Ønsker kontakt med andre som har PCOS.....

[Ninzan]

Sitter her og leser innleggene i forum for PCOS. Et år siden jeg fikk diagnosen. Har nå nettopp fylt 30 år, og min samboer å jeg tenker nå på å få barn. Snakket med min fastlege i går, og han bare bla bla.."husk at du er 30 år..."..." vi anbefaler å prøve før man er 35 år..." Kjente at jeg ble varm og fikk litt panikk. Ikke at vi ikke ønsker barn, det gjør vi, men nå`?.. er jeg klar? Vil jeg dette? Man er aldri klar kanskje, men tenker at det er jo egentlig bare å prøve,, Vi har ikke bruk prevensjon det siste året, og jeg har ikke blitt gravid...Men alt jeg har lest, og leser om PCOS, så må vi kanskje egentlig begynne å tenke litt mere alvorlig på det... Jeg kommer nok antagelig ikke til å bli gravid på null komma niks, og hvem vet hvor lenge vi må prøve...Tenker alt for mye nå kjenner jeg... Hadde nok fått diagnosen PCOS før, men jeg har rett og slett hatt problemer med å snakke med noen om dette. Måtte bare ta meg selv i nakken i fjor, etter et lite puff fra min samboer. Ros til min samboer som jeg kan snakke omdette med! Da jeg var 19 år begynte jeg å barbere meg på i ansiktet, og jeg angrer som en hund i dag. Hver dag må jeg gjøre dette, og nappe meg. Hadde vært krise hvis jeg en gang skulle glemme høvel eller napperen min. Jeg spurte min lege i går, etter at jeg måtte mote meg opp, om det fantes støtte i form av "gratis" laser eller noe, hvis man slet psykisk med hårproblemer i ansiktet. Det er jo en påkjenning for meg, og jeg ønsker at jeg kunne skru tiden tilbake til da jeg var 19 år, slik at jeg aldri hadde begynt med det tullet! Legen skal ordne en time til meg til en hudspesialist(?), ikke vet jeg hva han kan gjøre... Men regner med at det er riktig vei å gå...Kommer til å være et lykkelig menneske den dagen, jeg slipper å barbere meg, eller nappe meg...om det noen gang kommer til å se...Marerittet mitt er den gangen mine barn ser sin mor stå og barbere seg... Er helt greit å være overvektig i forhold til disse hårproblemene, men det har jeg gjort noe med. Begynte på Grete Roede kurs i mai 2007, har nå gått ned 20 kg*stolt* Og det er mye av det vi lærer på Grete Roede, som er viktig i forhold til kosthold og trim for de som har PCOS. Jeg føler meg mye bedre, både psykisk og fysisk, ser fremover.:)Er 1.85 cm, og veide på mitt tyngste 149 kg, veier nå 129kg. Hadde vært koselig å snakket med noen som føler litt det samme som meg, eller PCOS. Måtte bare få litt ut av mitt hode, det eksploderer snart.

[trallatausa]

Hei ! jeg har nylig fått stillt diagnosen, men har siste halvåret vært ganske sikker på at det var det det var. Jeg har ikke ennå et problem med hårvekst, vertfall ikke av betydelighet. Jeg napper noen hår her og der, men de er ikke til noen plage, ennå vertfall (BANK I BORDET..) Får en del kviser, og sliter mye med vekten selv, til tross for at jeg spiser forholdsvis sunt. jeg er bare ikke aktiv nok tror jeg. Var i hellas sist sommer i to uker, spiste is og feta og alt godt menyen ba på, men gikk likevel ned 6 kg på den turen, vi svømmte jo hver dag, gikk lange turer osv. så jeg tror problemet mitt ligger der, så nå har jeg begynt å gå på fjellet to ganger i uken.. =) Du har all grunn til å vere stolt, det er tungt og vanskelig å gå ned i vekt, jeg er slik jojo.. opp og ned opp og ned..=)

 

Jeg og samboeren min har ikke brukt prevansjon på 4 år og har ikke blitt gravide, men har ikke "aktivt" prøvt før desember i fjor, men jeg fannt aldri EL og hadde så lange sykluser,8-9 uker, så jeg gikk til lege. Gynekologen sier at jeg har ikke EL. men jeg har bestemt meg for å ikke gi opp..

Synst ikke legen din ska si slikt, at man ikke skal ha så stort håp om man er over 30, mange som får jo barn etter de er det, hehe tenk på hun på over 70 som fikk barn.. Det er litt sykt..=) Dere har jo ikke prøvt ennå ? var det ikke slik? kanskje du er meget fruktbar. =)

Jeg var inn på spå/horoskop forumet og vart spådd av Eli med pendel, og hun fikk opp at jeg skulle bli gravid i september, og at de ble en gutt.. Blir spennende å se.. =) Jeg nekter å gi opp håpet !

 

 

 

 

 

[MillaMopp]

Hatt diagnosen PCOS siden jeg var 21, nå er jeg 24, og jeg har allerede begynt å kjenne en biologisk klokke tikke etter at legen fortalte at jeg burde være tidlig ute om jeg ønsket barn, og fikk også beskjed om å finne en kar med "gode svømmere"...! Hørt slikt! Fikk lite informasjon ellers, hverken om kosthold elle andre ting, og min eneste kilde til informasjon har vært internett. Er også plaget med hårvekst på de mest utenkelige steder, og man føler seg jo ikke akkurat kvinnelig der man står med høvelen foran speilet og raker seg under nesa... Huff... Har hatt dette hårete problemet siden 15 års-alderen, men man får ikke noe hjelp i form av laserfjerning. Trygdekontoret kunne dekke noe av kostnadene til hårfjerning med elektolyse, men jeg takket nei. Smertefullt som bare rakkern, og ikke spesielt effektivt heller.

Har fryktelig lyst å prøve laser, men dette er så dyrt... Er også en del overvektig, men har ikke hatt viljestyrke til å gjøre noe med saken. Har lest mange plasser at man kan bli kvitt mange av plagene som følger PCOS ved å komme ned i normalvekt (hva nå enn det vil si...).

Har også lest at PCOS kan føre til tretthet og at man føler seg nedfor, i såfall stemmer dette godt i mitt tilfelle, for humøret og energien raser opp og ned i bølgedaler.

For en trasig tilstand, og helt umulig å snakke om med andre! Sånn, nå har jeg også fått lettet hjertet mitt, og det var jo ganske greit i grunn=)

[modnas]

Jeg er nå 26, og (mot alle odds) spontangravid for andre gang!!!!!!!!!! Men jeg er så alt for klar over hvordan dere har det!

 

Jeg fikk diagnosen når jeg var ca 20. Fikk klar beskjed om at jeg ikke kunne forvente å få barn, og hvis jeg vurderte det måtte jeg komme inn igjen på fertiliteten. Og sjøl om jeg ikke hadde i tankene at jeg kunne tenke meg å bli gravid, ble det så altoppslukende. Jeg ble straks veldig bevisst problemet, og så opphengt i å bli gravid... Med det selvfølgelige resultat at jeg ikke ble det! Men for tre år sia begynte både jeg og sambo på et bachelor studie. Og da ble det ikke viktig å bli gravid akkurat da. Jeg klarte å slippe tanken litt, men det lå selvfølgelig der. I tillegg er jeg, som de fleste andre m PCOS ganske overvektig. I oktober/november 2005 begynte jeg med kosttilskuddet krom for å prøve å unngå søtsuget.... Vips vips ved en legetime i februar, pga mistanke om urinveisinfeksjon, får jeg en helt utrolig beskjed. Urinveisinfeksjonen viste seg å være en spire Helt utrolig! Så i september 06 kom verdens flotteste gutt!!

 

Og nå er jeg atter igjen spontangravid! Gyn og lege er så utrolig stolt av meg, og det er så godt!!! Var hos gyn i desember, og han var veldig usikker på mine vegne. Og jeg har sett eggstokkene mine, og at jeg i det hele tatt har fått til dette er snodig! Men 14 dager etter gyn besøket satt den der igjen. Denne gangen merka jeg det sjøl når kvalmen meldte seg etter 3 uker....

 

Så det finnes håp jenter! Ikke gi opp, men prøv heller å senk skuldrene og spis krom!!! PÅ meg har det funka, men jeg er veldig klar over hvor vanskelig det er.

 

Dette ble langt og masse, men vil bare si at det kan nytte og ønske alle lykke til

 

[tigergutt<3]

hei jeg blir 31 i nest mnd og er nå gravid med mitt andre barn. Jeg har hatt diagnosen pcos siden jeg var ca 20. Først barn er nå 3 1/2 år og henne tok det to og et halvt år å lage, men da ble vi spontan gravide mens vi ble klargjort for prøverør. Nå siste gangen har vi igjen prøvd hardt uten å lykkes, og denne gangen gikk vi på tre pergotime kurer som resulterte i en SA og nå en friske gutt i magen min.

 

Jeg sliter med overvekt, veldig sjelden eggløsning og mens, og litt hår problemer. Men mest med min urene hud og alltid de hersens pubertets kvisene.......

 

Det er masse hjelp å få men man må tørre å stå litt på for å komme frem. For meg så er det ikke verdens undergang at jeg har pcos, jeg har lært meg å leve med det og tar de skavankene jeg har med meg.

 

[TrudeSagen]

Hei!

Flere i samme båt altså... Jeg er 29, har visst at jeg har hatt PCOS lenge, og er i tillegg lege, så jeg vet ALT for mye om hva dette innebærer :-( Har ønsket meg barn veldig lenge, og forhold som fx jobb har ligget til rette for at det skulle passe. Men min samboer (som blir 30 i år) er ikke på samme nivå som meg, og det er forferdelig tungt. Jeg har prøvd å forklare han utallige ganger at for meg (oss?) er det ikke bare å knipse med fingrene og bli gravid. Det kommer til å ta mer tid og krefter. Jeg har sagt jeg vil prøve, og kjenner den biologiske klokka tikke faderlig fort nå. Det gjør det liksom ikke bedre at "alle" mine venninner/bekjente får barn over en lav sko heller.

Men problemet er jo at min samboer ikke vil ha barn. Vet ikke om det bare er akkurat nå, og fx angst for å bli voksen , eller om han ikke vil ha det i det hele tatt. Og det er jo ikke snakk om at vi kommer til å få barn NÅ heller. Jeg skal begynne i ny jobb til høsten, og må vel være i den en stund før jeg prøver på noe som helst, og sånn sett blir jo ting litt utsatt. Greit nok det, men jeg kjenner jeg bare blir eldre og eldre og enda mindre fruktbar... Og tenker at det kommer til å gå leeeeeeeeenge før jeg får barn, både pga jobb, forhold og en bedriten kropp som ikke fungerer. Men det værste er at min samboer ikke forstår dette. Og hver gang jeg prøver å snakke om det begynner jeg bare og grine. Jeg føler meg som en annen sortert vare. Noen som kjenner seg igjen? Noen andre som ikke får mannen sin til å forstå?

[blinke]

Hei!

Hadde lenge prøvd å bli gravid uten å lykkes før jeg kom meg til legen, ble så henvist til gyn, som konstaterte PCOS. Fikk mye info om det til henne samt resept på pergotime, så vips etter 2. kuren ble jeg gravid. Ble helt forbauset over at det kunne gå så fort med bare noen tabletter:> Det viser bare at man ikke må gi opp slev om man prøver leeeeeenge uten resultat...

Ble av gyn anbefalt å delta i et studie som heter Preg-Met, der det blir testet ut om Metforminbeh. under sv.skapet vil redusere risikoen for div sv.skaps komplikasjoner. Får 4 ekstra ktr under sv.skapet med ultralyd hver gang. Kjempespennende å være med på det. Anbefaler de som har PCOS å delta i det studie, da man får tettere oppfølging enn bare hos den lokale jordmor/lege.