helt på randen av desperasjon

[piha]

Jeg fikk bekkenløsning i uke 7 med min første gutt for 4 år siden. Jeg prøvde absolutt alt (fysio, naperapat, manuell terapi, fysio, vanntrening, akupunktur, massasje) og ingenting hjalp. Jeg gikk på krykker i 6 måneder. Siden har jeg slitt med bekkenet dagelig. Har hatt 4 mislykkede svangerskap bak meg det siste året så dette året har vært ekstremt smertefult.

 

Er nå gravid igjen (jiippiii) i uke 9+3 og kjenner bekkenet ordentlig igjen. Jeg har gått på akupunktur de siste 10 ukene og det har vært vedlig bra, men nå har det sluttet å fungere også. Jeg synes det er så urettferdig at jeg skal bli så dårlig så fort, mens andre spretter rundt med kulemage og er friske og raske. Jeg skal til legen på onsdag og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Jeg vil på en måte bli sykmeldt slik at jeg kan slappe av så mye som mulig og kun bevege meg riktig (og minimere smertene), samtidig som svangerskapet blir så vanvittig langt hvis jeg bare skal gå hjemme. Jeg jobber med salg så det er litt sånn enten er jeg der helt eller så er jeg der ikke. tenkte kanskje 50% sykmelding, men da blir jeg nok bare stressa for å gjøre en 100% jobb på 50% av tiden.

 

jeg føler en desperasjon i kroppen nå og er helt vanvittig fortvilet. Jeg skjønner ikke at det skal være så ille for meg. Det er mye verre nå enn det var i uke 9/10 sist, så jeg er vel på krykker innen juni kanskje.

 

er det noen som har det like ille, og som mentalt har noe positivt å si :-)? Har noen noen gode råd til en snart-på-randen jente?

 

[Anonym bruker]

Ikke lett nei, jeg har vært sm fra uke 7, er nå i uke 31 og bekkenløsningen begrenser mitt sosiale liv så og si totalt.

Så at dette er tøft psykisk er det ingen tvil om.

Men til da det som kan hjelpe....

Og det er ikke lett, men fokuser på ting du kan gjøre noe med, og tenkt på det som kommer i vente. Sistnevnte er kasnkje lettere for emg som er førstegangs... Men det hjelper virkelig på å få hjelp fra familie og det å ha noen rundt seg selv om man helst bare vil ligge alene med sine smerter og sin elendighet!

Finn deg en serie du kan drømme deg bort i eller en bok du kan bli oppslukt av. Ett broderi, en strikking, hekling.

Hva som helst du kan fylle hverdagen med som du kan klare!

Ineternett og data og! TVen kasta jeg vekk i uke 15, da var jeg drittlei, og nå ser jeg kun på om det er noe jeg virkelig vil se på...

Så det å ha noe å psule med du kan mestre, og det å ha flere ting slik at dagene kan vareiere litt har blitt min redning!

Og ikke minst, glem alle krav man har til seg selv, og til det å leve sitt egentlige liv. Nå ruger jeg, og ikke noe annet, og sånn må jeg bare tenke...

 

Lykke til!

Ps: Finn deg gjerne noen å snakke med på internett (msn) som er i samme situasjon, eller som gidder å høre på deg. Gjerne noen du ikke møter til vanlig, eller rett og slett noen her inne fra. Utrolig godt å lette på hjertet og bli hørt, uten at du trenger å ha dårlig samvittighet for å syte og syte!

[Anonym bruker]

Har ikke mye trøstende å komme med, annet enn at det varer ikke evig.... Det bare føles sånn... Skaff deg full sykmelding, belastninger du tar nå kan straffe seg senere og gjøre alt verre. Snakk med legen din om handicap-parkerings-lapp (hva det nå heter) og om muligheten for å få hjemmehjelp? Så slipper du frustrasjonen over å sitte og se på møkkete gulv og skitt.

 

Og jeg maser verre enn en nyfrelst hva-som-helst om disse skoene, men prøv masai-sko! En ny verden åpnet seg for meg med de. Hvis de ikke hjelper deg nå, så er de bra for deg senere likevel.

 

Jeg oppmuntrer meg selv med å tenke på at dette er siste svangerskap for meg, og jeg skal steriliseres og brenne opp mammatøyet etterpå!!!! Skal bli såå herlig!!!!

[piha]

takk for oppmuntring! Jeg er enig med dere. Dette er forøverlig siste graviditet for meg også, så jeg sier til meg selv at jeg ikke skal gjøre dette mer og må kose meg med situasjonen. Jeg har begyntå strikke, og vi går jo inn i en deilig utetid nå, så det er ikke så galt å ikke jobbe akkurat nå i hvert fall (selvom jeg elsker jobben min og alle på jobben). skal til legen i dag (med ultralyd - jippi) og høre hva jeg gjør med helsa, og får sikkert en delevis sykmelding i hvert fall.

 

problemet mitt er at ambisjonsnivået har ikke synket med bekkenproblemene mine, så jeg ønsker å være i full sving hele tiden, mens bekkenet sier nei. Jeg må få synkronisert disse to . Har en litt bedre dag i dag så jeg er ikke på gråten hele tiden (som jeg var da jeg skrev dette innlegget). Men det er jo sånn dagene er, veldig opp og ned.

 

uansett, vi får bare støtte hverandre her inne så godt vi kan.

[LBru]

jeg skulle ønske at jeg kunne hjelpe det - fordi jeg vet jeg kan......Jeg oppfordrer deg til å finne en terapeut (hvilken som helst yrkesgruppe) som kan tape ryggen og bekkenet ditt. Det vil gi deg litt ekstra støtte og smertelindring. Så må du få terapeuten til å lære deg å aktivisere støttemuskulaturen rundt bekken og rygg/mage. Dette hjelper garantert- dukumentert av forskning! Så må du få terapeuten til å massere setemuskler, men bare så hardt/mykt at du fremdeles klarer å slappe av.

Det er mitt opplegg for bekkenløsningsjentene mine - og det hjelper (jeg er manuellterapeut). Det fines håp.

[babynr3(høygravid)]

Lurte bare på om du hadde prøvd kiropraktor. eg gikk selv på krykker men har kastet dem nå etter eg fikk hjelp hos kiropraktor. må gå med små museskritt men så lenge eg klarer å gå selv er eg veldig glad:)

[A1973 har råtne egg :-/]

Ååååh, jeg føler sånn med deg! Vet ikke om jeg kan trøste på noen måte, men du er ihvertfall ikke alene...

 

Jeg prøvde også alt, både før og etter. Nå, først etter 13,5 år, tar jeg sjansen på å bli gravid igjen. (Fyller snart 35, så føler at tiden løper fra meg.) Jeg var fryktelig syk under svangerskapet. Kunne hverken gå, stå eller ligge. Å tape bekkenet gikk ikke fordi jeg er allergisk mot tapen. Bekkenbelte følte jeg bare gjorde alt verre.

 

Jeg ble bedre da jeg ammet, men så kom det tilbake igjen for fullt. Har nå slitt frem og tilbake med bekkenet og har funnet ut at det går opp og ned uansett hva jeg prøver. Har gitt opp å finne noe som hjelper.

 

Nå venter jeg på mensen og begynner å lure på om jeg kanskje kan være gravid, nettopp fordi bekkenet har begynt å gjøre vondt....:-/ Hvis jeg ikke er gravid, men at det bare er eggløsningen som har satt ting i sving (gått på pillen i 13,5 år, så ingen eggløsning før nå), er jeg engstelig for et ev. svangerskap. Min største skrekk er å bli liggende etterpå.

 

Jeg tror kanskje det som frustrerer meg aller mest er at det er så individuelt hva som hjelper. Det som hjelper for meg, trenger slett ikke hjelpe for deg.... Så LBru, jeg synes du er litt vel påståelig når du sier du kan hjelpe alle.... Forresten, hvor i landet holder du til? Kanskje jeg skulle prøve deg? Jeg er nemlig åpen for alt, men er så utrolig lei av å bruke tid og penger på ting som enten gjør meg verre eller gir ingen fremgang.

 

Hmmm... Vet ikke helt om dette var et svar, kanskje mer enda et hjertesukk...

 

Trøsteklem

[Makko med to små gutter]

Gratulere med graviditeten!

 

Først, la legen din gi deg full sykmelding ev. aktiv. Mye bedre at du bruker overskuddet ditt på trening enn på å være på jobb....

 

Jeg fikk plutselig, og sterk bl når jeg var ca halvveis. Jeg greide ikke å lufte bikkja mer enn et par hundre meter før tårene rant. Alt var vondt, sitte, gå og ligge. -Stå kunne jeg bare glemme... Tok meg 5min å gå fra soverommet til do (og vi har ikke noe stor leilighet!).

 

Gikk til naprapat som jeg har hatt VELDIG god erfaring med når det galt ryggen, men uten å bli bedre. Fikk legen til å skrive henvisning til fysio, og kontaktet fysio(mulig hun er manuellterapaut?) som hovedsaklig kun jobber med bekkenproblematikk. Her er det trening, -hver dag som gjelder! -Når hun sa at vi skulle være fornøyde om vi greide å holde statusCo begynte jeg nesten å grine. Hun sa også at hun så og si aldri hadde pasienter lenger som ente opp med krykker... Ingen i gruppa mi gjør det, og veldig mange blir faktisk sprekere etterhvert som tiden går. -Hun har også egne grupper for de som ikke blir bra etter fødsel.

 

Nå har jeg under 10 uker igjen til termin, og kjenner bekkenet mitt et par dager i uka :-) Ryggen er riktignok verre. I dag er har jeg "endel vondt" (ingenting i forholdt til når jeg har vært ille), men har likevel vært ute 40min med bikkja. -Det går ikke fort, tar små steg, men får meg frisk luft og det hjelper på humøret! Men med engang jeg sluntrer unna øvelsene kjenner jeg det med engang (dvs dagen derpå eller så). Det trenger nødvendigvis ikke fungere på deg, men gjør et forsøk iallefall! Det er iallefall bedre enn å bare ligge på sofa'n!

 

Har inntrykk av at fysio'ne bruker mange ulike metoder i håp om å få oss bedre, alle er nok kanskje ikke like effektive...? Det med å tape bekkenet synes umiddelbart ikke hørtes ut som noe videre god idee (samme med disse bekkenbeltene). Som gammel idrettsutdøver har jeg lært at all slik type behandling er en form for brannslukning, ja det kan lindre smerte på kort sikt, og det kan hindre en å skade seg mer (som ikke er tilfelle her, men om du taper en ankel f.eks.), men det kan jo faktisk gjøre selve problemet verre på sikt siden musklaturen rundt skade stedet ikke blir brukt skikkelig.

 

Lykke til, og ikke gi opp!

[ystelade]

Hei!

Prøvd Yoga (for gravide), eller blir det for tøft for deg? Jeg er 100% sykemeldt og i uke 27 pga bekkenløsning. Min erfaring er at variert bevegelse i kombinasjon med avslapping er det beste. Ikke husarbeid. Det ser ut som et reir her til tider, men det er ok. Bevegelse / trening som funker for meg er svømming, yoga og sykling. Hvis jeg ikke gjør noe hver dag blir det ille. Fysio 2 ganger pr uke. Kunne heller tenkt meg å gå til kiropraktor, men det er så dyrt.

 

Lykke til!

 

 

 

[Anonym bruker]

Hei du!

 

Offa, dette hørtes ikke særlig godt ut. Klart det er hjelp å få! Jeg anbefaler kiropraktor, det har virkelig hjulpet meg, og mange av mine venninner. Bor du i Oslo omr. så er det en veldig bra klinikk på Skøyen som heter "Bekken & Barn", kiropraktoren heter Aas Jacobsen. Selv holder jeg til i østfold, og har fått fantastisk god hjelp av "kiropraktorene i Hobøl"

 

For å si det sånn, det var livet før og etter kiropraktor hjelp

 

Lykke til!

[nihan]

Venter barn nr 4 i september. har hatt plager med bekkenet ved alle graviditetene. Kom over dette beltet via en veninne. har prøvd flere typer tidligere men de har ikkje gitt den samme støtten som dette beltet gir. Det har vert helt uunværlig for meg.

 

send meg en pm, så skal eg gi deg all info

 

ps,føler med deg.