Fin fødselsopplevelse- førstegangsfødende

[Anonym bruker]

Trodde aldri jeg skulle få oppleve å si at fødsel er en helt utrolig fin og spesiell opplevelse. Jeg har hatt fødselsangst siden jeg fant ut at jeg var gravid. Har gått jevnlig til jordmor for å snakke om hva det er jeg har vært redd for - og det har vært smertene.

 

Men etter flere besøk hos jordmor, svangerskapskurs og besøk på rikshospitalet så klarte jeg å forholde meg tïl fødselen uten¨å være for redd.

 

Det hele startet med kraftige menssmerter (rier, men trodde det var kraftige kynnere). Jeg prøvde å forholde meg rolig og klarte å slappe av mellom de kraftige takene. Så det bar fra senga rett på do hver gang det kom en ri- måtte tisse mye.

 

Da det kom litt blod da jeg tørket meg og det var ca. 15 min mellom riene(jeg tok ikke tiden på hvor lenge de varte) så ringte jeg sykehuset. De ba meg ringe igjen da jeg var 10 min mellom...det var jeg litt over 2 timer senere.

 

De mente jeg kunne vente hjemme litt til, men samboer ble nervøs og jordmor ble overrasket da vi kom på sykehuset og fant ut at det var 5 cm åpning.

 

Nå ble riene kraftigere, jeg ville ha epidural men ikke med engang. Jeg

satt på en kanten av en lenestol og holdt meg fast i armlenene slik at jeg klarte å puste meg gjennom hver enkelt rie. Jeg fikk litt pause i mellom og klare å hente meg litt inn igjen.

 

Jeg prøvde lystgass og den var helt fantastisk....for en følelse når rien slapp og gassen virket....ahhhhhhh......

 

Men så var det opp å stå etter et par timer, og pressriene startet...en helt ny følelse å gå fra å puste seg i gjennom noe til plutselig å skulle holde pusten og presse. Det syntes jeg var en vanskelig overgang.

 

Pressriene varte i ca. 1 time. Denne delen av fødselen var veldig vond. Men naturkreftene i kroppen tar over. Trodde ikke noe på det, men det var det som skjedde i mitt tilfelle.

 

Så ja, fødsel er vondt. Men jeg var veldig heldig og gikk bare 2 dager over termin og fikk en rask fødsel uten at jeg måtte sy så altfor mye. Epiduralen ble det aldri noe av da jeg tenkte oppi alt det vonde...jeg vil ikke at det skal ta lenger tid jeg vil bli ferdig om det gjør aldri så vondt. Så kanskje min utålmodige sjel for engangsskyld hjalp meg?