Fødselsangst

[Anonym bruker]

Nå er tredje barn på vei. Men jeg merker at dette kommer til å bli en tøff tid. Har sikkelig angst og e redd hver dag. Har opplevd to spontan aborter. Er nå 7 uker på vei og har allerede fått angst for fødselen. Gruer meg sikkelig. Tror alt kommer til å gå galt. Har nesten lyst til å mase meg til keisersnitt. Noen andre som opplever det slik? Er dette normat?

[lingdao]

Kjære deg for noen vonde følelser du sliter med. Jeg har født ett barn og opplevde fullstendig panikk under pressriene. Nå er det snart tre år siden fødselen og jeg har vært klar en stund, sinnet og panikk følelsen tok meg minst 1,5 år å fordøye. For meg har det hjulpet med masse informasjon. Blitt anbefalt en dansk bok som heter "smertefri fødsel" som gir deg teknikker en skal øve på gjennom svangerskapet. Hun veninnen min er lege og født 4 barn, de tre siste med kunnskap fra den boken og jordmødrene har kommentert å flott fødselen gikk for henne... Selv har jeg lagt merke til en ting som går igjen hos alle (alle jeg har pratet med ) som sier at prssingen var og, nesten behagelig. De har lagt haken mot brystet og fulgt med trykkingen som en ball. Vi er skapt for å kunne ta i mot våre egne barn og da må vi krølle oss sammen så godt vi kan for å rekke ned under armene på babyen. Hva er det du synes er værst? Klarer du å sette ord på hva det er som skremmer deg?

Med vennlig hilsen K.S

[Anonym bruker]

Det er vel ikke angsten for selve fødselen. Men det at jeg er redd for at det skal gå galt. Har hatt to spontan aborter og er nå endelig gravid igjen. Da tror jeg at det kommer til å gå galt ved fødselen.........Rart å begynne å tro på det alt nå... bare panikk følelse. Hadde en fin fødsel første gang. numer to var litt mere dramatisk. Barnet ble tatt med sugekopp og jeg ble klippet opp og sydd etter på. Fikk angst da jeg kjente smertene kom og angret på at jeg hadde valgt dette en gang til.(føde et barn) Jeg hadde ingen form for smertestillende noen av gangen. Ikke lystgass heller fodi sykehuset ikke hadde det. Jeg føler meg bare dum for at jeg tenker slik, men det vr flott at du tok deg tid til å lytte Jeg har jo en stund på meg til å bearbeide.

[lingdao]

Hei igjen

Ja jeg skjønner du har gått gjennom en del som gir deg en grunn til å føle slik du gjør. Men så bra at du prater om det nå med en gang, istede for å sitte alene å gruble på det. Bruk så mange du kan av de nære rundt deg som du vet kan lytt og evt løfte deg litt opp. Styr unna dem som jatter med deg eller avfeier din e følelser. Husker ikke helt akkurat nå alt jeg skrev i den forrige mailen min, men jeg kan på det sterkeste anbefale akupunktur nå mens du går gravid. Jeg er akup. student selv og har lært under studiet hvor viktig det er med mors harmoni i følelses livet under svangerskapet. Angst er noe akup jobber mye med. Men det er viktig å finne en som er medlem av www.nafo.no (finner gokj terapeuter her) og som jobber med gravide. Hadde du fått ettersamtale med jordmoren din etter forrige fødsel? De stiller gjerne opp til samtale når man sliter med angst i forhold til fødselen. Og hvis angsten blir riktig ille og du helst ønsker keisersnitt så mener jeg at det må være bedre for deg og ditt svangerskap at du føler deg rolig og komfertabel frem til ett keisersnitt enn angstfyllt frem til en vaginal fødsel.

 

Mvh KS