da har jeg tatt en test

[Tryne_ nr.3 på vei]

å den var negativ SOM VANLIG. Jeg er knust, jeg hater meg selv, jeg hater kroppen min, jeg hater livet mitt og jeg hater å ha en gammel dames sykdom. Jeg er helt ubrukelig, funker ikke til en dritt. Jeg har det vondt lanngt inn i sjela, og jeg orker seriøst ikke tanken påå dette mer. hvorfor i H........ akkurat meg. Hvorfor søren skulle jeg komme i begynnende overgangsalder allerede før jeg var 20 år, det er jo helt sinnsykt.

 

Tårene berre triller, jeg har ikke mer energi igjen, oker ingenting. hver gang dettte skjer så faller jeg rett ned i bakken igjen, så prøver jeg å komem meg opp, men ikke før jeg klarer det så blir jeg slåttt ned igjen. Begynner å ane hva jeg skal bruke tiden min på de neste 20 årene

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære Tryne.

Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at jeg håper testen er tatt for tidlig.At der likevel er håp for at du skal være gravid.

Jeg synes du er hard i kritikken mot deg selv,samtidig som der trolig er

mange som er eldre enn deg som har fått samme diagnose,og som kanskje ikke har vært så heldig som deg og fått et lite barn før sykdommen tok kontrollen over kroppen deres...

Jeg er oppriktig lei meg for at dette forsøket ser ut til å ikke gi uttelling tryne,men håper du kan klare å klamre deg til gleden over den lille du allerede har satt til verden,og kanskje kan vurdere andre måter for å få flere små inn i familien...

Ta vare på deg selv nå.

 

Klem i fra vilsågjerne.

[Gjest]

Skjønner du er lei deg. Vi får bare håpe at du har tett testen for tidlig.

Trøst deg med gullet du har fra før, det gjør jeg når noe går gærent. Du er jo heldig som har et barn!:-) Jeg sliter selv til tider av disse negative testene, (Har hatt 11 innsettinger) å da tenker jeg på de som kanskje aldri får oppleve å bli mammaer.

Vi er velsignet, tross alt! Som Vilsågjerne sier, det er jo andre alternativer å gi barnet ditt søsken på. Vi har bestemt oss for å adoptere om vi mislykkes på dette forsøket. Håper det kan være et fullverdig alternativ for dere også!

 

Klem

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg har veldig lyst til å adoptere, men det er ett problem i forhold til det også. Vi må vente så leeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeeenge fordi vi er så unge. Vi kan tidligst ha ett barn om 7 år da, å det sliter å tenke på det.

 

jeg er veldig takknemlig for jenten jeg har, har ikke ord for det. men jeg har lært en ting. Å slite med nr.1 og nr.2 er faktisk NESTEN det samme. jeg er heldig som slipper å lure på om jeg noen gang kommer til å bli mamma, for det var grusomt. Men lengselen etetr ett barn til er det like fullt l likevell. Å det som er med å gjøre dette verre er problemet mitt. Hadde jeg vert 22 år og hatt PCO (jeg mener ikek å bagatelisere, berre sette det i perspektiv), så hadde jeg hatt god tid. Men jeg er 22 år og er på vei inn i overgangsalderen. dette alene er slitsom å tenke på.

 

Om jeg ikke skulle få flere barn så er det en ting. Men jeg kommer faktisk 20 år tidligere i overgangsalderen enn normalt. Jeg har noe jeg må leve med hele livet og som vil ha store konsekvenser for meg. Så mitt problem dreier seg ikke bare om det å få barn. Altt dette sammen er det som sliter meg ut.

 

Men takk for at dere gidder å skrive noen trøstens ord og at dere bryr dere

[Gjest]

Jeg forstår at alt dette er vanskelig. Men det er så viktig å ikke la alle problemene overkjøre en. (Jeg vet det i SEG SELV er vanskelig)

Det blir lenge å vente på en adopsjon ser jeg ja. Men det kan jo være med i fratidsplanlegginga selv om? Og i mellomtiden er det mange andre alternativer... Surrogat, donor, fosterbarn....

 

Det kan virke forferdelig håpløst, men jeg tror det er viktig for ens egen del og ha et skikkelig fighter-innstinkt og bare bestemme seg at på den ene eller andre måten!:-) Du virker som ei tøff jente, og tøffe jenter vinner, har jeg lært. Det er bare så synd at enkelte må igjennom mer enn andre:-(

 

Og selv om det er vanskelig å se nå, rett etter en negativ test, kan jeg love deg at ting ser lysere ut snart.

 

Masse klemmer.

[Tryne_ nr.3 på vei]

Adopsjon blir nok i fremtisplanene ja, berre synd at vi må vente så lenge. jeg vet med 100% sikkerhet at vi ville vert like flinke som de som er eldre. Alder forteller så lite om hvor voksen man egentlig er. Men jeg må berre godta at det er slik.

 

Når det gjelder donor så blir ikke det ett alternativ. Vi har litt problemer med tanken på det i forhold til oss, for oss er vel det mer ett etisk problem. Ønsker helle rikek fosterbarn fordi jeg er livredd for å miste de, det hadde jeg ikek orket.

 

Jeg er nok en tøff jente, er vertfall det de sier. Jeg er heller ikek den som gir opp så lett. men denne gangen er det økonomien som stopper, ikke min vilje. klarer vi det ikke på disse forsøkene er det over, vi har rett og slett ikke penger til det. Om vi skuell få penger til de ommange år, så har jeg ikek flere egg da, så det vil være forsent uansett.

 

men takk for at du gidder å trøste, men det føles så håpløst dette. hadde jeg hatt penger så skulel jeg klartt dette, men det er jo litt mer begrenset med en gang uten

[Gjest]

Jeg skjønner. Vi har selv brukt noe jeg vil kalle for en formue på IVF. 200 000 har vi nok kommet opp i. Nå er vi i det offentlige så det går ikke like mye penger der, da.. Det er så utrolig trist at man ikke kan få mer støtte når man er i behandling:-(

 

Når det gjelder trøstebiten, vet jeg at det er umulig. Og jeg vet selv at lengselen ikke er mindre selv om man er så heldig å ha fått barn tidligere.

 

Ang fosterbarn ser jeg bekymringen for å miste de. Og det er synd at dere ser det problematisk å bruke donor. For det hadde jo vært en mulighet. Jeg hadde sperrer for mange ting i starten av prøvingen/ivf, ville helst at vi skulle få til et barn selv. Men nå i dag kunne gjerne barnet kommet fra månen, så man blir litt friere i tankene etterhvert:-)

Iallefall ble jeg det.

 

Håper så veldig at det løser seg for deg!!

[Attekattenoa]

Så trist, Tryne!:-( Hvilken rugedag er du på? Du kan ikke ha testet for tidlig?

Forstår godt de tankene og følelsene du sliter med nå. Eller til en viss grad ihvertfall, jeg kan bare forestille meg hvordan du har det nå.. Føler med deg...Vil ønske deg lykke til gjennom den prosessen du skal gjennom nå, håper du har god støtte i de rundt deg. Trøsteklem fra meg=)

[Tryne_ nr.3 på vei]

jeg er på rugedag 12, noe som tilsvarer dpo 14. de gangene jeg har blitt gravid har jeg alltid fått positiv test på dpo 13, som tilsvarer i går. Så jeg tror liksom ikek det er mulig at den bli rpositiv, ser at de fleste pleier å få positiv test rundt samme dag i de forskjellige graviditetene

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til FLINKE FLINKEKJERRINGA

 

jeg sjønner gått tanke gangen om at barna kunen kommt frra månen osv.... men akkurat det med donor ønsker ikek vi. det betyr ikke at jeg har problemer med at andre gjør det, men at jeg føler at det blir ikek rett for oss. mannen min teker det samme.

 

Og som du sier, det er umulig å trøste, men greit å vite at folk bryr seg. Denne dagen startet virkelig tungt. Skal på veildening i forhold til bacheloroppgaven min nå, håper virkelig ikke hun har mye negativt, for det tåler jeg IKKE i dag

[ArveSølve]

Hei Tryne.

 

Det er trist å lese at du har fått negativ test i dag. Jeg håpet slik for dere. Har lest igjennom det du har skrevet i dette innlegget ditt. Det som slår meg er at det er veldig vanskelig å kunne råde deg eller oppmuntre deg. Jeg har levd nesten 20 år lengre enn deg slik at jeg kanskje ser ting på en annen måte. Du må forholde deg til problemer som det ikke er mangen av oss her inne som må. Det er som du sier at tiden renner i fra deg. Har du snakket med de på hausken?? Jeg tror ikke de har gitt deg opp enda. De er jo tross alt veldig flinke på kvinner som nærmer seg eller er i overgangsalder og som ønsker å bli gravide. Jeg føler veldig sterkt at det kommer til å ordne seg for dere. Både jeg og min mann tenker masse på dere.

Klem Arvesølve

[Brumm]

Kjære deg! Nå ble jeg utrolig lei meg på deres vegne...Jeg skjønner så alt for godt hvordan du har det med tanke på å få et søsken. Du vet selv at du er heldig fordi du har en, men jeg vet det hjelper lite i trøsten..... Er det jeg pleier å få høre når det ikke har gått heller. Selvfølgelig er jeg også utrolig glad jeg har et barn, men sorgen blir like stor når forsøket ikke går. Ønsket er jo så sterkt. Når plutselig håpet og motet blir skylt ned, føler en seg bare sint, sur, lei, ubrukelig, urettferdig behandlet og tom.

At du har vært så uheldig å komme i overgangsalderen så tidlig, er også utrolig urettferdig. Men samtidig positivt at dere har funnet ut det så tidlig, og ikke når du var 30 og det hadde vært forsent. Fåtallet har funnet mannen i sitt liv når en er 18 og så prøver å få barn, så må si du er heldig! Ikke det at det er super uvanlig, for 3 av mine venninner møtte mannen sin når de var 18, og har nå vært sammen i 15år!

 

Men jeg håper ennå at du har testet for tidlig. Du kan ikke sammenlikne med når du vanlighvis tester, i normal syklus. Det må være en grunn til at en får beskjed om å teste på dag 14, og det er ennå 2dager til. Har hørt om fler her inne som har testet neg på dag 14, men pos på dag 16!!! Vi blir så påvirket av hverandre her inne og dermed tester en for tidlig. Så når vi skal tenke positivt, kommer de negative tankene istedet. Det hjelper jo lite..

 

Du har jo ikke begynt å blø, så det er ikke over før det motsatte er bevist. Men jeg skjønner godt frustrasjonen din.

Sender deg mange varme klemmer og håper du har testet for tidlig!!!!!! Det vil ordne seg for dere, og jeg er sikker på at dere kommer frem til en løsning som passer dere!

 

klemmer

[Tryne_ nr.3 på vei]

Til brumm og ArveSølve

 

Tusen takk for at dere faktisk bryr dere. er ikek så mye trøstende ord i en slik situasjon, da er det vertfall godt at noen forstår. Jeg blir helt matt av dette, jeg skulle ønske jeg hadde s mye bedre ti dpå meg, at jeg kunne tenke "jaja, da kan vi prøve igjen neste gang", men jeg har jo snart ikke flere egg. jeg blir super stresset av det:(

 

jeg har ikke snakket med hausken enda. Du Brumm sier at vi skulle teste onsdag, men på mitt papir står det tirsdag. Så jeg har vel berre testet en dag fortidlig. Dersom ikke mensen dukker opp i natt så tester jeg i morgen. Blir den negativ da så ringer jeg å snakker med de. Akkurat nå orker jeg ikke tanken på en ny runde en gang, for det var jo ikke annet enn negative nyheter HELE veien.

 

nei, uff for en dag:( men takk for at dere tenker på oss:(

[Tullemor1 & Gullemitt :-)]

Nei uff da vennen, dette var ikke noe koselig å lese.. jeg som var så sikker på at du lykkes nå.. nå er det viktig å pleie kjærligheten, ta vare på hverandre og kose dere masse med det barnet dere har.. Få samlet deg litt igjen, så er jeg sikker på at du snart er tilbake og klar igjen, du er tøff og dette fikser du, men du må sørge ferdig og ta den tiden du trenger.. Sender deg en STOR TRØSTEKLEM

[Lissi♥♥♥♥]

Nå må du ikke gi opp Tryne, selv om det ikke skulle gå din vei denne gangen. Du har jo vært gravid hele 3 ganger og har fått ett barn. Selv om klimakteriet nærmer seg er det sikkert noen egg på lur enda som kan gi deres barn et etterlengtet søsken. Det er egentlig "bare" spørsmål om hvor lenge/mange ganger dere orker å prøve igjen - en dag sitter en ny spire der.

 

Jeg kjenner en dame som hadde vært gift og prøvd å få barn i over 15 år uten å lykkes. Så gav de opp og var inneforstått med å være barnløse. Da hun var 43 ble hun - mot alle odds - likevel gravid på naturlig måte og fødte et barn som i dag er 10 år og enebarn. Ja, de prøvde ikke på flere barn - de hadde fått mer i gave enn hva de kunne drømme om med dette elskede ene barnet.

 

Du skal se at ved neste prøving blir medisineringen endret på deg slik at det modnes litt flere fine egg, og søskenet kommer!

 

Evt er du gravid likevel. Det var jo en dame på 40+ her inne som var sikker på sin ikke-graviditet etter tidlig negativ test - så sikker at time ved klinikk hausken var bestillt. Få dager senere flyttet hun over til 1. trimester...

 

mvh

[MK73]

Jeg beklager, Tryne, dette var trist! Hadde håpet at det skulle gå rette veien for dere. Hadde jeg kunne skulle jeg ha gitt deg en lang, god klem.

 

Det er viktig å la seg selv sørge også, og tåle at alt er svart i en periode etter et mislykket forsøk. Så er det minst like viktig å prøve å sikre at den perioden ikke blir for lang heller - kanskje du om noen dager kan begynne å se at alt faktisk ikke er svart, slik at du ser mer positivt på tilværelsen igjen og kan glede deg over de du har rundt deg. Jeg håper det ikke tar altfor lenge før du er der, Tryne.

 

Klem.

[Tryne_ nr.3 på vei]

TUSEN TUSEN TAKK ALLE SAMMEN. Hva skulle man gjort uten dere??? jeg er jo berre nødt til å reise meg opp også denne gangen, rart hva man lærer seg å "tåle" på ett vis. jeg må komme meg gjennom den siste 1,5 mnd på skolen, da er vertfall det i boks. men jeg må si at jeg har vanskelig for å se lyst på denne situasjonen, enda jeg virkelig prøver veldig hardt. det har faktisk berre vert negative nyheter hele veien, vet ikke sist en lege sa noe positivt om situasjonen min

[Ann-ch.]

Føler med deg og sender over en stor trøsteklem.

[Gjest]

Trist at du ikke skulle lykkes med dette forsøket, Tryne...

 

Trøsteklem

[barbalala]

Så utrolig leit å høre, Tryne. Jeg føler inderlig med deg. Det er hardt å reise seg igjen etter nok en nedtur, men jeg håper du klarer å glede deg over at du har klart å få ett barn. Hun/han vil være en stor berikelse for deg. Ta vare på deg selv. .

 

Stor trøsteklem fra barbalala

[nr 2 gull i magen-juli 12]

Så utrolig trist for dere!! det var nok ikke dette du så for deg. håper dere tar tiden til hjelp og ser lysere på det om en stund. skjønner dere har det vondt nå! ønsker dere all lykke videre