Lykkelig, men akk så bekymret

[lilletrollet]

Da er jeg også kommet meg inn her. Har prøvd litt på 1.tri, men har i hovedsak holdt meg til ass.bef, og følte at dette kanskje var litt mer det riktige forumet. Så på ass.bef at det var lite aktivitet her på denne siden, men det kan vi jo gjøre noe med vi som er her nu. Fikk satt inn egg 2.april og er nu 8+0 uker på vei. Er så heldig å ha en nydelig sønn fra før og prøver å slappe litt av i forhold til denne graviditeten. Men det klarer jeg bare ikke. Våkner flere ganger på natta og bare må gå på do for å sjekke at alt er i orden. Sier til meg selv hele tiden at noe er galt og mannen min prøver for harde livet å få meg til å tenke positive tanker. Har jo over hode ingen symptomer på at det skal gå galt. Skal i UI den 13.mai. Gleder meg noe helt vilt til det. Har 5 sa fra tidligere, en datter som ble født i uke 29 som døde etter få minutter og bekymringene ligger som er hard og tung klump i magen. Sønnen vår er veldig opptatt av magen og babyen som han ved en tilfeldighet overhørte at vi snakket om og det er jo så deilig at han er så omtenksom og gleder seg til han blir storebror selv om han er bare tre år. Er kanskje dette som gjør det ekstra vanskelig. Tenker ofte på hvor trist han kommer til å bli dersom det ikke går bra og at det ikke kommer noe baby til jul.

 

Men selvsagt er jeg lykkelig. KJEMPELYKKELIG!!! Måtte bare skrive litt av meg. Det hjelper.

 

Gratulerer til alle dere andre som også har lykkes og kommet over hit.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Gratulerer så mye til deg også :-)

 

Regner med at du får tett oppfølging nå som du endelig er gravid igjen? Får du noen medisiner som skal hjelpe deg å holde på spiren denne gangen da?

 

Skjønner veldig godt at du er redd for at noe skal gå galt. Det er jeg fortsatt selv om jeg nå er 33+5. Jeg har jo "bare" mistet 3 ganger og aldri kommet så langt som nå så er jo overlykkelig for det.

 

Du og din mann får bare være tålmodige og så skal du se at det hjelper litt når dere har vært på UL og sett et bankende hjerte :-)

 

Masse Lykke til!

[lilletrollet]

Tusen takk for svar. Jeg får ikke like mye oppfølging som jeg skulle ønske. På IVF enheten mente de, som sant er, at problemet mitt er ikke å bli gravid, men å få spiren til å bli der. Da synes jeg det er litt rart at jeg ikke er utredet mer for dette og kanskje fått "noe" som skulle hjelpe, selv om jeg ikke vet hva dette "noe" skulle være. Leste på add.bef om babyklister, men siden jeg nu er 8+0 så er det vel litt seint å begynne med dette nu. Trur også at det vil hjelpe litt på med en Ul, og det å passere de magiske 12 ukene vil også hjelpe veldig godt på.

 

Du er jo så godt som i mål nu. Har ei venninne som fikk på fredag. Ho var i uke 32. Alt vel med mor og barn så nu går det veien for deg skal du se! Lykke til og gled deg til fødselen. Det er en fantastisk opplevelse!

[lilletrollet]

Nydelig mage du har forresten!!! Vet du hva det blir?

[Novemberknøttprøverigjen]

Gratulerar med graviditeten! Fantastisk!

Det høyrest ut som du har så mange vonde erfaringar at det er ikkje så overraskande at bekymringane står i kø. Det er vel ikkje så mykje som kan seiast for å "lette på trøkket" i hovudet ditt heller, men det er utruleg flott at du har ein son får før. Han er beviset på at det er mogeleg!

Du har sikkert fått hundrevis av velmeinande råd og eg anar ikkje om du er lei av det, men tenkte eg kunne tipse om akupunktur. Kanskje du har prøvd det? Eg har hatt god effekt av det, både for å kvile tankane, og for å hjelpe kroppen min til å bli gravid. Dessutan er det utruleg behageleg og avslappande (kanskje bortsett frå første gongen), og det høyrest ut som du treng å ta litt vare på deg sjølv no.

Her blir alle fingrar kryssa for at det skal gå bra denne gongen!

[Fablefant✿]

Hei Lilletrollet!

Gratulerer så masse!!!

Jeg fikk satt inn et egg 3. april, og skjønner akkurat hva du mener med bekymringer... Dette er første gang jeg er gravid, så jeg har ikke opplevd å miste, men vi har prøvd lenge uten å bli gravide, så når testen viste "gravid" etter 1. isci forsøk, så hadde jeg problemer med å forstå det... Har ikke gått opp for meg enda tror jeg, noen ganger er jeg superpositiv, og noen ganger faller jeg helt ned i kjelleren. Fredag begynte jeg og spotte, og ble forferdelig lei meg - men lørdag stoppet det og har ikke sett det siden. Skal på UL til torsdag, da er jeg 7+0, og gleder meg veldig til å se et lite hjerte!

 

Jeg krysser fingerene for at spiren stortrives hos oss, og klamrer seg fast til jul!

 

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Takk skal du ha :-)

 

Vi venter ei jente og gleder oss masse. Håper bare det går noen uker til...

 

Er du ikke utredet for habituell (gjentatte) aborter? Det burde du fått synes jeg.

 

Jeg er det og de fant da et antistoff i blodet mitt som gjør at det koagulerer litt mere enn normal. Jeg går derfor på blodfortynnende hele svangerskapet. Jeg fikk i tillegg gå på progrestontilskudd dobbel dose til jeg passerte 12 uker. Det har nå i det minste hjulpet meg...

 

Synes du skulle grine og rase litt jeg så du får det som du vil. Selv var jeg på Ul 4 ganger før jeg passerte 12 uker. Det hjalp meg til å klare å slappe litt av og jeg klarte å nyte tiden litt innimellom.

Blødde selv fom rugedag 10 tom 7+4 så var jo sikker på at alt skulle gå til dundas hele veien, men se på meg nå!

 

Håper så inderlig at denne gangen holder spiren seg på plass lenge og at dere skal få oppleve å bli foreldre igjen :-)

 

Klæm

[lilletrollet]

Hei og takk for gode svar.

Nei, dette har jeg faktisk aldri hørt om. Skal skrive ned dette å ta det opp med legen på kontroll. Har ikke blødd noe denne gangen, ikke vondt i underlivet og ikke nede i ryggen heller. Så hadde det ikke vært for at jeg er så usigelig trøtt og periodevis veldig kvalm så hadde jeg nesten lurt på om jeg er gravid i det hele tatt. Men jeg tar det som et positivt tegn at alt går så greit denne gangen. Krysser alt jeg har for de neste 4 ukene. Da er jeg liksom over det verste.

[Gjest Bjørnen Collargol*gravid*]

Det lover jo godt da :-)

 

Ja nevn dette for legen neste gang. Det er utrolig hvor mye jeg har lest meg til inne på nettet og så har jeg gått til legen og forlangt ;-)

Men det må tydeligvis gjøres på denne måten dersom man skal få den beste hjelpen man kan få!

 

Stå på krava du og sørg for at de sjekker blodet i det minste. Lupus antikoagulant slo positivt ut på meg...