Noen mammaer eller gravide med AD/HD her?

[Anonym bruker]

Jeg er en prøver med ADHD, ikke så hardt angrepet som da jeg var yngre, men jeg har mine perioder.

Av den grunn har jeg ikke gått på medisiner annet enn en prøveperiode som liten. Det virka rett og slett mot sin hensikt.

 

Noen som er gravide eller har vært som kan fortelle meg åssen svangerskapet artet seg?

 

Får dere forsterkede grav.symptomer? Og hvordan ser legene deres på at dere skulle ha barn/skal ha?

 

Og tilslutt, er det noen som har mistet pga at dere har masa for mye? Jeg vet jeg kan være litt sånn masete innimellom, går i et staka kjør..;p

 

Klem fra en ADHD light prøvende:)

 

[Hikken]

Jeg har ADHD, er fyllt opp til randen med disse elskede bokstavene! Har aldri gått på medisiner pga at jeg ikke fikk diagnosen før jeg var 17 (selv om jeg var fullstendig rabiat som liten, type gråt uten stans de første tre årene uten å sove og kastet stoler etter lærere på skolen som 10-åring), og da synes de det var best å la meg prøve uten. Var til ny utredning i fjor høst fordi jeg ønsket å medisineres, ting begynte å bli litt vanskelig, men ble gravid, og da får man ikke medisiner.

 

Tror ikke jeg har hatt flere grav.symptomer enn "vanlige" mennesker, hadde min runde med svangerskapskvalme og alt annet, men ikke noe mer.

 

Noe jeg virkelig har lagt merke til etter at jeg ble gravid er hvor mye mer rolig jeg er! Ting jeg ville stresset meg i hjel for eller blitt rasende over for 7-8 mnd siden tar jeg nå med knusende ro :-)

Vet ikke om det er hormoner eller om det ligger i hodet, men registrerte en helt ny indre ro etter bare et par mnd som gravid.

 

Eneste legen min har sagt om dette er at vi skal følge ekstra godt med på madamen som kommer til sommeren, og er det minste mistanke om ADHD hos henne blir det full utredning og medisinering. Vil jo gjerne at hun skal greie seg litt bedre gjennom skolen enn det jeg gjorde :-)

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg har ikke ADHD, men jobber med det til daglig og har skrevet en stor oppgave om lidelsen.

Det jeg fant ut under innsamling av stoff var at mange damer med ADHD merket en forbedring av symptomene under svangerskapet. Årsaken er økt østrogenproduksjon.

 

Lykke til:-)

[Gjest]

medisiner er noe stort TULL!!!! jeg har en veldig form for ADHD. det jeg gjorde da jeg ble deprimert av å gå på medisiner var å kutte ut sukker..

 

oss med adhd tåler faktisk ikke sukker. vi blir aggresive av det.. så mest mulig ren og økologisk mat. prøve å unngå mest mulig e-stoffer- det funker såååå bra.. bedre enn noen medisin jeg har tatt.. jeg prøvde meg frem med maten selv pga jeg syns ikke jeg fikk noe hjelp fra noen kanter.

 

å jeg blir litt irritert over sånne som har "lest" og studert om oss.. de vet ikke en ting om hva som foregår i kroppen vår..

[Line1981]

Hei!

 

Jeg er en tobarnsmamma med AD\HD, nylig fått diagnosen i en alder av 27... Så jeg visste ikke at jeg hadde det når jeg gikk gravid, men merket ved begge svangerskap at jeg var en helt annen, og bildet mitt av gravide stemte ikke på meg selv! Jeg gikk fra søvnproblemer til å legge meg senest kl.23 hver kveld. Fra ufattelig dårlig matlyst og derfor et dårlig kosthold til å spise sunt og regelmessig. Jeg følte meg rolig,og disse hormonene som jeg og kjæresten min ventet skulle få meg helt urasjonell og urimelig uteble.. jeg var en drøm å være med under svangerskapet, ingen raserianfall og humøret var jevnt! Jeg var med andre ord, totalt motsatt av meg selv når jeg gikk gravid! Hadde jeg kunnet hadde jeg vært evig gravid! Må sies at det gode fortsatte under amming, men når jeg sluttet å amme ble alt som før.. MIn psykiater sier at dette er typisk kvinner med AD\HD, symptomene forsvinner eller reduseres betraktelig under graviditet og amming!

 

Vi ønsker oss en til, men jeg har vært redd pga at det er arvelig og min eldste har 99% AD\HD hun og. Minsten vet vi ikke enda.

Men da sa han at vi kunne få et barn til uten å tvile på det. For hvem er ikke en bedre mor til barn med AD\HD enn en mor som har AD\HD selv!!!!!!!! Jeg forstår datteren min på en måte ingen andre gjør! Så jeg må si meg enig til en viss grad med psykiateren min! "AD\HD ER BRA!!!!! Og litt dårlig!!;)"

[MUFFINSEN]

jeg er 21 år og gravid med førstemann og har ADHD

har blitt mer rolig etter jeg ble gravid , har mine stunder der jeg blir litt depr og stresser med og få alt på stell te småen kommer. men ser ikke på ADHD som et hinder, men må inrømme jeg er litt redd for at det skal bli veldig gale etter fødselen eller at jeg er mer utsatt for fødselerdepr. men jeg tror det skal gå helt fint. bruker ikke midisiner men har lært meg og takle det dorlige dagene og føler på mangen måter at jeg ikke har ADHD lenger. sikkert pga jeg har verdens beste gutt som støtter meg og gjort meg til et bedre meneske.

men over til noe annet : min lege sa til meg at ADHD IKKE er arvelig og så lenge jeg oppførte? meg fint under svanger gikk dette helt fint. stemmer ikke dette? er oxo ekstremt sugen på sukker og godt så spiser mye sjokolade kan dette øke sjangsene? og om barnet mitt får diagnosen finnes det da alternativ behandling? selv bruker jeg eye q fikskeolje som funker utmerket. har prøvd ritalin men det gjor meg dopet og sløv og følte meg tom innvendig , og det vil jeg IKKE utsette barnet vårt for.

[MiLady]

Eh, dere føler dere roligere nå når dere er gravide?? Hæ sier jeg bare.

Hos meg så føler jeg at adhd symptomene er kommet mer frem enn før. Jeg snakker hul i hue på gubben min, jeg snakker til han sovner for å si det mildt. Og når jeg snakker så er det som en foss, tusen ting som skal ordnes på og ikke nok tid, glemmer av hvor jeg har lagt ting, går rundt meg selv til tider og har null tåldmodighet. Glemmer hva blomsterpotte heter, men har bilde foran meg i hode. Ting går rett og slett ikke fort nok for min del

Hadde jeg hatt lappen og masse penger så har jeg vært over alle hauer og kjøpt inn både det eine og det andre, ordnet barnerommet, vasket og styr som bare værst.

 

Så jeg må vel være utenfor normalen med adhd og det å være gravid

[Anonym bruker]

Jeg har ADHD og forsøker å bli gravid. Det bekymrer meg ikke det minste at det er arvelig, for som noen her sa så er det ingen som kan forstå og hjelpe et ADHD barn bedre enn en ADHD mamma. Jeg vet jo hvordan man kan aktivisere barnet, og hva som hjelper best for å roe ned. Medisiner er helt uaktuelt, for ingenting er vel hærligere enn ADHD kreativiteten og livsgleden, og dette tar medisin vekk. Problemet hos oss er at han har astma og allergier og jeg ADHD, og vi er redd for at et barn kan arve BEGGE ting, og at det kan bli en liten utfordring....men vi tar det som det kommer!

 

Jeg husker fra min utredning, da jeg var 21, at jeg fikk vite at gravide med ADHD generelt er roligere og lykkeligere enn andre gravide. De stresser mindre enn gjennomsnittet, og at dette er en god ting. Vanligvis stresser jo folk med ADHD mer enn andre, men under graviditeten blir det helt motsatt. Jeg tror ikke du skal være så redd for å "mase" deg til å miste.

 

Lykke til!

[RockaMamma]

22 år, førstegangs og har ADHD. Jeg har aldri gått på medisiner heller. Det virker som om alle de eldstefødte i vår familie får det, eneste forskjellen mellom meg og dem er at alle de andre er gutter. Deres symptomer vistes bedre enn mine rett og slett:p

Tenkte ikke engang tanken selv før mamma dro meg inn til legen når jeg var 16 år. Da hadde hun fått nok, og ville vite om jeg hadde arvet noe eller om jeg var generelt umulig.

 

Jeg merker at døgnet mitt har snudd seg tilbake til normalen. Jeg elsker nettene, men klokken ti, elleve så er det lalletid enten jeg vil det eller ei. Klokken åtte om morgen er det seneste jeg kan ligge til også, mens før slet jeg med å stå opp før ett når jeg ikke jobbet.

Jeg har dilla på vann, gulrot, kålstuing og salat, noe jeg aldri kunne ha forventet meg.

 

Men jeg merker også at jeg får mer tid til å tenke meg om og slik. I noen tilfeller har jeg kjent at jeg fungerer bedre sosialt, hodet mitt har liksom saknet farten ettertrykkelig!