Skal, skal ikke

[MiLady]

I natt fikk jeg en slags panikk anfall. Da lå jeg å tenke på om skal jeg beholde, eller skal jeg ta abort. Lå å tenkte over situasjonen vårres.

Samboeren min vil så gjerne bli pappa, mens jeg er så usikker. Tenkte over om man har råd til å ha barn, det skal jo klær, bleier, utstyr osv osv. Og så tenkte jeg at jeg er jo så sløv at jeg ikke orker noen ting per dags dato. Kjeder jeg meg går jeg å legger meg, eller sitter å ser på tv. Hvordan vil et fremtidig barn ha det hos meg som mor. Fikk en sånn her følelse at jeg var en 14-15 åring som satt i sofaen å røyka å så på tv mens babyen lå på gulvet å leka med seg selv. Blir jeg en god mor, passer jeg til å få barn. Hvordan bli skolegangen for barnet når jeg bare har gått barne og ungdomsskola og gikk ut med lave karakterer. Fikk følelsen av at jeg ikke er klar til å få barn enda. Men samtidig så gleder jeg meg til å overraske familien om at de skal bli besteforeldre, tante og onkler. Og spes "svigers" siden de blir besteforeldre for første gang. Mine egne foreldre er besteforeldre til 3 stk, blir jo ikke så veldig stas, men stas forde.

Er bare så usikker om jeg kan gi den kjærlighet og omsorg den trenger. For akkurat nu så er alt så uvirkelig.

 

Trudde jeg skulle få litt mere tid på meg å forberede meg mentalt og få litt sikk på meg selv. Har diabetes og den er ikke helt velregulert, men jeg har jobbet med saken siden forje graviditet.......

[Anonym bruker]

Du må gjøre det som føles riktig for deg og samboeren din..

Alt det praktiske ordner seg som regel, og så er det jo tross alt ni måneder fra unnfangelse til barnet kommer, så man får jo litt tid til å forberede seg. Ikke tvil på deg selv som mamma, i dag er det også mye hjelp å få både hos helsesøster og andre ressurspersoner.

 

Samtidig syns jeg det er bra at du tenker over hva du har å tilby barnet ditt, en ønsker jo å skape en trygg og god ramme for et fremtidig barn. Noe av det viktigste er jo at dette er noe du selv ønsker, at forholdet til barnefaren er godt, og at du stoler på at du selv får dette til. Jeg tror aldri man kan være klar til å bli foreldre, men man kan bli det etterhvert som veien går til.

 

Selv tok jeg abort for noen år siden, først og fremst fordi barnefaren ikke var klar. Jeg følte at jeg måtte ta hensyn til ham også. Selv var jeg usikker, og har i ettertid hatt litt problemer med å rettferdiggjøre valget overfor meg selv. Men en god venninne sa til meg at "er det grunn nok" og selv om mange her inne sikkert kan være veldig uenig i dette, var setningen nok til at jeg klarte å "se meg selv i øynene etterpå". Vi hadde ingen ting der og da; vi leide en liten sokkeleilighet, jeg hadde ikke fast jobb eller hadde begynt min utdannelse. Vi hadde vært sammen ca et og et halvt år, og bodd sammen bare et halvår, og følte oss ikke klar. Likevel vet jeg i dag at hadde situasjonen vært den samme for meg ville jeg ikke tatt abort igjen,- men dette er min opplevelse, det behøver ikke bli sånn for deg.

 

Ønsker deg lykke til uansett, bare du kan vite noe om hva som er til det beste for deg.

[Gjest yrild]

Hei :-)

 

Jeg tror at all grublingen du gjør tyder på at du blir en god mor :-)

 

 

Klem

[Anonym bruker]

Hei,

Dette er selvsagt en vurdering du selv må ta, og jeg vet at jeg ville slitt med noen av de samme betenkelighetene hadde jeg blitt gravid for 10 år siden. Men en ting vil jeg gjerne si - jeg ville ikke bekymret meg over at du selv har lav utdannelse. Min mor kom seg knapt ut av ungdomsskolen, men har vært en kjempemor i alle år. Det er ikke alle med høy utdannelse og 'high flying' jobber som nødvendigvis har tid eller vilje til å følge opp barnas utdannelse.

 

Når jeg først er hjemme er også jeg en ganske lat TV-slave, men jeg tror nok at det endrer seg når den lille jeg bærer på om noen måneder melder sin ankomst.

 

Lykke til med den vanskelige beslutningen. Skulle du velge å beholde barnet er jeg sikker på at du ville bli en god mor.

[mrst]

Jeg håper du beholder barnet,men det er selvfølgelig helt opp til deg. Jeg lurer litt påå hva du mener når du sier litt uregulert diabetes? HAr det selv og min hba1c er 13...helt på trynet.Men vil gjerne få barn hvis jeg kan få det ned..Trenger en med litt erfaring