Mine indre demoner

[Anonym bruker]

Jeg har hatt en del problemer med angst og depresjon i 10 år. Har hatt perioder hvor jeg ikke har turt å gå ut døra og sliti med mørke tanker. De siste årene har det blitt bedre. Jeg har giftet meg med en ordentlig bra mann og vi har snart to barn sammen. Men fremdeles er hver dag en kamp for å overdøve mine indre negative tanker. Det er utrolig slitsomt. Jeg ønsker ikke å være deprimert igjen og angsten er så og si borte. Men hadde håpet at de indre tankene mine snart ville bli litt svakere.

 

Jeg tenker daglig at ingen liker meg, jeg har en fæl personlighet, jeg klarer ikke å gjøre jobben og andre ting like bra som andre. Jeg føler meg egentlig helt alene i verden.... Selv om jeg har mange mennesker rundt meg.... Føler at ingen andre må jobbe så hardt for å holde seg oppe. Nå er jeg gravid med nummer to og jeg kjenner lysten på å drikke meg full for å glemme alle "sorger" dukker opp hele tiden. Klarer heller ikke glede meg noe over at jeg snart blir mamma igjen. Og det skremmer meg også litt.... Vet ikke helt hvorfor jeg skriver dette innlegget, men jeg har ingen å prate med.

 

[blond]

Du er ikke alene om slike tanker. Det er lurt å dele dem med noen, da krymper de kanskje litt. Snakk med mannen din, han har giftet seg med deg fordi han elsker deg og han tåler sikkert mer enn du tror.

 

Begynn å snakke om det, så blir det lettere etterhvert. Snakk med legen/jordmoren din. Bestill time hos psykologen din igjen hvis det ikke hjelper å prate med andre.

 

Begynn iallfall ikke å drikke, det hjelper ingenting og er til skade for babyen din.

 

Klem

[Anonym bruker]

Nei, jeg skal ikke drikke =0) Føler vel egentlig at jeg er ganske selvbehersket. Jeg har gått til kognitiv gruppe, gått til psykolog, prøvd antidepressiva. Og det har fungert til en viss grad. Men det er så slitsomt å måtte håndtere negative tanker om meg selv hele tiden. Jeg er mye bedre enn det jeg var, og klarer å være sosial igjen. Men jeg føler meg bare så utolig utafor, og tror vel egentlig at ingen liker meg sån veldig. De er greie å tar meg med liksom. Og på jobben føler jeg at jeg ikke klarer å gjøre en god nok jobb, at jeg fremstår som litt dum. Jeg klarer bare ikke å tenke noe positivt om meg selv....

 

Det er bare så slitsomt å motivere seg selv hver dag.... Skulle ønske jeg kunne få litt mer selvtilitt..