Tårene renner for ingenting jo.

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Er så utrolig nærtakende og sårbar for tiden. Orker nesten ikke diskutere med folk lenger, for jeg begynner nesten å grine bare av å være uenig med folk. I dag var det en venninne som nesten satte meg ut av spill. Hun mente at dattera mi på 1 år 8 mnd burde gå i barnehage og kom med masse irriterende argumentasjoner, men jeg har valgt bevisst å være hjemme sammen med henne. Det føltes ut som kritikk, og når jeg kom hjem fra grillturen vi var på så kom tårene. I tillegg så påstod hun hardnakket at siden jeg hadde keisersnitt med første fødsel så måtte jeg ha det denne gangen også, og hun så på meg som jeg ikke visste noen verdens ting. Jeg har jo tross alt vært igjennom det og forhørt meg med lege/jordmor og vet derfor at jeg fint kan gå gjennom en vaginal fødsel denne gangen. Det er jo etter to keisersnitt man må fortsette å ta det hvis man skal ha flere barn. Vi er sykepleiere og gravide begge to, og jeg følte jeg kunne gått i slåsskamp akkurat da. Men jeg bare gråt når jeg kom hjem. Æsj, det er slitsomt å være så sutrete. I morgen er det sikkert bedre, men fy fader det skal jo ikke mye til.

[mam26]

hei er på besøk hær fra september klubben:)

vet hvordan du har d, mange tårer hær også for tia, klarer ikke se nyhetene uten at d kommer nån tårer engang..

når d gjelder d med keisersnitt har du helt rett.

har født de to første barna mine, nr tre er tatt m keisersnitt.

venter nr fire nå. og har fådt beskjed oss både gynokologer, jordmødre og leger at det er ingen problem og føde nr fire vaginalt.

og om barna går i barnehage eller ikke er d kun foreldrene som har nå med.

har minste dattra mi hjemme som var to år i januar, har også fådt noen komentarer avogtil fra venner og kjente om jeg ikke ska ha henne i barnehagen snart. noen mener at hun er altfor stor til og vandre hjemme me meg. jeg ser at jenta stortrives hjemme med meg. og velger og ikke bry meg ka andre måtte mene. så kan di velge overfor sine egne barn:) jeg for min del mener at d ikke er riktig og sette barna i b.hage fra di er7,8 mnd gammel, men gidder ikke gå og klage til foreldre som gjør det.

[mmagdalena]

Kjenner det er en kortere vei til tårene jeg også =). Men jeg må si at på akkurat det diskusjonstemaet dere hadde, synes jeg du har all grunn til å bli opprørt. Synes det er utrolig trist at vi har gått fra at alle mødre skulle være hjemme med barna for bare 20 år siden, til at alle nå "MÅ" gå i barnehage. Hvor er valgfriheten? Barn er forskjellige, foreldre er forskjellige, og stedene man bor på er ulike. Alt dette har noe å si for valget man tar, og jeg synes det må være rom for å ønske å være hjemme med barna.

Kan det noen ganger dreie seg om sjalusi? Kanskje de verste kritikerne selv kunne ønske de kunne være mer hjemme med barna, og selv har et snev av dårlig samvittighet for å sende dem i barnehage fra tidlig om morgenen til sent på kvelden...

Vel, uansett: Du har all min støtte i et sikkert grundig gjennomtenkt valg til beste for barnet ditt!

[♥Koseklumpen-3 barnsmor♥]

Takk for svar! Akkurat slik dere sier føler jeg det også. Og jeg føler jeg er flink som tar henne med ut hver dag og vi leker, går på biblioteket, går i skogen, synger og koser hele dagen. Hun får søvn og riktig mat og er en smilende og førnøyd liten frøken. Dessuten har hun kjempefin motorisk utvikling og kan prate flere ord. Planen er å ta henne med på turn/dans og åpen barnehage til høsten. Alt dette vet ikke disse som kritiserer meg for å velge bort barnehage. Jeg tror som du sier mmagdalena at kanskje det er et snev av misunnelse. Jeg vet ikke...Jeg følte meg i alle fall som den late moren som ikke visste det beste for barnet sitt, og det hjelper ikke stort når hormonene bruser rundt i kroppen. Nå kommer jeg i alle fall ikke til å diskutere mer med henne i all fall.

 

Man er jo ekstra sårbar i denne tiden, og i tillegg hadde jeg solgt barnevogna jeg fikk til førstefødte i går. Jeg synes det var så trist å se andre ta den med seg. Det var jo vogna hun hadde fått av mormor og morfar, og jeg husker hvor stolte vi var av den. Nå må vi ha oss søskevogn og vi hadde ikke råd og plass til beholde den andre. Snakker om å være følelsesladd for tiden.