jeg føler meg bare helt tom og trist.......vet ikke hva jeg skal gjøre:0(

[Anonym bruker]

Hei alle der ute.

Jeg føler meg skikkelig deppa og føler at alt er bare tomt nå for tiden.

Og hvorfor er jeg det da eg som har tre flotte barn som jeg er så ueskrivelig glad i.

Det har seg altså slik at det har vært mye slit de siste årene.kanskje jeg har møtt veggen nå?

For å gjøre en lang historie kort så har vi flyttet mye og vi har barn som har vært mye syke.Det har blitt veldig lite søvn om nettene over lang tid og jeg har hatt problemer med å sette meg ned så jeg løper rundt hele dagen for å få ting til å fungere.

Både mannen min og jeg har også slitt mye med sykdom og gått oppi hverandre over lang tid.Kanskje vi har kommet inn i en ond sirkel.

Dette tærer veldig på forholdet vårt.

Dere spør sikkert hvorfor vi har tre barn da.....????Joda det har seg slik at jeg forrige gang ble gravid da jeg gikk på prevensjon.Da var den mellomste bare 6 måneder.

 

Det verste av alt er at jeg har en sterk mistanke om at jeg er gravid igjen og vi som har bestilt sterilisering og alting.

Vi har bare hatt sex en gang (hopping av i svingen) etter at den minste kom til verden som er for snart 5 måneder siden.

jeg tenker bare hvor dum det går ann å bli. Jeg føler meg så mislykka.

Jeg har virkelig gjort en tabbe der og det må jeg kanskje bøte med nå ved å ta abort.

Men så er jeg såpass på randen nå at jeg vet ikke om min psyke vil tåle en abort heller.

Alt er bare kaos i livet mitt nå og jeg er bare så trist og tom:0(

 

Måtte bare dele dette med noen for dette er så vanskelig.....

 

 

 

[Anonym bruker]

Høres vanskelig ut. Da er det ikke alltid så lett å se lyspunkter. Du har tre barn, det er verdifult og mulighet for mye glede. Du har en familie. Men så som du sier har det vært mye. Lite søvn, kan få mange konsekvenser. Har du mulihget for noe avlastning så du få¨r hentet deg inn igjen.

Jeg er helt sikker på at dette kan rette seg opp. Kanskje du kunne snakket med noen? Jeg tenker at jeg ville gjort noe raskt, så du ikke går inn i en depresjon. Trist, tom, og hvis du i tilegg orker lite, lite initiativ kan det være tegn på depresjon. Men med noen enkle snugrep kan du komme tilbake. Det virker som det er situasjonsbetinget. Ihvertfall snakk med noen, lege, helsesøster. Noen som kan hjelpe deg videre.

[maria isabell]

huff:) ta en test:) så må du gå igjennom livet ditt,er det noe du kan gjøre for at hverdagen blir lettere? ansette barnevakt? ansette vaskehjelp? du er jo så sliten,du trenger en time hos aromaterapaut,frisørem,shopping, ut med veninner osv..er du gravid må du jo bestemme hva som er best for deg:)

[Anonym bruker]

Hei!

 

Håper det føles bedre i dag. Har du noen å snakke med? Foreldre, søsken, venninner? Eller selvfølgelig; mannen din, men det er ikke sikkert at det er så lett hvis dere er inne i en vanskelig periode. Ellers er du vel tilknytta helsestasjon med minstemann, er helsesøster en mulig støtte? Ønsker deg lykke til med de valgene du skal ta, og håper at du ikke kjører deg helt ned.

[Gjest]

Vil bare sende deg en stor trøste klem, håper at ting ser litt lysere ut.Gjør det ikke det, vær ikke redd for å søke litt hjelp.Noen å snakke med enten venner, familie eller en profesjonell.

Lykke til videre fremover.

Trøsteklem fra

[Anonym bruker]

Jeg føler skikkelig med deg....Jeg har faktisk følt på noe av det samme selv. Jeg fikk tre barn ganske tett, og planen var å ta en laaang pause etter nr 3. Men jeg ble gravid igjen etter ca 10 mnd. Da jeg fant det ut ble jeg så fortvilt at jeg bare gråt og gråt, skjønte ikke hvordan jeg skulle greie å komme meg gjennom en ny graviditet, fødsel og småbarnstid. Var bare så ufattelig sliten!! Fortsatt har jeg dager da jeg mest har lyst til å bare holde senga, orker ingenting og er bare tom og trist, som du sier. Vi har også hatt en del styr på nettene og perioder med lite søvn.

 

Heldigvis har jeg en fantastisk mann som hjelper og støtter meg og er så snill og forståelsesfull. Uten han hadde jeg ALDRI greid dette. Jeg vet jo ikke hvor mye støtte du har i din mann, men min erfaring er ihvertfall at det hjelper utrolig mye å snakke om følelsene og tankene du sliter med, uansett om det er mannen din eller en annen du snakker med.

 

Håper du greier å finne ut av det! Snakk med noen og få hjelp til å sortere tankene dine. Kanskje greier du å se situasjonen i et nytt lys! Ønsker deg masse lykke til varm klem fra meg!

[Anonym bruker]

Du er jo flink til å sette ord på hvordan du har det. Har tatt kontakt med "Familiesenteret" her i kommunen, de er interessert i å hjelpe deg å fungere i situasjonen din og er interessert i å lytte og finne løsninger. Onde sirkler i samlivet med partneren kan brytes og løses opp. Ikke gi deg , lyset i tunnelen finnes men du trenger nok hjelp av noen andre å finne det ...