Slutt med dårlig samvittighet jenter! :)

[Januargull-09 + augustspire-11]

Om du velger å bli gravid, tilhører det privatlivet, og ikke arbeidslivet. Vær glad jenter, slutt med dårlig samvittighet overfor jobben og sjefen! Det å få barn er noe de fleste gjør i løpet av karrieren, og i Norge er det godt tilrettelagt for foreldre i arbeidslivet! Det er ingen sykdom å være gravid (selv om du kanskje trenger sykemeldig innimellom). Hvis sjefen blir sur får det bli hans/hennes sak, de kan jo ikke la være å ansette folk i risiko-alder (f.eks all jenter mellom 15 og 45 år eller mannlige samboere/gifte i 20-40 års alder)

 

Nyt livet, ta vare på deg selv og dine nære, og finn deg en jobb og hverdag du trives med!

 

Hilsen nyutdannet jente som søker jobber i uke 7, og IKKE kommer til å si noe før kontrakten er underskrevet, og har GOD samvittighet fordi jeg tar ansvar for økonomien til vår blivende familie.

[blå og rosa+lillebror]

nå sa du akkurat det jeg trengte å høre! tusen takk gruer meg fortsatt til å fortelle sjefen, han er liksom dominerende, og blir tydelig misfornøyd dersom noen er borte fra jobb, noe som er veldig frustrerende. man kan vel ikkenoe for at man er syk!? er tidlig i svangerskapet, men merker at jeg ikke klarer å jobbe som normalt uten å slite meg ut, så skal komme meg til lege. om jeg får sykemelding, så må sjefen vite at det er pga graviditet (eller omstendigheter rundt graviditet:p) ???

[Januargull-09 + augustspire-11]

Du vil sikkert få svar på alt du lurer på hos legen, tror ikke det er nødvendig å oppgi årsak til sykemelding til arbeidsgiver. Lykke til videre i svangerskapet, og ta vare på deg selv!

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Jobben har IKKE krav på å vite hvorfor du er sykemeldt, men de kommer helt sikkert til å spørre... Så da kan det jo være lurt å tenke litt på hva du vil si

 

Lykke til

[Makko med to små gutter]

Som sjefen min sa når jeg snakket med han her en dag, dette er bare en kort kort stund av din arbeidskarriere og forhåpentligvis kommer du til å være hos oss i mange år framover!

 

Ja det er en belastning for arbeidsplassen at man blir syk eller går ut i permisjon, MEN uten dette vil faktisk ikke samfunnet gå rundt....

[Mini LK]

dytter denne litt, sikkert noen flere som trenger en oppmuntring.

[Undrende85]

Vi er jo gravide, ikke syke.

 

Men vi er heller ikke "som vanlig", vi er GRAVIDE!!!!!

 

Sliter med tanken på å ikke jobbe selv, men jeg vet jo godt at for å ta vare på familien min og meg selv er det ike jobbing som er løsningen nå. Før var det å få inn penger til regninger det beste jeg kunne gjøre, nå er det best å passe på ungen i magen

[Anonym bruker]

Takk - dette var gode ord å lese. Uten barn/graviditeter/permisjoner, hadde ikke samfunnet gått rundt nei. Vi føder nå ungene som blir morgendagens skattebetalerere, som igjen gir pensjon til dagens ledere, hehe.

 

Vi gjør en fantastisk jobb:-)

[Januargull-09 + augustspire-11]

Fint å se at andre blir oppmuntret av innlegget og de flotte svarene jeg har fått. Jeg har visst gått i fellen selv.... Begynte i 6-ukers sommerjobb denne uken, og har ikke tenkt over hvor mange vakter/timer jeg har hatt. Jobben er innen omrorg i kommunene, og følgelig tung fysisk, men siden jeg ikke har hatt noen plager de første 3 mnd av svangerskapet, regnet jeg med deg skulle gå fint, jeg er godt trent. Men, etter 6 vakter som resulterte i forferdelige ryggsmerter og gangsperre døgnet rundt, trodde jeg at jeg hadde fått bekkenløsning! Gikk og kjøpte arbeidssko til 1800 kroner, men likevel smerter under arbeid!

 

Men, nå har jeg skjønt tegninga... etter å ha regnet timer, har jeg funnet ut at jeg de siste 6 dagene har arbeidet 51 (!!) timer, inkludert to nattevakter à 10 timer!! Det er jo fullstendig galskap, for i skiftarbeid skal man ikke gå mer enn 35.5 timer per uke. Og dette var etter 1 mnd stillesitting under skriving av masteroppgave. Tror enhver sunn og frisk person, gravid eller ikke, ville fått problemer med en slik drastisk endring av arbeidssituasjon. Så hvis jeg tar det litt mer med ro, håper jeg at ryggplagene går over, og det viser seg at det ikke er symptomgivende bekkenløsning som er årsaken.

 

Så, nå skal jeg søke fritak for nattevakter, og sørge for en arbeidsmengde godt under 35.5 timr per uke. Behøver jo bare å jobbe litt for å tjene opp rettigheter til foreldrepenger, og fra 15 august har jeg uansett ny jobb som er relevant for sivilingeniør-utdanningen min.

 

Så alle kan visst gå i fella, og la samvittigheten overfor jobben telle mer enn egen helse..... Håper andre kan dra nytte av min erfaring!

[Kaimana*prøvernr2*]

dette trengte jeg