Noen med erfaring? Dette er mitt 3 barn, men 11 år siden sist. De 2 andre kom 4 dager før termin og 2 dager over. Er nå 10 dager over. Skal på vurdering i morgen, men gruver meg til de grader. Alle jeg har snakket med sier det er helt forferdelig, fordi det tar mye lengre tid når det blir satt igang. Det har jeg jo bestandig trodd selv også ( at man skal la naturen gå sin gang) men jeg tørr ikke la den lille ligge der lengre nå. Er det slik at det er lengre og hardere fødsler når det blir satt igang? Gruver meg noe rent jævli :-( Tidligere har jeg gledet meg for å se hvordan fødselen skulle begynne, men ikke nå nei:-(

[mai mammaen til to]

jeg mener å ha hørt det motsatte. at det går kortere tid når man setter i gang... men jeg har ikke peiling da..

 

ville bare si LYKKE TIL

[Anonym bruker]

Jeg vil jo ikke skremme deg, men siden du spør...

Jeg har kun en fødsel bak meg. Det startet med fostervannslekkasje hos meg og små rier 11 dager over, men det tok seg ikke opp. Ble derfor "satt i gang". Det førte til et 32 timers lang mareritt... Det verste jeg har vært med på noen gang! Jeg kom meg aldri til slutten. Kom aldri lenger enn til 8,5 cm åpning, og da prøvde de å ta henne med tang og sugekopp. Noe som selvfølgelig ikke funka... Endte i katastrofekeisersnitt.

 

Jeg vet jo ikke om alle som blir satt i gang har harde fødsler, men jeg har hørt at generelt så er det hardere og mer slitsomt.

Håper det går bra for deg, og masse lykke til!

[Høstlys]

Vil bare si at jeg føler med deg. Selv er jeg førstegangs og vet ikke helt hva jeg går til, men jeg gruer meg veldig til fødselen selv.

Det er helt menneskelig å grue seg til noe alle kvinner anser som det vondeste de noen gang har opplevd! Det er ingen skam i det hele tatt. Jeg har ingen tips å gi, bortsett fra at selv prøver jeg å gjennomgå ulike utfall av fødselen mentalt, og psyke meg opp på den måten. Masse lykke til!

[bi-baby]

Ble satt i gang med drypp med nr 2 et døgn etter vannet gikk.

 

Det var en supergrei fødsel som kun tok 3,5 timer og overraskende lite energi,- jeg var helt ved mine fulle fem hele tiden og klarte meg fint med lystgass (spørs om jeg egentlig var ved mine fulle fem da??) ;O)

 

Sitter nå med veer 2. dag på rad uten at det vil ta helt av. Har tvilt på mine egne hva-er-egentlig-ekte-veer-instinkter noen dager nå og er egentlig redd for å reise for tidlig på sykehuset. Dette er jo tross alt nr 3....Uff,- det er vel egentlig bare dumt å lese og høre om andres erfaringer for det finnes desverre ingen fasit.

 

Jeg tror den psykiske innstillingen har mye å si for at kroppen ikke skal motarbeide det som skjer.... De siste dagene har jeg vært fryktelig anspent og kanskje ikke klart å samarbeide med riene.... eller no`sånt.....

 

Lykke til,- du må bare ta det som det kommer (og det kommer enten du vil eller ei!)