Trenger råd fra dere

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg føler jeg har "malt meg oppp i et hjørne". Jeg møtte en som ønsket å være anonym donor for meg. Vi snakket sammen over en lengre periode og ble på en måte kjent med hverandre. Vi ble enige og å prøve. Jeg trodde egentlig ikke det ville bli noe fordi jeg har prøvd over flere år med to av mine siste samboere uten å lykkes. Men den satt på første forsøk. Jeg var også på reise i samme syklus og hadde sex med en kjekk gutt/mann ( har ikke hatt onenightstand på 5 år) Jeg er ganske så sikker på at donor som er far til barnet, men har fortalt mine venner at det er mannen i utlandet som er far til barnet ( Han kan jeg ikke få tak i) Nå er jeg bekymret over hva jeg skal si til barnet. Har lyst til å fortelle sannheten, men hva med mine venner? Til de aller fleste sier jeg at det er privat hvem som er barnets far og at jeg er alene men ikke ønsker å snakke om dette. Håper på svar fra dere! Tusen takk

 

[habe]

Hei, skjønner at dette er vanskelig. Men har dette kanskje med at du ikke fullstendig aksepterer eller er komfortabel med det valget du har tatt, dvs bli mor ved en donor? Uansett er du nå gravid (gratulerer så veldig mye!!) med en mann som ikke kommer til å være far. Det du opplever som et stort nå, er jeg sikker på vil virke veldig uviktig etter hvert, i alle fall om du akseptere tingenens tilstand. Du har fattet en gjennomtenkt beslutning om å bli gravid med en donor - og den står du for!! Det er vel bedre å høre for barnet, enn at han ble til ved tilfeldig sex på ferie :-)

Og dessuten, i de aller fleste tilfeller vil sannheten være det beste, både for din samvittighet og for barnet. Jeg tror vennene dine vil forstå at du har tatt en liten hvit en, i alle fall om du forklarer hvordan du føler det.

 

Lykke til!

["charlie"]

all erfaring tilsier at sannheten er det beste!!

 

helt enig med habe. også enig i at det er mye bedre å være ønskebarn enn et uhell!!

 

[Anonym bruker]

Hei!

 

Tusen takk for svar. Jeg aksepteter ikke helt mitt eget valg - det er korrekt. Men greier ikke å ta den runden med venner og endre historien nå. Jeg er over 6 mnd på vei og det blir for mye støy er jeg redd. Sier bare at jeg ikke vil snakke om det og det synes de er greit.

Har snakket med donor på msn i dag og han kan evenetuelt skrive et brev til barnet, som hun kan få når hun er stor - hva synes du om det?

At han tenker på barnet og forteller litt om seg selv, men at han ikke kan møte barnet.

Det er jo lenge til jeg må forklare barnet 100% om alt. kan kankjse si i at mamma har fått et frø og at barnet ikke har noen pappa. Må bare si at det er mamma og barnet og at jeg skal forklare når hun blir stor..

[habe]

Hei igjen.

Det er jo en stund til du skal fortelle barnet ditt om hvordan han eller hun ble til, så du finner sikkert ut av det. Et brev fra donor kan kanskje være en idè. En annen ting, er avtalen med donor skriftlig? Som jurist vil jeg anbefale deg det. I avtalen bør alle forutsetninger for donasjonen fremkomme, herunder f.eks om donor skal være kjent, i tilfelle om barnet skal kunne kontakte ham når han/hun er gammel nok etc etc,

Uansett må det fremgå at begge parter fraskriver seg alle rettigheter og forpliktelser overfor hverandre i forbindelse med fødselen. (det vil f.eks gjelde alle lovbestemte rettigheter far har til samvær etc, og mors rett til bidrag etc).

 

Igjen, lykke til!

[Anonym bruker]

hei Habe,

 

Hvordan er det med deg/ dere - prøver du å få barn er eller er du gravid?

 

Jeg må virke utrolig naiv, men har ingen skriftlig avtale med donor.

Han er en kjekk mann, sporty mann med lederstilling/snmart og vi har en ok kommunikajson. Om han vil kontakte mitt barn og ha noe samvær er det ok for meg. Han er gift og har 3 barn, så tror ikke det vil skje. Han har åpnet seg litt vel mye for meg, så jeg kan lett finne hans egentlige identitet og navn og kreve bidrag om jeg ønsker. Men det blir jo feil!

Han har gjort et større tillitsbrudd ovenfor meg og jeg vurderte om jeg bare skulle kreve barnebidrag og gi blaffen og opplyse hele identiteten til mitt barn, men tenker jo på hans barn også. Så blr nok ikke til det, men vurderte det en liten tid.

 

Snakket med han i går vedrørende brev da og han skulle tenke på saken.

Tenkte han kunne skrive om seg selv og at han tenkte på barnet.

 

 

Veldig fint og få dine synspunkter og absolutt også interessant når du også er jurist.

 

 

[habe]

Hei igjen

jeg er singel, og er litt i tenkeboksen. Men jeg tror nok at jeg kommer til å sette igang ved Stork til høsten om ikke sommeren mot formodning skulle bringe drømmemannen :-)

 

Selv om alt er ok nå, kan mye endre seg i løpet av de neste 20 årene, så jeg vil nok opprettholde mitt råd om å inngå en skriftlig kontrakt med donor. Du må ha klart for deg hva du ønsker fra ham, du sier nå at det er greit om han ønsker kontakt, men er du sikker på det?? Å ha en "nestenfar" eller "kanskjefar", er kanskje verre for barnet (og deg)enn at han er helt upersonlig og fraværende...

For min del ville et uryddig forhold til donor gjøre en situasjon som fra før er litt vanskelig, litt verre..Men det er mine tanker, det er ikke meningen å gjøre deg nervøs. Det kan jo hende at det går fint uten også. Om det er vankelig å gjøre det skriftlig, kan du ho ta disse spm opp med donor muntlig.

 

[callmebecka]

Hei.

 

Jeg er ikke jurist, og har bare et spørsmål. Eller en betraktning.

Er det ikke slik at uavhengig av hvilke avtaler man inngår, være seg skriftlig eller muntlig, så vil donor/barn/mor kunne kreve dna test på et senere tidspunkt for å bevise farsskap? (Hvis noen av partene skulle ønske dette da)

Mener å ha fått opplyst at disse avtalene mest er for å regulere kontakt/avtaler på det private plan, at det kan være et godt hjelpemiddel i en situasjon det finnes liten kjent kunnskap om, men at disse kontraktene ikke på noen måte er juridisk bindende?

 

Ikke at dette nødvendigvis betyr noe, bare om man frykter "innblanding" fra donor på et senere tidspunkt.

 

Ellers lykke til med barn i magen og barn i tankene, det er fantastisk å få barn!!! Og er man bare tydelig og ærlig tror jeg det skal mye til før våre alternative metoder for å få disse barne vil være noen belastning.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg leste også det et sted at voksne parter ikke kan lage slike avtaler, dette på grunn av barns rettigheter. Lest om flere donorer som har fått krav om barnebidrag, selv om de har hatt avtale. Og alle fedre taper på grunn av at man ikke kan gjøre slike avtaler. Men har aldri lest om tilfeller andre veien - at donor krever samvær. Men det har også helt skikkert skjedd. Men sant nok mye som kan skje på 10 -20 år.

 

Lurt av dere å gå for storken. Jeg tenkte også på det, men var ikke tøff nok.

Mitt problem er jo at jeg ikke har vært helt ærlig. Men må finne en løsning slik at jeg er ærlig ovenfor mitt barn.

[habe]

Hei igjen

Jeg må først si at dette ikke er den type jus jeg jobber med, så jeg får ta forbehold om at jeg ikke har full oversikt. Jeg synes imidlertid det høres rart ut at en donor har måttet betale barnebidrag. En ting er at en mor forsøker seg, men iht barneloven og lov om innkreving av underholdsbidrag må farskap fastsettes før bidrag kan kreves.

Det er den som anses som far iht barneloven som har forpliktelser (og rettigheter) overfor barnet. Vanligvis er far den som er gift med moren, den som ved fødselen tar på seg farskapet, eller den som etter DNA test og dom blir utpekt som far. Iht samme lov kan ikke en sædonor dømmes til farskap. Det betyr at en donor ikke er forpliktet til å betale bidrag med mindre han tar på seg farskapet. Og det siste kan kanskje skje i de tilfeller donor vet hvem mor og barn er. Det er mulig det finnes regler om barns rettigheter ved sæddonasjon, uten at jeg kjenner til dette.

 

En avtale mellom mor og donor vil være bindende mellom partene, og bare dersom den strider mot lovbestemmelser kan den settes til side.

 

Mitt poeng var imidlertid at en avtale uansett et en god måte å klargjøre partenes vilkår og forutsetninger. Dette er særlig viktig fordi ved privat sæddonasjon vil ikke reglene i bioteknologiloven vedr. anonymitet etc få anvendelse.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Siden jeg selv er jurist må jeg få lov å komme med innspill. det er ikke anledning til bindende å inngå slike avtaler. man kan godt gjøre det for å rydde opp i forventninger, men den dagen man er uenig og det blir konflikt, er de ikke verdt papiret de er skrevet på. særregelen om sæddonor gjelder hvor menn er donorer for sykehus m.v., ikke slike private avtaler.

 

dette har vært prøvd for retten i sverige for noen år siden, hvor et lesbisk par hadde en slik kontrakt med donor. etter samlivsbrudd ble donoren krevd for og dømt til barnebidrag. det er ingen grunn til å tro at dette ville være annerledes i norge. omvendt ser jeg ingen grunn til at ikke også donoren kan angre seg og kreve samvær. - og foreldrerett for den sakens skyld.

 

du sier at denne donoren har begått tillitsbrudd mot deg. Tenk deg godt om. Det er noen spesielle folk der ute som har noen merkelige interesser ifht. å spre genene sine. Ihvertfall en av dem "forfølger" de aktuelle kvinnene etterpå, har "outet" dem på nett m.v.

 

At man inngår avtale med en venn man kjenner godt - kanskje med sikte på delt foreldreskap er så sin sak. Private avtaler med "tilfeldig forbipasserende" kan være skikkelig skummelt. Ikke bare ifht smitte og arvelige sykdommer. Dette kan potensielt være en mann som du og barnet må dra på resten av livet. Vær forsiktig.

[Anonym bruker]

Hei,

 

Takk for svar sitter også med den samme oppfatelsen vedrørende det juridiske i en slik sak.

 

Er over 6 mnd på vei, så litt sent å tenke seg om:-) Vet at det selvfølglig er risiko ved å avtale slikt privat. Anbefaler også alle andre å henvende seg til Stork eller lignende. Min situasjon er nå ikke slik. Men har vært sammen med / samboere med noen som jeg heller ikke vil dratt på resten av livet, så det er alltid en risiko. Har ingen problemer med han en gang i fremtiden søker kontakt, men han har flere barn selv så antar at det ikke skjer. Har tenkt på det i forkant. Men han vil jo aldri få foreldrerett, men samvær kan han jo få.

 

Ingen fare med at han skal forfølge meg eller annet. Mere enn noen andre menn jeg har møtt. Men anbefaler ikke dette til andre , så er veldig enig med deg.

 

 

Men må inrømme at jeg har hatt tanker om å kreve bidrag og oppgi navn til mitt barn dersom barnet sliter veldig når hun blir eldre. Jeg føler jeg kan gjøre dette på grunn av tilittsbrudd fra donor sin side.

 

He he....kan tenke meg at dette kan skremme donorer som er her inne og leser våre innlegg og tilbyr sine tjenester. Synes ikke dette er et forum for donorer.