Fødselsangst og hjelp

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg er henvist til jordmor på sykehuset pga fødselsangst ( veldig glad for det). Akkurat nå virker det utenkelig med naturlig fødsel for min del og jeg ønsker meg keisersnitt. Lurer på om noen av dere har erfaringer med å bli fulgt opp fra spesialist teamet på sykehuset og blitt så trygge / bearbeidet angsten at dere ikke ønsker KS lenger? Er veldig usikker på hvordan jeg skal håndtere dette og er takknemlig for alle innspill.

[Gjest]

Hei

 

Jeg har vært til jordmorsamtale på sykehuset, og hun jeg går hos er helt super å snakke med. Det hjelper å få ut bekymringene sine, men den første samtalen jeg hadde (var der i nesten 2 timer) førte ikke til at jeg nå ønsker å føde vaginalt. Uansett skal vi jobbe med saken og jeg skal til flere samtaler i håp om at det skal hjelpe meg i "riktig" retning.

 

Før samtalen følte jeg meg helt trengt opp i et hjørne i forhold til at ungen MÅ ut og at jeg var redd jeg skulle tvinges til vaginal fødsel.

 

Sambo og jeg hadde snakket litt på forhånd om at det kunne hjelpe å få innvilget KS, sånn at jeg hadde "sikkerhetsnettet" på plass. Under samtalen nevnte heldigvis sambo dette (jeg turte ikke, for jeg er av typen som ikke er så tøff i trynet og står på krava - særlig ikke når jeg sitter på en fødeavdeling - verdens skumleste sted - med rødsprengte øyne ) Jordmor syntes nok ikke ideen var så dum (i dette tilfellet i alle fall) og fikk tak i vakthavende lege som etter en samtale godkjente KS på stedet. Jordmor var der hele tiden og det var godt, for da slapp jeg å ta hele historein på nytt. Hun hadde ord når jeg var tom...

 

For meg har dette vært en super løsning. Jeg sover om nettene i gjen og føler meg mye klarere i hodet. Man blir jo rett og slett litt dum av å gå rundt og være så engstelig og mangle søvn.

 

Klartenkt eller ikke - jeg tror det blir keisersnitt på meg, men jeg skal virkelig prøve å samarbeide med jordmor i håp om at noe kan snu inne i hodet mitt. Tror dette også påvirket at jeg fikk innvilget KS såpass "lett". Jeg sa ifra at jeg virkelig ØNSKER å overvinne frykten for å føde vaginalt og at jeg var klar for å fortsette å jobbe med saken.

 

Gå til jordmor med åpent sinn (lett å si til noen med fødselsangst ), men si ifra at KS for deg - på dette tidspunktet virker som den eneste løsningen. Og ikke minst: Vær opplyst om hva et keisersnitt innebærer i forhold til fare for komplikasjoner etc. Vet ikke om du kommer så langt med et ønske om keisersnitt hvis de får inntrykk av at du tror det er "piece of cake".

 

Ble litt langt og kanskje ikke så hjelpsomt dette her, men sånn ligger det an for min del. Jeg er 29 uker på vei, forresten? Hvor langt er du?

[Anonym bruker]

Hei,

Tusen, tusen takk for svar! Dette hørtes ut som en veldig bra løsning. Tror det vil være lettere for meg også i det hele tatt tenke tanken på vaginal fødsel dersom jeg vet at KS løsningen er på plass. Kan ikke se en episode av "Jordmødrene" en gang uten å få fullstendig panikk...men dette hjalp virkelig! Jeg viste ikke at det gikk an en gang å få slike løsninger, dette skal jeg virkelig diskutere med jordmor. Jeg er heller ikke en av de som "er tøff" når jeg sitter i en slik situasjon og livredd for å bli tvunget opp i et hjørne.

Jeg skal på Ullevål og snakke med Gaia jordmor og nå gleder jeg meg til å møte. Ser virkelig lyset i tunnellen!

Jeg er uke 29( 30 på BIM) jeg også :-)

[Anonym bruker]

Hei hei. jeg er nå 36 uker på vei, og har gått til jordmorsamtaler grunnet fødselsangst helt fra starten av.

jeg skal føde på Buskerud sentral sykehus.

Første timen jeg hadde hos jordmor, sa hun: jeg vet ikke om du har noen tanker om dette: men ønsker du å føde vaginalt eller ved KS?

Jeg sa at det første som slo meg var KS.

men at ønske egentlig var å kunne overvinne frykten og føde vaginalt.

Hun svarte da. du har god tid til å bestemme deg, trenger ikke ta det valget nå.jeg valgte å ta utgangspunkt i vaginalfødsel først, fordi det var dær min angst lå. den jeg trengte å bearbeide.

Og om jeg har fått bearbeidet den. jeg har ingen tvil nåå...jeg vil føde vaginalt. redslene mine er bearbeidet. på en agstskala fra 0.-10, lå jeg på en sterk 8. nå ligger den på 1. helt sant.det er 4 uker igjen til beregnet termin. jeg gleder meg faktisk, det hadde jeg ikke trodd i min villeste fantasi.hehe.

 

det som har roet meg er at jeg har hatt valget åpent hele veien, ikke blitt presset til hverken det ene eller det andre.

 

Jordmoren er helt utrolig,jeg har hatt omvisning på sykehuset også, roet meg masse av det også.

i har skrevet ønskeliste, sammen med jordmor, som henger ved journalen og svagerskapspapirene mine til og med.hehe.

Alt kan nok ikke følges, men vet jeg vil bli tatt godt i mot når jeg kommer. og at jeg vil få extra oppfølging når jeg kommer dit.

 

Nå bare gleder jeg meg.

venninna mi fødte for 2 uker siden, hadde også fødselsangst.

Hun svarte meg, vær så snill, ikke grue deg, dette var en flott opplevelse. ja det var vondt sa hun, men smerten var ikke slik man kan kjenne smerte ellers, forklarte hun. smerten hjalp henne gjennom fødselen. og det skal sies at hun hadde en rask fødsel, så rask at narkoselegen ikke rakk å sette epidural engang.

Hun er oppegående, energisk, ikke revnet, eller noe.

revning bekymrer jeg meg heller ikke for, siden vi har gjort avtale på akkurat dette med jordmor og sykehuset. og som jordmoren sa. og veninna mi også. jordmor forstår om du vil revne, da kan jordmor hjelpe deg mellom pressingen slik at du slipper det, dessuten ser hun om det vil skje, og gir lokalbedøvelse før det skjer.

 

di har vært helt fenomanale med meg.

tror nok at jordmoren min vil få en blomst etter fødselen, det gjør nok fødeavdelingen også. hehe.

Ønsker deg lykke til. det kommer til å gå så bra, uansett hva du velger vil du bli ivaretatt så godt.

men som sagt, be om å ha valgmulighetene dine åpne. ta til deg info. fra jordmor om begge deler, og ta opp alle dine redsler, ingen ting er dumt, det har jeg selv erfart.

 

Lykke til, og håper du får tid i mellom til å glede deg over det som kommer også.

 

mange klemmer 36 uker på vei...spent, og gleder meg til lillegutt kommer:)