Hallo! Barnevernet vil ta barnet mitt med en gang det er født!!!

[alene32 *høygravid*]

Ikke spørr hvorfor, men hva synes dere jeg skal gjøre??? Trenger råd... Vil ha hjelp til å kunne ta meg av det, men det vil de ikke gi meg. Er ikke alkoholikker eller narkoman. Hjelp!!!!!

[Fullrulle86]

en må jo nesten spørre hvorfor for å kunne gi deg råd!

[Tante Bassa]

Veldig vanskelig å gi råd når vi ikke vet hvorfor du er i den situasjonen. Men, lykke til :-)

[alene32 *høygravid*]

Er ikke lett å være helt alene uten familie og nerver osv...

[Smånetta 14.mai]

Det blir jo veldig diffuse råd når man ikke vet hvorfor, men jeg kan jo prøve.

Du kan prøve å ta kontakt med en annen instans (fri rettshjelp, sosialkontor e.l.) og høre på om du har krav på hjelp på noen måte i forhold til å ta vare på barnet.

Du kan samarbeide med barnevernet og høre om barnet ditt i tilfelle kan plasseres hos noen du kjenner, evt familien din, med oppfølging fra barnevernet.

Du kan kontakte barneombudet og høre hva du kan gjøre, evt hva han kan gjøre for at dette skal bli lettest mulig for både deg og barnet ditt.

 

Ellers er det vel det samme om du ikke er alkoholiker eller narkoman. Jeg tror det viktigste er at man prøver å gjøre det lettest mulig og er imøtekommende. Tanken med barnevernet er jo at de skal hjelpe både barn og foreldre i en vanskelig situasjon. Det kan være at å samarbeide med dem kan gi gode resultater?

[maria isabell]

en har lov å saksøke barnevernet nå,heldigvis..de gjør mye dummt...tanken er god,men ofte blir det bare feil...ellers kontakt barnevernet og spør ka som skal til for at du får beholde barnet...si at du er villig til å gjøre de som de forlanger for at de ikke skal ta ungen:)

[maria isabell]

og forklar de at du virkelig er glad i ungen din og at du vil gjøre alt for å være en god mamma:)

[flopp]

Har jobbet i barnevernet og det lureste du gjør er å samarbeide!! Motsetter du deg tiltak vil det bli mye vanskeligere for deg.

 

Ettersom de har fattet en slik beslutning må de ha fulgt deg over en lengere periode og vurdert din omsorgsevne nøye.

 

Forsøk å kom med egne initiativ som viser at du virkelig ønsker å bevise at du kan! Foreslå f.eks opphold på mødrehjem hvor du vil få gode råd, veiledning og hjelp til å ta deg av den lillie og også muligheten til å bevise at du mestrer å ha omsorgen for babyen din.

[alene32 *høygravid*]

De vil ikke gi meg mødrehjem. De tror ikke jeg vil klare det. Hjelper ikke om jeg sier det. Er såååå syk jeg skjønner du, mener de. Er ikke rart at man blir deprimert når man ikke får være sammen med barna sine.

[maria isabell]

helt enig, ligg deg helt flat,viss mødrehjem er det barnevernet vil så gjør det,viss de vill du skal gå fra mannen din så gjør det! hadde gjort alt for å passe på mine barn...er livredd for barnevernet de har gjort så mangen feil,så at barnevernet vil ta fra deg ungen trenger faktisk ikke bety noen ting...du kan være en kjempe flink mamma:) men gå inn på alle avtaler du bare kan for å beholde gullet ditt:) barnevernet har ingen lett jobb og de tar vanskelige avgjørelser..bare så dumt at noen gjør så store feil...har en vennine som vokste opp med uannmeldte besøk fra barnevernet hele sin oppvekst...hun hadde en fantastisk mor og stefar,naboen hadde ringt inn anonym bekymringsmelding...da slet de med bv i mangen år...vennina mi var livredd barnevernet kom på besøk da hun hadde fått baby,ingen er så god mor som henne...har nære bekjentskaper som har blitt fratatt sine barn uten grunn ..osv...barnevernet huff....men de gjør gode ting også da:)

[flopp]

Har du blitt vurdert av en sakkyndig. Foreslå en sakkyndig utredning - altså en psykolog som observerer og samtaler med deg for så å komme med en uttalelse. Den kan selvfølgelig slåbegge veier, men kan være verdt et forsøk hvis det ikke er blitt gjort.

[maria isabell]

skaff deg en advokat og forlang mødrehjem!!!!!!!!!!!!!! da er det jo dem som ikke vil sammarbeide

[alene32 *høygravid*]

Det er en sakskyndig som mener jeg ikke vil klare det og advokat har jeg. sakskyndige snakket jeg med i 2 timer og det var egentlig i forhold til ei datter som nå er et år. bor ikke med faren og det kommer ALDRI til å skje heller. Jeg vil ha en mulighet, men de vil ikke gi meg det. Vurderer sterkt om jeg skal dra til slekt i utlandet.

[M by M]

Jeg hadde skaffet meg advokat NÅ! Om du har dårlig råd, får du fri rettshjelp. Det er riktignok et utlegg på rundt 5000 kr, men det er småpenger når det kommer til barna sine. Hadde også forlangt et møte med barnevernet med en samtale for å få vite hvorfor de vil ta fra deg barnet. En liten anelse har du vel tross alt? Om de mener du er syk; hvorfor? Er vel ingen som stempler hvem som helst for syk og ute av stand til å ta seg av barnet sitt heeelt uten vidre. Se litt inn i saken før du snakker med barnevernet, vær ærlig og kom med tiltak du selv kan gjøre for å bedre situasjonen. Har ingen erfaring med slikt, men tenker nå at jeg hadde gjort noe sånt selv om det var meg det var snakk om.

Hva med barnefar? Er han egnet som far? Ville et samarbeid mellom deg og han bedre situasjonen kanskje? Se på alle muligheter du har og bruk dem!

[maria isabell]

får bare så vondt av deg...advokat,fri rettshjelp....lurt:) få igang et sammarbeid...håper virkelig dette ordner seg:)

[Gjest]

BArnevernet kommer sjeldent for å ta et barn som nyfødt med mindre det er alvorlige årsaker til det.

Dersom dette er hva de har sagt til deg, at de kommer til å frata deg barnet med en gang etter fødsel ville jeg faktisk jobbet med årsaken til at de fratar deg barnet fremfor å motarbeide dem.

[*bubbs*]

I Norge i dag skal man være virkelig alvorlig psykisk syk før barnevernet omlasserer et nyfødt barn. Stort sett tar det alt for lang tid før de griper inn. Om du er vurdert av psykolog/psykiater til å ikke kunne ta vare på et nyfødt barn så antar jeg at du har en del å stri med selv også. Det beste for barnet vil vel være det viktigste for deg som mor, og da er jo det å bli friskere selv det absolutt viktigste du kan bidra med!

 

Har du en personlighetsforstyrrelse så godta intensiv behandling og ikke skulk EN ENESTE time. Ta i mot alle de støttetilbudene som finnes og MØT OPP. Om du er schizofren eller har en lidelse som innebærer psykose så vis at du følger medisineringen med hyppige serumspeil eller gå over til depotinjeksjoner. Det samme gjelder ved bipolaritet.

 

Det finnes så mange tiltak for psykisk syke med barn. Problemet oppstår når foreldrene er så syke at de ikke skjønner sine egne begrensninger eller ikke vil samarbeide med hjelpeapparatet.

[Trulte76]

inne fra 2. trimester jeg men er bare inne å snoker litt..

 

Som de andre sier er litt vanskelig å gi råd siden vi ikke vet hvorfor.

 

Så jeg spør rett ut om du er psykisk sjuk siden de vil ta fra deg barnet.

Har du blitt tatt ifra et bran før, siden de går så drastisk til verk?

Folk kan jo forandre seg å bli bedre mødre til neste barn forde.

 

Er de helt bestemte? om du foreslår full samarbeid med barnevernet om du da kan få beholde det? Eller du kan få ha en prøveperiode med god oppfølging. At du har det en helg i blandt så de ser etterhver hvordan du er som mor.

 

De skal jo ha en veldig god grunn for å ta ifra noen et barn, de gjør ikke det sånn uten videre. Og skulle tru de var hjelpsomme og samarbeidsvillige når mor vil gjøre alt for å bli en bedre mor. Så synes det er litt rart de avslår alt du sier. Men nå vet jeg heller ikke hvorfor de vil ta ungen din hell.

[fusion]

Å være en god mor handler om å la barnets behov gå foran ens egne. Det å innse at en kanskje ikke kan gi barnet det aller beste for en periode og overlate den jobben til noen andre - DET er å være en god mor!

[Gjest]

Trist situasjon.

Vil bare støtte BUBBS innlegg litt tidligere idag. Hennes råd er absolutt verdt å ta på alvor.

Lykke til!

[KarinB]

Dette er nok en kjempemvanskelig situasjon for deg ja. Det finnes jo ike noe værre enn å bli fratatt barnet sitt, og iallefall ikke like etter fødselen. Men jeg må si meg enig med Bubbs her. Godta alt som blir deg foreslått, selv om du kanskje ikke er enig. Det betyr at dusetter barnet foran deg selv og dine egne meninger, og det bør vise barnevernet at du ønsker å få dette til ordentlig! ta all type medisin, og følg det nøye opp som om det var livet det stod om. Ikke slutt med noen form for behandling, uten legens samtykke. Dersom du har e alvorlig sydom kan du jo kanskje forhandle noe med barnevernet også, for å vise dem at du forstår situasjonen men samtidig ønsker å forandre den. Foreslå å beholde baret i noen dager mens du ligger på barsel mot at du går i behandling like etterpå. Barnet ditt trenger en mor som er forutsigbar og til å stole på, så kanskje det kan være OK for deg at noen andre tar seg av barnet inntil du blir frisk. Hør om besøktilbud til babyen din, det bør i mangetilfeller la seg ordne. Jeg anbefaler deg å konsentrere alle dine krefter på å bli frisk fra den sykdommen du har, deretter kan du bruke kreftene dine på å samarbeide med barnevernet om å få tilbake barnet ditt. ta et skritt av gangen. Lykke til og håper du får orden på tingene!