Så utrolig sliten og alene.

[Anonym bruker]

Vet allt går opp og ned i perioder, men nå er jeg skikkelig sliten.

Er alene med datteren min på 2 år, og bf har aldri vært i bildet.

Vet veldig godt att dette er noe jeg har valgt selv, og jeg elsker datteren min over allt på jorden! Men i Perioder er jeg så sliten så jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tålmodigheten min synker, og jeg føler att jeg ikke er "meg selv" lenger.

 

Dagene er nå mer noe jeg må "komme meg igjennom" fra kl 6 på morningen til kl 7 når jeg begynner å legge snuppa, prøver jeg å finne på aktiviteter for henne, men hun er i en liten "teste mamma" periode sammtidig, så allt vi gjør blir krangling og slitsomt. På kveldene har hun begynt å ikke ville legge seg, så hun sovner rundt halv 9 etter mye krangling, og de 3 sisste dagene har hun vært sår i halsen og sufsete, så da har hun våknet 12-8 ganger hver natt.

 

I tillegg til dette føler jeg meg skikkelig alene. Hadde en kjæreste i ett år etter datteren min ble født, men det tok slutt, alle veninnene mine bor i Oslo, og selvom ikke jeg bor veldig langt unna er det sjelden noen gidder å komme på besøk, for ingen av de har unge og har morsomere ting å finne på. Broren min bor i byen, men han sliter med deprisjoner, og synes datteren min blir allt for stressende og bråkete. Mamma bor langt unna, og får ikke hjulpet meg, Pappa bor i nærheten men VILL ikke hjelpe meg, siden jeg har satt meg selv i situasjonen..

 

Prøver å være en god mor, men hvor skal jeg finne energien og tålmodigheten til å kunne gi datteren min allt hun trenger..?

 

Sorry all klaging, men det var utrolig deilig å få det ut!!

[Anonym bruker]

Sliten jeg også, og jeg er ikke alene.

Har flott mann og to barn, men jeg savner noen å prate med, som forstår at jeg er sliten og vil ha tid alene.

Jeg blir så sint og det går utover alle.

Har tenkt tanken så mange ganger, at jeg ikke passer til å ha barn, at jeg ikke er en god mor, og at jeg ikke strekker til.

[8 livh]

Hei kjære deg som er sliten

 

Til deg som er alene: du er en flott og sterk kvinne- tenk på allt du har fått til alene :-) At du nå er sliten og skriver det du gjør er egentlig helt naturligt. Spørsmålet er hvordan kan man snu ? Dette gjelder oss alle Hvordan kan vi få mer energi, overskudd, tålmodighet til å takle hverdagen med, ev jobb, partnerskap eller "trassige underbare barn" og alt det andre som skal gjøres?

 

Vet du?

Vi mennesker har på en måte " glemt" en stor del av oss.

Vad mener jeg?

Jo--- I den vestlige delen av verlden som vi nå bor i så har det blitt slik at vi mest er opptatt av våre ting , kroppen vår, vi trener , prøver spise sundt, se pene og ok ut =) , men når det kommer til vårt indre, våre tanker , følelser og energien vår -- så har vi ikke blitt lært opp til at ta vare på denne delen i hverdagen.

Dette resulterer ofte i at vi " kjører" hårdt med oss selv-- til slut er vi så slitne , lei og har så lav energi - at vi rett og slett ikke kjenner oss selv igjen ( av og til )

 

Vad kan vi gjøre?

En måte: ved at du blir bedre kjennt med deg selv- ditt inre

Det finnes samlinger hvor du kan komme og få hjelp til å " rydde" ut allt det gamle som ligger i deg , av opplevelser, følelser, gamle minnen, dette skaper mer plass til deg-- sån at den du egentlig er får mer plass i deg. du får mer energi, mer glede og kommer i kontakt med din styrke.

 

Det er en form for selvutvikling

 

Det er vel noe av det flotteste vi mennesker kan gjøre for oss selv- å gå innover , bli kjennt med seg selv,, få tak på den indre roen , slik at vi kan være de flotte sterke , TYDELIGE og kjærlig grensesettende foreldre vi faktiske ER

 

Vi fortjener å ha det godt

 

Å se hele seg selv-- å inkludere alle deler av deg, dit yttre, indre, være snill med deg selv . sette av tid til indre arbeid.... =)

 

Det holdes kurs innen dette, si ifra hvis du er intressert =)

 

Jeg ønsker dere et vakkert foreldreskap

 

Varm klem fra en som gått igjenom det og kommit ut i andre enden av tunnelen :-)