Bekymringer (langt)

[Anonym bruker]

Jeg er nå ca 7 uker på vei. Har ei jente på 7 mnd fra før som jeg ammer. Fikk positiv test noen dager over ikm, men klarer ikke å tro det. Har tatt x antall tester, som blir sterkere. Nå er streken like sterk som kontrollstreken. Hadde litt murringer rundt forventet mens og en ukes tid, men dette har gitt seg. Kjenner nesten ingenting i magen. En sjelden gang en stikking eller to, men ingen murringer (sjelden). Føler meg småuggen mye.

 

Hadde en MA i uke 8+5 og en SA uke 4 før tulla kom. Bekymret meg hele forrige svangerskap også. Fikk dårlig beskjed et par ganger pga dårlig ult lyd apparat og for tidlig ult lyd. Det er jo mange som mister, så skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan legge det bak meg, spesielt når jeg har fått et barn etter det. Tror det er MA i uke 8+5 som sliter mest på meg. Kom til legen i god tro, og endte opp på sykehuset dagen etter for utskrapning. Er livredd for å oppleve det igjen, så kvier meg for å gå til lege for tidlig. Tenker masse, og er hele tiden sikker på at ting ikke er som det skal. Har det egentlig forferdelig psykisk. Prøver å kose meg seg godt jeg kan med tulla da, men føler dette ødelegger masse.

 

Nå tror jeg at jeg har kommet frem til at jeg bør bestille time hos gynekologen min, men er veldig frem og tilbake. Ville egentlig vente til uke 12. Han kjenner jo historien min, og det er ikke lenge siden jeg gikk til han heller. Er det flere som er i samme situasjon her og som evt har noen råd til hvordan slappe av? Blir sliten av å gå og tenke hele tiden. Hvis man evt opplever en MA ville ikke testen blitt gradvis svakere ganske fort da? Har ikke hatt noen blødning, men det hadde jeg ikke forrige gang heller. Mener ikke å sutre. Vet det er mange som opplever dette gang på gang. Skjønner ikke helt hvorfor jeg skal ta så på vei for en gang.

 

 

[aube]

Hei

Tror jeg kan svare for alle her inne at vi vet nøyaktig hvordan du har det. Vanskelig å gi gode råd for jeg sliter med det samme som deg. Jeg har hatt to MA og er nå gravid igjen. Jeg går til ultralyd hver andre uke, men det hjelper bare i noen dager og så blir jeg redd igjen. Nå har jeg vært to ganger og det har sett helt fint ut, men det at jeg har mistet før, og særlig at det har vært MA og kommet som et sjokk begge gangene (som med deg) gjør at jeg ikke klarer å slappe av.

 

Jeg syns det høres ut som om alt er i orden med deg. Du sier jo at du er småuggen, og det er jo bra. Jeg har ikke kjent stikninger i livmora i det hele tatt denne ganger, og ultralyden i uke 8 var bra. Det virker ikke som om man trenger å kjenne noe særlig. Det kan gå helt fint uten symptomer.

 

Jeg har lest at fordi du har født et barn etter dine to aborter så er sjansen for at du aborterer nå veldig liten. Du er på en måte kommet i gang, så jeg ville prøvd å slått meg til ro med det. Uansett så blir denne perioden helt bortkastet hvis du bruker den til å tenke negativt. Det blir ikke lettere hvis det går galt selv om du har tenkt mye på at det kan gå galt. Det blir bare verre for deg nå. Sånn prøver i alle fall jeg å tenke..

[aug-mamma ble novembermamma!]

Huff ja, kjenner godt til de bekymringene der..ikke lett i det hele tatt. Tror nok at du kan slippe skuldrene litt ned nå, du høres veldig gravid ut, så du får prøve å slå deg til ro med at ingenting tilsier at du har hatt en ma.

 

Kan fortelle litt om mine erfaringer rundt dette..Jeg har et barn fra før som ble til på første forsøk, i fjor mistet jeg nr 2 i uke 19. Det ble oppdaget på ordinær ul og da hadde den lille vært død siden ca uke 14, hørte hjertelyden i uke 14 så vet at ikke det har skjedd før det. Min ma kom også som et forferdelig sjokk. Jordmoren slo på ultralydapparatet, satt det på magen og vi satt spent og forventningsfulle og ventet. Etter et par sekunder sukket hun tungt og sa: " huff så trist, her har det gått til grunne". Plutselig var alt over og jeg fikk time til igangsetting dagen etter..Er det verste jeg har opplevd i hele mitt liv.

 

Etter en mens begynte vi å prøve igjen og tenkte at dette kommer sikkert til å gå på første forsøk akkurat som nr 1 og nr 2, men det gjorde det ikke..Jeg hadde et panisk behov for å fylle tomrommet, men mensen kom mnd etter mnd. Etter 4 mnd fikk jeg en positiv test som gradvis ble svakere og svakere før mensen kom 3 dager på overtid. 2 mnd etter der igjen fikk jeg positiv test igjen som var knallsterk ved ikm, noen timer etterpå kjentes det helt ut som mensen skulle komme og det begynte å komme litt blod..jeg ble virkelig helt knust, men plutselig stoppet blodet opp og to dager etter der igjen var testen fremdeles knallpositiv! Så kom det noen fæle uker der jeg tenkte at det hadde sikkert vært en ny ma pga blodet osv, fikk meg en ul time i uke 9 og alt var bra:-) Hadde også en ul i uke 11 og alt var bra da også. Nå slapper jeg faktisk mer av og ser at magen vokser, noe den ikke gjorde så mye sist gang..

 

Dette ble langt og kanskje skremmende også..men jeg tror at du kommer til å slappe mer av etterhvert!! Mitt råd til deg er å få deg en ul for å få roet deg ned..er så fælt å ha det slik!! Jeg ble faktisk et annet menneske når jeg så at det bodde en liten turner der inne, vet at det fremdeles er sjanse for å miste, men nå er risikoen myye mindre og det er den snart for deg også!!! Bare hold ut, snart blir det bedre tider!!!

 

Stor klem