Jeg er 20 år og gravid,samb er 14 år eldre enn meg-vi har vert sammen 2 år,jeg er 8 uker på vei

[Anonym bruker]

samb har en dattter fra tidligere forhold,hun er 7 år gammel og har ganske utpregende psykiske problemer.

Samb er arbeidsløs og har vert det siden 2004,ser ikke ut som han kommer seg i jobb med det første,dessuten har han en gjeld på 600 000,og har ingen verdier i form av verken bolig eller bil.

Samboer ønsker at jeg skal ta abort,han er ikke klar for et barn nå,og det er egentlig ikke jeg heller.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,jeg har opplevd en spontanabort tidligere og det var helt grusomt.

Jeg har ikke følelser for samboer lengre og har ikke hatt det på lenge, jeg har blitt hos han mye fordi jeg har knyttet meg til datteren hans.

Samboer er ingen god kjæreste,gjør aldri noe for å gjøre meg glad,bidrar ingenting med felles gjøremål hjemme og er ikke av den typen jeg vil skal være far til mine barn,han har ingen av verdiene jeg ser etter,er ikke ansvarsfull,egoistisk og LAT.

Jeg blir nesten kvalm.

HVA I ALLE DAGER SKAL JEG GJØRE?

jeg ser for meg at abort er noe heelt grusomt! og jeg vil føle jeg dreper mitt eget barn...

noen som har råd?

[Anonym bruker]

En abort er ikke verre enn hva man skal ha det til selv. Du skriver jo ganske klart at det ikke er noen framtid mlm deg og faren, så hvorfor vil du da egentlig beholde det? Et barn fortjener 2 foreldre. Hvis faren bryr seg så lite om deg som du skriver, så er det vanskelig for meg å skjønne hvorfor du i det hele tatt er gravid.. Ja dette er ganske hard kritikk, men du er bare 20 år, hele livet ditt ligger foran deg.. Ikke kast det bort på en mann som ikke bryr seg. Dette er da min mening, og hadde det vært meg, så hadde jeg tatt abort.

[Anonym bruker]

jeg hadde flyttet ut først av alt. du kommer til å klare deg helt fint alene. og det er mange som alene med små barn. det kommer til å gå kjempe fint..

 

når du er usikker så ville eg aldri tatt abort

[maria isabell]

ville flyttet for meg selv,mannen din hørest ikke snill ut...du kunne finne en løsning slik at du fikk beholde kontakten med datteren...viss du beholder klarer du deg helt fint,men abort er fårståelig også..tenk en stund,men kom deg vekk fra den tosken:) lykke til:)

[Anonym bruker]

Hadde jeg vært i samme situasjon tror jeg nok jeg ville valgt abort. Samboeren din er ikke pappa-materiell og selv om du skulle velge å beholde og flytte, så betyr jo ikke dette at du blir kvitt ham. Tvert imot!

[Anonym bruker]

Jeg ville nok heller kvittet meg med samboeren...

[Anonym bruker]

Du greier deg godt som alenemor også visst det er følelsene for han som plager deg.

Du må ikke ta abort uten du vil det 100% selv

[Anonym bruker]

Tror også at du kommer til å klare deg fin som alenemor. Oppsøk Amathea for en samtale, de er vant med jenter i den situasjonen du er i. Har selv snakket med dem, og de er kjempe hjelpsomme.

 

Mitt råd er: Hvis du er usikker - ikke velg abort!

[my babyboy - Har født!!! :)]

helt enig med de andre her. jeg er 22 og var sammen med en som var 14 år eldre enn meg. ble gravid, og han sa jeg måtte velge mellom han eller barnet. jeg valgte barnet, og angrer absolutt ikke. skal ha baby i november, og gleder meg masse - og det gjør barnefar også ønsker deg lykke til. du klarer deg kjempe fint alene.

[ToAvHvertSlag:)]

Er så enig med flere her! Hvis du er usikker... Ikke ta abort. Og den fyren trenger du jo ikke å høre på! Nei, flytt ut og få ungen;) Det blir jo halvsøsken til datteren og da blir det jo litt enklere å holde kontakten.

Ring Amathea, og for all del ikke hør på typen din, som du allikevel ikke har følelser for lenger...

[Anonym bruker]

jeg var også i en situasjon nylig hvor jeg var gravid med en jeg ikke kunne tenke meg som barnefar, og med gode grunner til det. Jeg veide mye for og imot, men endte opp med å ta abort. Det angrer jeg på nå.. tenker på den lille hver eneste dag. Det er veldig vondt. Mitt råd er ikke ta abort hvis du er usikker. De er så perfekte og levende allerede nå (8 uker) mitt syn på det hvertfall, ikke meningen å gjøre det vanskelig for deg, men ikke gjør det hvis du er usikker og har følelser for den lille..

 

lykke til hvertfall

 

klem

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke dette rådet med at man ikke skal ta abort med mindre mann er 100% sikker. Burde det heller ikke være slik at man ikke får barn med mindre man er 100% sikker? Ja, men kan tenke på aborten hver dag, og det kan være en stor psykisk belastning, men da har man i alle fall ikke ansvar for et lite menneske. For akkurat det bør man jo være 100% klar for. Folk sier at man ikke kan angre på det å få barn, men det kan man faktisk, det er bare tabu å snakke om det. Ta deg en tur innpå alenemordebatten på dib for å lese om hvordan det er å være alene med et barn. Det er ikke barebare. Men siden du allerede har følelser for det som er inni deg så kommer du nok til å beholde, så gjør det enkelt og flytt ut før du får barn, og sørg for at du har godt nettverk rundt deg.

[Rampegutt08+Bøllefrø12]

Hei. Var ingen grei situasjon du hadde komt oppi:( Ville ikke ha vært sammen med denne mannen hvis jeg var deg. Hvis du har så og si null følelser for ham så er det bare en avhengighet å bli hos ham. Spontan-abort er noe helt annet. Man er forberedt på å gå svangerskapet ut og få et barn utav dette, mens tar du en selvbestemt abort fordi det ikke skulle passe med et barn der og da osv. så er det noe helt annet.

 

I din situasjon hadde det enkleste sikkert vært en abort, men du må ta hensyn til dine egne følelser også. Det er nok ikke bare bare å skulle bli alene med et barn siden du ikke liker din egen kjæreste. Men dette er noe du bestemmer selv, husk det.

[ToAvHvertSlag:)]

Å, jeg blir så innmari sint når folk sier at det er det enkleste om du ar abort....... Da koker det over hos meg altså.. Det er absolutt ikke det enkleste, og det å leve med det resten av livet er langt ifra enkelt!!!! Det som de fleste ikke tenker på at du ikke trenger å angre med en gang.... Men det er utrolig mange som får seinreaksjoner...

JEg råder deg kjære hi, å ikke høre på en sjel som skriver inn her, men ring Amathea... Vi kjenner deg ikke, og kan ikke snakke med deg face to face. Det blir på en måte urettferdig både ovenfor deg å barnet du bærer på. Du kjenner ikke oss som skriver inn....

La valget være basert på at du har snakket ut med lege, jordmor, Amathea og ikke minst grundig gransking i deg selv... Og ikke en gjeng tastaturberter som ikke vet hvem du er...

Legg deg ned på sofaen for deg selv og tenk på deg selv, snakk med deg selv og med babyen i magen.... Det har jeg gjort selv, og er faktisk veldig spennende.

 

Ja, nå kom jeg med en haug med råd selv, og jeg som nettopp har skrevet at du ikke bør søke råd på en slik plass.

 

Lykke til!!!!!

 

[Miss Misantrop]

Hei, mange som ender opp som alene modre for eller siden. Enten barnet ble laget i ekteskap eller med one night stand. Du vet best om du vil ha dette barnet. Det at folk skriver at det er saa toft aa vaere alenemor fordi det har de lest paa bim, dim, bam eller sam er jo helt latterlig. Du vet hvordan ressurser du har. Ingen andre. Mangler ikke paa eksempler av ekteskap som har gaatt i knas enten under graviditeten eller rett etterpaa heller. Lykke til uansett hvilket valg du tar. Baade naar det gjelder barnet og naar det gjelder mannen.

[Anonym bruker]

Hei alle sammen:) og takk for alle inlegg.

Jeg bestemte meg for å beholde barnet,er nå 13 uker på vei,og allerede vert på 2 svangerskapskontroller og har fått hørt hjertelyden til den lille,jeg er så sikker på valget jeg tok,og gleder meg til å bli mamma! Jeg tror ikke på at det finnes et"perfekt" øyeblikk å få barn på,ting kan endre seg såå fort.

Lykke til med valgene deres alle sammen! stor gravidklem fra meg

[Mamma`n til Trym]

Så bra Masse lykke til videre!!!

[Anonym bruker]

behold barnet og ikke bry deg om han da...du greier deg nok fint selv...får tenke deggodt om,men abort tror jeg du virkelig vil angre på!!!!

var med barn med en jeg ikke var sammen med lenger.var 19 og nei takk,skulle ikke ta noe abort jeg nei uansett hva....nå har jeg den skjønneste og geieste prinsessa på denne jord!!!!!!!!!!

 

[Anonym bruker]

Hvordan ser du på det å være alenemor? Om du virkelig har lyst på dette barnet, kan du jo ha det alene?

 

Jeg har selv tatt abort, og tenkte det samme som deg.. tenkte på at jeg drepte barnet mitt.. men jeg har ikke angret en dag fordi jeg vet at det var det beste for både meg, faren (som ikke var kjæresten min) og barnet..

følelsene om at jeg var egoistisk og drepte barnet mitt, forsvant da jeg bestemte meg for å utføre en abort..

 

Ikke ta abort fordi han vil det.. si heller fuck off, du får ikke ha noe med dette barnet å gjøre, men jeg skal ha det!

 

Lykke til hvertfall.. Håper det ordner seg..

Og uansett hva du velger, tror jeg du hadde hatt godt av å ikke være sammen med barnefar, slik du beskriver det..

[Anonym bruker]

Nå ser jeg at du har valgt å beholde barnet:)

Gratulerer så mye:D Lykke til!

[mossemamma]

Kjempetøft av deg å beholde barnet!

Skal feire med et glass tab extra!!

Det er utrolig hva man klarer når man først er i situasjonen :-)

*klemme på* og lykke til!!

[Mamma, Jonathan & vesla <3]

ikke ta abort med mindre du er 100% sikker på at det er det du vil!

 

Økonomien ville jeg ikke brukt som argument i alle fall. Man får såpass mye støtte i dette landet at man klarer seg greit uansett om du holder sammen med kjæresten din eller om du velger å flytte for deg selv.(noe som kan høres ut som det beste valget ditt for øyeblikket)

 

Og hvis det er noen trøst så er det sjelden man føler seg helt klar for å få barn! Jeg gjorde i alle fall ikke det i det hele tatt og var heelt sikker på at abort var den eneste løsningen. Nå er jeg 32 uker på vei og priser meg lykkelig for at tilfeldighetene ville det annerledes

 

[Anonym bruker]

dersom du ser litt lengre opp, kan du lese at hun har valgt å beholde barnet...dette er en gammel tråd....

[bettansol]

Hei ! har lest disse innleggene nå,gratulerer så hjertelig mye å lykke til:-) er veldig glad for at du valgte å beholde babyen din:-) nå er jeg kraftig abort motstander,men for all del jeg kapper ikke hode av folk som gjør det...har et par venner som har gjort det å jeg vet bare hvor de angrer,det grøsser nedover ryggen min bare med tanken,jeg har selv 2 barn og venter nå nr 3 og når jeg tenker på hvor livredd jeg er for og miste denne lille spiren min,skjønner jeg ikke at noen tar de bort frivelig..Men det er min mening og alle må jo få mene sitt:-)