syk av aborthistorier

[Anonym bruker]

Jeg som sikkert mange andre valgte denne siden for å dele dette med svangerskapets mange gleder og i noen tilfeller sorger.

Jeg kommer til å melde meg rett ut igjen da jeg synes det blir for mange aborthistorier. Det er faktisk sånn at man kan abortere av for mye stress, og det jeg opplever når jeg leser om aborter er stress..

Det er forferdelig for dere som opplever dette, og ønsker dere lykke til neste gang. Men det finnes faktisk egne klubber på denne siden som tar for seg nettopp dette. Jeg trenger oppmuntring, ikke mere bekymringer.

Sån fra nå av vil jeg bruke mine venner å familie og ikke sider som dette.

 

[Anonym bruker]

Helt enig!

 

Det er rett og slett dårlig gjort å spre så mye dårlig stemning.

Kommer til å melde meg ut herfra jeg også!

Og samtidig andvare alle jeg kjenner om og ikke melde seg inn her.

 

[Fullt hus :)]

Det er synd dere føler det slik.

 

Men for min del, hadde jeg blitt mer stresset og lurt mer om plutselig de som faktisk skriver her i "gruppa" bare ble borte..

Jeg synest ikke det er rart at det kommer abort historier. Kanskje dere ikke burde kommet hit så tidlig da. Dere vet jo det er en større risiko for å miste før uke 12 er over. Det er jo denne uskrevne reglen om at man ikke skal fortelle det til noen før man er i uke 13.

 

 

 

[Liljee]

Jeg har forståelse for at det kan skape bekymring hos noen å lese om aborter. Men de som opplever dette skriver jo absolutt ikke slike innlegg for å skape dårlig stemning, det er nok det siste de ønsker. Som nuppelura skriver, så blir man jo litt "kjent" med hverandre her inne på terminklubben, og man følger jo opp hverandre på en måte. Gleder, bekymringer og sorger kommer om hverandre og det er fint at vi kan dele med hverandre og heller gi støtte til de som havner opp i en så vanskelig og sårbar situasjon.

 

[lykkelig78]

Man kan jo selv velge hva en leser. Jeg for min del leser de med positive overskrifter, men skjønner godt de som vil ha ut sin frustrasjon. Dette er jo tross alt et forum for oss alle! Det viktigste er å være selektiv på hva man har lyst til å ta til seg!

Syns dette er et koselig og nyttig forum, og det blir gøy å følge med alle framover!

[Anonym bruker]

Kjære deg

 

Jeg synes faktisk at du er aldri så lite egoistisk. Kan du ikke bare styre unna overskrifter med blod i innholdet? Vi er dessverre mange som opplever opptil flere aborter, og FØR vi aborterer så har vi blitt kjent med folk f.eks på desemberforumet. Det er godt for oss å dele bekymringer, men vi er jammen du første til å dele gleder også...

 

 

[Anonym bruker]

Bare sniker meg inn fra juli08, så overskriften og ble nysgjerrig.

Selv meldte jeg meg ut fra BiM etter en mnd og meldte meg inne igjen et lite stykke ut i2. trimester, da er folk som regel ferdige med å diskutere SA, MA,XU og andre grusomheter. Ble jo helt skrullete av å lese alt som ble sagt, gikk bare rundt og var nervøs for å miste. På 2. tri. var det noe helt annet, da har folk begynt å ta det med ro og glede seg over graviditeten!

[Lemonia]

Jeg er ikke enig med deg faktisk. Jeg har selv opplevd en spontanabort, Det er ikke noe jeg skriver egne innlegg om her, men jeg svarer på andre når de spør. Det er nå en gang slik at en relativt høy andel kvinner opplever en eller flere spontanaborter. Et svangerskap er faktisk ikke bare fryd og gammen og ren lykke 100% av tiden, og jeg synes at et forum skal ha plass til både positive innlegg og bekymringer for alt dette er en del av det å være gravid.

[britto87]

Jeg ble nektet av legen og samboeren min å være innpå her!! Altfor mye trist, og jeg ble deprimert og livredd for å miste, uten grunn... Så vent til vi er i andre trimeser, folkens!! Blir jo deprimert her inne, ikke glade..

[Gjest yrild]

Hei redde og ikke redde :-)

 

Vi må vel alle gjøre hva som er best for oss selv... selv føler jeg det trygt å vite at det er så mye som er innenfor normalen, både det å miste og å ikke miste, å være kvalm og ikke være kvalm etc... Synes det er deilig å se at man kan få barn selv etter flere aborter. Selv er jeg i mitt første svangerskap og det er klart at jeg bekymrer meg, men jeg vet at hvis det skulle gå galt så betyr ikke det at det ikke går bra neste gang.

 

Klem Gry

[SannaMor]

Haha, så komisk, selv syntes jeg det nemlig alt her inne var plutti plutti plott og superlykke og rosa skyer. Er veldig uenig med dette innlegget her, det er jo fantastisk synes jeg å få lufte bekymringer her og lese om andre som har det likedan og få opplysende og trøstende svar.

 

Om du bare vil vite de positive sider ved en sak så er jo det selvsagt noe du får velge for deg selv. Jeg synes det er godt å vite flere sider ved en sak, og jeg synes ikke at de som opplever triste ting skal ha "kjeft" for å dele med seg av dette her i forumet. Jeg har hatt hatt flere venninder som har hatt spontanabort og syntes det er fint å kunne lese om saken her så jeg forstår mer om hvordan de har det....

 

Jeg håper virkelig dere vil fortsette å dele med dere alt dere opplever, jeg setter iallefall veldig pris på det.. og synes det er fint å vite hvordan det går med dere, good or bad.

[HappyVera81]

Ble syk selv, var helt gåen i andre uka etter at jeg fikk vite at jeg var gravid. Jeg grein og var sikker på at det ikke var noe liv etter å ha lest om alle abortene. Heldigvis at jeg har en fantastisk samboer som tok mine bekymringer alvorlig. Vi snakket masse om tinga, og det roet seg veldig etter å ha sett hjerte slå på UL.

 

Nå ser jeg på overskriftene før jeg leser innlegga, men er samtidig mye roligere iforhold til aborthistoriene. Jeg har en stooor dose empati, derfor var det også ekstra sterkt å lese om de som mistet. Vi får være realistiske, men samtidig positive - det må være lov å glede seg. Vi har jo ingen garantier uansett.

 

[Gjest]

Jeg må vel si meg litt enig om innlegget. Ble vel litt overasket over hvor mange som bekymret seg over om barnet skulle holde seg der inne. Til mer jeg leste om dette, til mer tanker fikk jeg også om dette. Jeg går å uroe meg jeg også nå etter alle innlegga. Og jeg er nå 10 uker. Men dere må jo skrive om det dere har lyst så får vi andre helle velge om vi vil lese det eller ikke. Men det er fryktelig mange neg. bekymringer på disse sidene det gjelder også hva vi kan spise.Håper at det vil ta seg litt opp. Til nå så har jeg ikke fått så mye glede Av disse sidene.

[Trollemamma]

Kjære dere som synes det er vanskelig å høre om andre som aborterer. Dette er et sted der alle skal kunne komme med sine gleder, bekymringer og sorger. Jeg kan forstå at det kan bli mye bekymringer for noen av dere. Vi er alle forskjellige, men vi må også respektere de som velger å dele sine bekymringer og eventuelle sorger her inne på forumet. Personlig mener jeg dette er flott sted der jeg kan få svar på mange spørsmål, og også dempe eventuelle bekymringer.

 

Jeg skjønner at noen legger andres sorger til egen byrde og skaper nye bekymringer for seg selv. For dem dette gjelder kan det kanskje være en ide å ta en pause til ut i andre trimester, slik som det er foreslått her. Et annet forslag er å være mer varsom med hva man velger å lese. Uansett må dere tenke på dere selv og det lille nurket dere bærer på.

 

[Anonym bruker]

Sukk, jeg blir rett og slett litt matt, her jeg sitter. Vi bor i et av verdens aller rikeste land, med alt mulig teknologisk utstyr, kanskje det er dét som ikke er så bra?? Før i tiden hadde folk sex, ble gravide og fødte barn, gjerne et barn pr. år i mange år. I dag er graviditet blitt en ren vitenskap; alt vi kan og ikke kan spise og/eller gjøre. Hva spiser de i Japan da; rå fisk - Kina; bikkjer - alle u-landende; ris og atter ris og ikke noe annet Men unger får de hele tiden, utsultede og krigsrammede som mange er, det er helt ufattelig!! Men her i lille Norge må alt klaffe og passe inn og det er ikke måte på styr for at det skal bli et barn av det. Jeg skjønner INGENTING av dette, jeg, virker som om jo mindre man vet, jo mer naturlig skjer tingene. Eller???

[Anonym bruker]

Det faktum at en av tre svangerskap ender i abort, gjør at det er vanlig å snakke om. Og om det skjer med noen av dere, så er det godt å komme inn her og få litt støtte og oppmuntring.

 

Selv om vi er gravide og lykkelige, så må vi se realiteten. Jeg håper selvsagt det går bra for alle, men sånn er det ikke.

[Anonym bruker]

ikke for å blande meg, for jeg leser hva som helst uten å ta det veldig til meg. er blitt herdet gjennom jobben min..... men her finnes et eget forum som heter "ufrivillig abort". hva med å diskutere endel av dette der inne? det høres iallefall ut som en plass for slike ting da.

[Cillepille]

Jeg er ikke så mye her inne p.g.a. alt skal være så rosenrødt hele tiden.

[lindholm]

He he, så morsomt, jeg trodde det bare var meg. Har hatt en lang pause herfra fordi alt er for rosa og plutti plutt for meg. Selv om det er både ønsket og planlagt hos oss synes jeg det til nå er ufattelig kjipt å være gravid. Får satse på at det går seg til etterhvert. Men hos meg er det altså iallefall ikke det å få vite om aborter som holder meg vekke.

[LabbogLine]

Jeg er enig i at man kan bli stresset av alle historiene som florerer.. Men jeg mener dere har et valg: lese historiene eller la vær! de fleste historiene ser man ut fra overskriften hva de dreier seg om. Da kan man la være å klikke seg inn på disse, det gjør jeg:)

[LabbogLine]

Ja, det er greit det. men problemet er bare at det er så liten aktivitet der inne. Kan gå dagesvis før man får svar på innleggene sine. Jeg er selv en av dem som har mistet (hadde en ex.u før jul), og mange av oss er jo inne på de ulike trimestrene nå, så skjønner godt at folk skriver inn der for å få svar! Ofte får man flere svar og raskere svar i de andre forumene. Dere får heller la vær å lese disse innleggene da, og huske på at de kan være til hjelp for dem som er i ferd med å miste eller faktisk har mistet!

[LabbogLine]

innlegget over var myntet på det med hvorfor folk ikke skriver inn på det forumet som heter ufrivillige aborter

[Cillepille]

Jeg vet ikke jeg altså, jeg bare føler at det at jeg har hatt en ma ikke er noe jeg trenger å skjule for noen, og at min histore eller erfaring eller hva jeg skal kalle det kanskje kan hjelpe andre også. Jeg levde også ganske rosenrødt oppi skyene etter at jeg hadde fått to friske barn og hadde ikke regnet med at det skulle skje med meg. Jo mere jeg har snakket å vært åpen om det jo mere terapi har det også vært for meg. Og jeg vet jo ikke enda om det går bra denne gangen heller, men jeg velger å være positiv og jeg kan støtte de som er bekymret eller har mista og føle med dem fordi jeg vet litt hva de går gjennom.

 

Hvis man bekymrer seg syk ved å være her å lese, tror jeg at jeg selv kanskje ville vurdert en pause herfra og konsentrert meg om meg selv og graviditeten inntil videre. Det er viktig å ikke fokusere på de negative tigene, men jeg mener at alt er ikke bare rosa skyer her i livet. Vi har ingen garanti for hva som skjer nå eller senere, men jeg velger for nå og tenke at alt er fint også får man ta det som det kommer;-)

 

Jeg har hatt milepæler og en av de er første UL og kunne se at alt er ok for nå, og videre oppfølging med UL.

Man har ingen garanti for noe og jeg velger iallfall å være positiv og det å dele både gleder og sorger synes jeg hører med i et forum.