Da lillegutt ble født, ikke skummel lesning :-)

[Baby i mars 08! :-) Ble april.]

Hei. Endelig har lillegutt kommet og jeg er 4-barnsmamma. Gikk fort også når det først startet...

Ble strippet av gynekolog på tirsdag, 8 dager over termin. Dro hjem uten å kjenne noen ting. Onsdag morgen visste jeg at det var i gang.

(Forrige gang ville legene sende meg hjem fra sykehuset 1,5 t før hun ble født, så det jeg "føler" er som regel riktig. Heldigvis dro jeg ikke hjem den gangen heller) Men jeg tenkte at det skjer ikke enda, for det er ikke vondt. Ikke store forskjellen fra tidligere kynnere heller, men jeg visste at det ville skje nå.

Gikk hele dagen, takene kom med 10 min mellomrom og varte i 30 sek, noe som ikke er effektivt i det hele tatt...Og ikke var det vondt. Mannen og barna kom hjem kl 16, og jeg sa at muligens måtte vi reise over senere (bor på ei øy så vi må ta ferge) Mannen får nesten anfall, han har ingen planer om å være jordfar. :-) Jeg ringte til føden og de ville ha meg over helst for en time siden :-) Jeg sa at jeg kommer senere i kveld, men jordmor ba meg ta neste ferge... Følte da bare for å gå i hi, folk stresset rundt meg, enda jeg sa de kunne ta det med ro...

Kom på sykehuset kl 18, og lå med registrering i en time. Som jeg allerede hadde sagt til dem, så var konklusjonen "ueffektive rier". 1 cm åpning, og de ville legge meg inn på vent, siden de hadde sett over mine fødselsjournaler og visste hvor fort jeg fødte. Kjørte oss en tur og kom tilbake på sykehuset kl 23, fikk tildelt et familierom der pappan kunne sove også.

Lå der og ørtet, pappan var sovnet, og jeg tenkte at nå hadde det da gitt seg litt, kjente ingenting lenger og holdt nesten på å gi opp... Hadde jo lyst til at det skulle skje nå. Plutselig kl 03 kommer jordmor inn (mega-rutinert og mitt store idol for tiden) :-) "Skal sjekke deg jeg" sier hun. Jeg sier at det har dabbet av nå. Hun sjekker, 2 cm åpning. "Jeg tror vi finner ei fødestue" sier hun. Jeg blir helt sjokka, men det er jo stoppet opp sier jeg. "Neida, er ute om ei lita stund denne" sier hun. Så vi vekker pappan, så han, jeg og jordmor tusler på føden. Jeg skjønner ingenting... Jordmor styrer og ordner alt som trengs, jeg ber om at lystgassen settes klar, god erfaring med den. Kjenner ingenting enda, og skjønner ikke hvordan jordmor kan si at denne kommer snart. Enten er hun på rusk eller så har hun gjort dette før. Mest sannsynlig veldig rutinert, for kl 4 går vannet. Hun måler igjen, 4 cm åpning. Ikke noe som kjennes enda... Barnepleier kommer inn med en hjelpepleierelev, spør om hun kan få vise henne rundt her inne. Helt greit for meg, sitter nå bare her jeg...Jeg går litt rundt inne på rommet og er nesten irritert over at jeg ikke kjenner noe.

04.45 kommer den første vonde rien, kjenner den gjennom hele kroppen, og gir meg plutselig et lite flashback på forrige fødsel som varte i 40 min tilsammen, fra 1 cm åpning til hun var ute. Husker hvordan det var....

Får veldig behov for lystgass og legger meg på siden i senga, men en hånd på masken og den andre i pappan sin hånd. Kl 5 måler jordmor igjen, 5 cm åpning. Jeg puster så godt jeg kan inn i masken men nå begynner det å bli skikkelig vondt. Barnepleieren og studenten kommer inn og spør om de kan være med, og jordmor sier at det blir ikke enda, men at hun skal plinge på de når det blir. Da er kl 05.05. Jeg får så sinnsykt vondt akkurat da, og snur meg på ryggen. "Eeehh, bare kom inn likevel dere" sier jordmor, "nå er det visst like før..." Hun sjekker igjen, 10 cm, klar til å komme. Jeg, som er helt borte i lystgass-rus, registrerer ikke lenge noe, og tror jeg holdt på å "miste grepet" akkuret da, for jeg hadde ikke kontroll over pust eller noe. Så ser jeg barnepleieren over meg. "Ikke press" sier hun. Ansiktet hennes var det eneste holdepunktet mitt akkurat da. Tror jeg kunne gjort alt hun hadde sagt :-) Jordmor sier at presser du nå, revner du mye. Jeg puster så rolig jeg kan noen ganger. "Nå kan du presse litt" hører jeg. Jeg presset en halv gang, tror gutten ble mer pustet enn presset ut :-) Han ble født kl 05.11, 10 min etter at det var 5 cm åpning. Det var beinhardt akkurat da det sto på, er ikke noe bra når det går så fort heller. Man mister liksom litt kontrollen....Siden det gikk så fort så greide ikke halebenet mitt å følge med på sakene, så det bristet. Utrolig vondt å sitte enda, men de sa det ville gå over. Og takket være at de stoppet meg fra å presse helt uten kontroll, slapp jeg å revne noe som helst!! Ikke ett eneste sting, helt supert! Gutten var forresten 3730 gram og 52 cm, og verdens nydeligste lille baby :-) Og jeg er utrolig glad dette var sistemann. Synes det er utrolig stort å få føde, men denne gangen frister det ikke til gjentakelse, nei.