Hjelp jeg er gravid igjen!!

[Anonym bruker]

Har to barn, yngstemann er 7 mnd og jeg har akkurat funnet ut at jeg er gravid igjen, sannsynligvis 2 mnd på vei... Det er selvfølgelig min (vår) egen feil, jeg visste jo at man KAN bli gravid selv om man ammer hele døgnet og ikke har fått mensen tilbake og at EN gang er nok. Men likevel, snakk om fulltreffer. Er overhodet ikke klar for en til allerede nå, kanskje ikke i det hele tatt. Hadde aldri trodd at jeg skulle vurdere å ta abort noen gang, men her sitter jeg altså. Synes det er kjempevanskelig og føler på alle måter at det vil være et egoistisk valg. Vi har jo alltids kapasitet til en til, men det medfører at mange planer vi har for de neste årene må endres. Karrierre og sosialt liv de neste årene kan jeg vel se langt etter med to små så tett, det er jo vanskelig nok med de jeg har fra før. Men er det verdt det? Jeg elsker begge barna mine og kommer helt sikkert til å elske en evt ny baby like mye, men akkurat nå er det bare negative følelser. De andre gangene jeg fant ut at jeg var gravid var det lykke og spenning, nå kjenner jeg meg helt kald og klarer ikke å kjenne gravid-følelsen i det hele tatt. Det er bare trist. Kjenner så mange som sliter med å bli gravide, så får nesten dårlig samvittighet for at jeg som tydeligvis er så ekstremt fruktbar ikke er takknemlig for det. Har ikke noen jeg føler jeg kan snakke med om dette nå, så derfor luftes følelsene her inne. Skal til legen om noen dager, så får se om jeg klarer å finne ut hva det blir til. Fint å få høre om andre har vært i samme situasjon.

[Anonym bruker]

personlig ønsker eg med maaaangen barn som er tett i alder:) men har full forståelse for at du syntes dette blir litt "dumt" siden det ikke var planlagt og at de blir så tett i alder...

min erfaring: vart gravid med nr 1 når eg brukte beskyttelse...sjokket var stort,tenkte akkurat som deg,tenk på alle de som sterever med å bli gravid og her sitter eg og har blitt det uten å prøve en gang:)

vart gravid med nr 2 når gullet var 10 mnd...har tøffe svangerskap og det var ikke helt lett de første 3 mnd...hver gang eg skulle skifte bleie på gullet kastet eg opp...klarte ikke løfte henne var så svimmel...mannen min jobbet 15 timers dager og eg hadde mangne eksamener å forberede, pluss minste jenta fikk ikke barnehage plass og vi giftet oss og kjøpte hus innimellom alt dette...selv om en er gravid og har en liten hjemme,har en også andre ting å gjøre enn å passe ungene,så da blir det tøfft til tider.) nå er eg i uke 23 og sliter enda med tøff graviditet...men er veldig lykkelig,føler meg heldig:)

håper du vart litt klokere;) det er veldig tøfft ja og en må være sta,men eg er iallefall glad for min situasjon:)

 

[Juicyfrut]

Hei.

Jeg er vel i samme situasjon som deg,bare det at jeg har en datter på 5 mnd!!

Vi brukte heller ikke prevensjon,og jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre..

Og vi strevde veldig for å få lille jenta vår og jeg har alltid vært motstander av abort!

Velger å ikke være anonym,så du kan sende meg post hvis du skulle ønske.

Alltid godt å ha noen å snakke med som er i samme situasjon..

[Anonym bruker]

Hei, jeg er også kommet i samme situasjon selv om minstejenta ikke er så liten lenge, hun blir 7. Vi har to barn. Jeg er også blitt uventet gravid, det var slettes ikke planlagt. Jeg er midt opp i en jobb-bytte situasjon så det kunne egentlig ikke ha vært mer ubeleilig. I utgangspunktet har ikke jeg heller tenkt på abort før, og selv om vi har kapasitet til å ha flere barn, så er det lov å tenke litt på seg selv.

Jeg skal også til legen å finne ut av situasjonen siden forrige svangerskap endte brått i uke 27 med akutt svangerskapsforgiftning. Og jeg vil ikke så gjerne i samme situasjon igjen.

Det er ikke sikkert at det alltid er det beste å bære frem barnet. Man må vel bare stå for det man velger tror jeg. Det er jo deres valg og ingen har noe med hva dere velger og syns passer best for dere. Slik tenker jeg om vår situasjon. Har forresten ikke fortalt noe til andre i familien. Lykke til med valget.

[Anonym bruker]

Omtrent som å lese om meg det her...

Har 2 stk frå før. eldste blir 3 i juli og yngste er 8 mnd. Var absolutt ikkje planlagt å bli gravid no. Var vår eigen "feil", var litt uforsiktige, (men hoppa av leeeenge før svingen....). Blir visst utruleg lett gravid. Eg hadde heller aldri tenkt at eg nokon gong skulle ta abort. Vi vil ha 3, men ikkje heilt endå. Er slitne, eg er ikkje kommt meg heilt i form etter forrige svangerskap (slit fremdeles med nokre kg), skal snart begynne å jobbe igjen( hadde tenkt å jobbe eit par år, no vil eg jo evt berre såvidt rekke å begynne å jobbe igjen...) og så er ikkje økonomien den beste akkurat no pga at eg berre har ei 50% stilling, så hadde tenkt å få ordna ei større stilling før neste barn...

I tillegg bor vi langt vekk frå familie, og vi slit med å finne barnevakter (blir ikkje akkurat lettare med 3) så vi hadde tenkt å flytte "heim" igjen før nr.3... Ein skal jo ha litt overskudd til å ta seg av ungane og.

Var fælt å ta testen, dei andre gangane har eg jo blitt så glad, og den gangen her fekk eg berre ein ekkel klump i magen...

Blir litt frustrert over sjukehuset her, når eg ringer for å få time til abort, så får eg beskjed om at eg ikkje kan komme før etter veke 6 fordi dei må ta ultralyd, og det er vanskeleg å sjå noko før det. så først er det time til ultralyd og journalskriving, så må ein komme tilbake for alt det andre, så då blir ikkje det før eg er i veke 7. synst det hadde vore lettare om eg hadde fått kommt no i veke 5, då hadde det jo gått an å tenkt på det som ein forsinka mens... men i veke 7 har det jo blitt ein del meir... Forstår ikkje kvifor dei må sjå ting på ultralyden heller, om dei ikkje ser noko ordentleg, så har ein jo ikkje kommt over veke 12 i alle fall! og jo tidlegare jo bedre tenker no eg...